Faggrunnlag for lokal forvaltningsplan for grågås i Stavanger kommune

Abstract

Follestad, A. & Hauge, K.-O. 2025. Faggrunnlag for lokal forvaltningsplan for grågås i Stavanger kommune. NINA Rapport 2592. Norsk institutt for naturforskning. Hekkebestanden av grågås har økt i Rogaland de siste tiårene, noe som har bidratt til store lokale utfordringer med hvordan grågåsa skal forvaltes ut fra de til dels store beiteskadene de kan forårsake på dyrket mark. Dette medfører mange klager fra bøndene, med spørsmål om hvilke tiltak de kan iverksette for å begrense skadene. Registreringer av hekkende grågås viser at hekkbestanden i Rogaland var på et svært lavt nivå etter krigen. Den var i flere områder også i fare for å bli utryddet. Etter dette har hekkebestanden økt betydelig, uten at en i dag har et godt bestandsestimat. Det synes likevel klart at noen lokale hekkebestander i dag er så store at de utgjør et betydelig beiteskadeproblem for landbruket. Nye opplysninger om spredning og forekomst av oter i Boknafjordbassenget, indikerer at predasjon fra oter kan ha en stor lokal effekt på hekkebestanden av grågås. Dette bør følges opp ettersom det kan medføre endringer i bestanden av grågås på kort eller lengre sikt, både i størrelse og utbredelse, noe som kan få betydning for forvaltningsplanen. Resultater fra både Rogaland og andre steder i landet viser at grågåsa i stor grad har endret sin årsrytme med 4-5 uker. Den kan starte eggleggingen så tidlig som første uka av mars. De fleste legger imidlertid egg fra ca. 20. mars til ca. 10. april. Dette er likevel så tidlig at mange kan starte trekket sørover i siste halvdel av juli eller tidlig i august. Mange av de lokale gjessene har dermed trukket vekk fra Rogaland før ordinære jakttidsstart, som for gjeldende jakttidsperiode er 10. august. Så store endringer i årsrytmen gir flere forvaltningsmessige utfordringer. Det finnes en rekke områderegulerende tiltak som kan gi færre gjess som beiter på dyrket mark. Skremmemetoder vil alene sjelden ha en effekt ut over en dag eller to, dersom de ikke varieres eller kombineres. Det er også viktig at skremming skjer i henhold til en plan, slik at man ikke bare flytter problemet, eller skremmer dem vekk også fra områder der de ikke gjør vesentlig skade. Det mest effektive tiltaket kan flere steder være å sette av friområder i jordbruket der gjessene kan beite uten å bli jaget. Utfordringen i en forvaltningsplan kan være å finne slike områder, og løsninger på hvordan skader i slike områder kan kompenseres. En mulig løsning kan være at bønder som slipper unna skader på sine avlinger, kan kompensere de som lar gjessene beite på sine områder. Ulike bestandsregulerende tiltak er tidligere benyttet i Rogaland, inkludert tidlig jaktstart, uttak av skadegjørende individer (såkalt skadefelling) og eggsanking. Effekten av slike tiltak kan være gode, men det er sjeldent blitt lagt opp til undersøkelser for å måle effekten på lokale hekkebestander i Norge. Det tidlige høsttrekket i Rogaland gjør det nødvendig med tidlig jaktstart om forvaltningen av lokale bestander skal baseres på jakt. Jakt kan imidlertid ha begrenset effekt dersom en ønsker å redusere lokale hekkebestander for å få færre gjess inn på dyrket mark etter hekke- og myteperiodene, særlig om den gjennomføres slik at den utløser et tidlig trekk sørover. Man bør derfor vurdere hvordan det lokalt kan legges til rette for en god organisering. Skadefelling er benyttet i flere områder. Dette skal først og fremst gjøres for å skremme gjess vekk fra dyrket mark, etter at andre tiltak er prøvd. I noen kommuner er det likevel gitt skadefellingstillatelser med sikte på en lokal reduksjon i den lokale hekkebestanden. Koordinert innsamling av egg kan være et effektivt tiltak der det er mange reir på lokaliteter hvor reirene er lette å finne. En forvaltningsplan bør ha et godt grunnlag i form av kart som viser hvor gjessene oppholder seg til ulike tider av året og hvor skadeproblemene oppstår. Da kan en planlegge hvor og når ulike tiltak kan iverksettes. Som en del av dette bør lokale hekkebestander kartlegges og overvåkes for å kunne dokumentere mulige effekter av tiltakene som settes inn.