Mellom rasjonalitet og fascinasjon. Forstvesenets forestillinger om skog i den offentlige forvaltningen.

Abstract

Utover 1800-tallet ble stadig mer av de offentlige skogene utarmet som følge av økende folketall og økonomisk spekulasjon. Dette dannet opptakten til etableringen av det norske forstvesen i 1860. Artikkelen handler om forholdet mellom statens ønske om rasjonell og målrettet forvaltning, basert på vitenskapelig nøyaktighet, og forstmenns beundring og fascinasjon av den gamle skogen. Fra 1800-tallet var romantiserende holdninger til naturen utbredt blant intellektuelle og kunstnere, og de første forstmenn, J. B. Barth og P. C. Asbjørnsen, lot seg påvirke. Skogen ble en kilde til inspirasjon og rekreasjon. Dualismen mellom rasjonalitet og fascinasjon holdt seg inn i mellomkrigstida, hvor en ny generasjon forstmenn lot seg henføre av de gamle skogene, som stadig skrumpet. Det ble viktig å dokumentere verdifulle skoger og fra begynnelsen av 1900-tallet gikk forstmenn i spissen for statlig vern av skog, influert fra tysk og amerikansk hold. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det nasjonalistiske aspektet viktig og naturvern ble brukt symbolsk for å bygge den unge nasjonens identitet. På den måten blir skogvern også å forstå som kulturelt begrunnet og ikke utelukkende av hensyn til naturen.

In the 1800s, the public forests were depleted as a result of increasing population and economic investments. This was a prelude to establish the Norwegian State Forest Department in 1860. The article is about the relationship between state desired rational and purposeful management, based on scientific accuracy, and state foresters admiration of the ancient forests. From the 1800s romanticizing attitudes to nature was prevalent among intellectuals and artists, and the first foresters, JB Barth and PC Asbjørnsen, let themselves affect. The forest became a source of inspiration and recreation. The dualism between rationality and fascination held sway in the interwar period. It was important to document valuable forests and by the early 1900s foresters spearheaded state forest protection, inspired by German and American ideas. After the union with Sweden, the nationalism aspect was emphasized and conservation was used symbolically to build the young nation's identity. In this way, forest conservation is also understood culturally and not exclusively for the sake of nature.