Sum of freshwater habitat degradation as a major driver for collapsing seatrout (Salmo trutta L.) stocks in regions of Norway? – A case-study from Central Norway

Abstract

Habitatdegradering av små vassdrag som drivkraft for kollaps i sjøørretbestander i Norge? – Eksempelstudie fra midt-norske sjøørretvassdrag. Bestander av sjøørret i Norge viser langvarig nedgang, og det observeres mer eller mindre sammenbrudd i bestander for noen kystområ-der og i regioner av landet. Økt dødelighet i marin fase av livssyklusen hos sjøørret har blitt fremhevet som hovedårsak til utviklingen. Årsakene til bestandsnedgangen synes imidler-tid vesentlig mer sammensatt. Nedgangen kan ha startet for flere tiår siden, men manglende betsandsdata og endringsblindhet kan ha kamu-flert utviklingen. En gradvis forringelse av sjøørretens produksjonsområder, spesielt etter andre verdenskrig og fram til i dag, har gitt et redusert produksjonspotensial i mange mindre vassdrag. Samlet sett kan kritiske grenser for å produsere levedyktige sjøørretbestander nå være nådd. Dette forsterkes av lavere sjøover-levelse i tillegg. I denne studien foreslår vi enkle metoder for å kvantifisere endringer i areal og produksjonskapasitet for små sjøørretvassdrag ved å bruke Trondheim kommune, Midt-Norge, som en case-studie. Fra å ha en tilgjengelig vass-dragslengde for sjøørreten på nesten 57 km i 37 bekker og små elver, med et vanndekt areal på mer enn 187 000 m², gjenstår kun 17 km og rundt 59 000 m² i dag. Dette gir et lengde- og arealtap på ca. 70%. Redusert vann- og habitat-kvalitet i de gjenværende vassdragstrekningene fører til ytterligere tap, fra 70% til ca. 90%. Årsaken er gradvis økende samlet menneskelig belastning. Situasjonen synes lik for andre kystområder i regionen og i Norge fra midt- Norge og sørover. Vi konkluderer med at den gradvise, vedvarende nedgangen i gode gyte- og oppvekstområder for sjøørret i små vassdrag samlet sett kan bidra vesentlig i det observerte sammenbruddet av sjøørretbestander i noen regioner i Norge. En eventuell økt dødelighet i den marine fasen forsterker dette, og gir det o bserverte sammenbruddet hos enkelte sjø-ørretbestander i dag. Samtidig med fortsattfokus på utfordringer med sjøoverlevelse, må det gjøres betydelig større restaureringsinnsats i norske vassdrag enn i dag for å snu utviklingen. Det er umiddelbart behov for omfattende, storskala restaureringer av små og store vass-drag, og vesentlig økt fokus på bedre forvaltning og vern av de få lite berørte og gjenværende sjøørretvassdragene. Vår tilnærming kan bidra til å etablere økt kunnskap om den faktiske r eferansetilstanden for små sjøørretvassdrag. Videre bidrar metodene til gode prioriteringer av restaureringstiltak for aktuelle vassdrag. Samlet sett vil dette være avgjørende for å snu den negative utviklingen sjøørretbestandene, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og kan bidra til at sjøørreten igjen kan oppnå livskraftige bestandsnivåer.