Metodeutvikling for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Abstract

Barton, D.N., Clappe, S., Gundersen, V., Hansen, J.E., Korkou, M., Rød, J.K. & Venter, Z.S. 2025. Metodeutvikling for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. NINA Rapport 2539. Norsk institutt for naturforskning Denne rapporten evaluerer arbeidet som kommuner har gjennomført for kartlegging og verdsetting av sine friluftslivsområder siden den første veilederen for kartlegging og verdsetting ble lansert av Miljødirektoratet i 2013. Vi har gjort en analyse av sammenhengen mellom verdsettingskriteriene og områdeverdiene satt på ulike områdetyper. Rapporten beskriver hvordan kommunene har brukt de ulike verdsettingskriteriene og hvilke kriterier som er de mest sentrale for verdsettingen av ulike typer friluftslivsområder. Rapporten gir flere anbefalinger om operasjonalisering av ulike verdsettingskriterier, og omtaler særlig kriteriet "bruk". Vi har analysert samvariasjon mellom verdsettingskriterier og områdeverdi. Rapporten gir anbefalinger om justering av metoden for å forenkle kommunenes kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder; med forslag til en rekke «grunnkart for friluftsliv», og forslag til verdsetting med et redusert antall kriterier. Rapporten identifiserer kilder til relevante kartdata for slike «grunnkart», og vurderer hvorvidt de ulike kartdataene kan brukes til å avgrense friluftslivsområder og verdsette dem. Vi viser spesielt hvordan kriteriet "bruk" kan vurderes kvantitativt basert på kartlagte STRAVA mobilitetsdata. For kriteriet «bruk» demonstreres en analyse- og dataflytrutine som muliggjør publisering av dataene i en offentlig karttjeneste og vi viser hvordan data for bruk kan tilrettelegges for bruk i en karttjeneste. Flere ulike detaljerte analyser ble gjennomført for å vurdere forenklinger av verdsettingskriteriene for friluftslivsområder. Vi analyserte korrelasjoner mellom verdsettingskriteriene i M98-2013 metoden for alle friluftslivsområder med verdsettingsdata. Korrelasjonsmønstrene ser ikke ut til å variere med hvor mange kriterier som er vurdert for hvert område. Vi gjorde derfor alle analyser på områder som hadde verdsatt alle 13 kriteriene. Vi fordelte analyse med 3 grupper friluftslivsområder: urban, bynære og store turområder. Områder med alle data er fordelt over 146 kommuner fra hele landet. • Korrelasjonsresultatene viser at den urbane typen rekreasjonsområde sannsynligvis dominerer korrelasjonsmønsterne når alle typer friluftslivsområder analyseres samlet. • Når vi analyserer Bynære og Store Turområder hver for seg, følger de også lignende mønstre, med bare mindre forskjeller. • Uavhengig av gruppen av rekreasjonsområdetyper viser korrelasjonsanalysene at alle de obligatoriske kriteriene er korrelert. Dette gjenspeiler til dels overlapp i definisjoner av verdsettingskriteriene på grunn av uklarheter i Veileder for Kartlegging og Verdsetting av Friluftslivsområder (Miljødirektoratet, 2013). Vi anbefaler å revidere kriteriesettet og oppslagstabellen i veilederen for å redusere korrelasjoner og redusere antall verdsettingskriterier. Målet er å forenkle verdsettingsarbeidet for kommunene. Alternative modeller ble vurdert for å forenkle oppslagstabellen for verdsetting av friluftslivsområder. Vi har også testet modeller som er spesifikke for friluftslivsområdetyper. Bare kombinasjoner av variabler der korrelasjonene er lavere enn 0,4 ble valgt ut for å unngå overflødig informasjon i regresjonsmodellene. Vi diskuterer konsekvensene av å velge denne korrelasjonsterskelen for analysen. Vi gjør en analyse på tvers av alle modellene for å anbefale en forenklet verdsettingsmetode. Vi beskriver hvor robust dette forslaget er ift. en underdeling på kategoriene urbane, bynære og store turområder. Vurderingen vår tar også i betraktning hvor mye de obligatoriske og frivillige kriteriene faktisk er blitt brukt av kommunene når de har gjennomført M98-2013 metoden. En overordnet forenklet modell med Brukerfrekvens og Opplevelseskvaliteter (tidligere obligatoriske) og Inngrep, Potensiell Bruk og Lydmiljø (tidligere frivillige), anbefales, sammen med de statistisk sett beste alternativene. Til slutt skisserer vi en enkel verdsettingsmodell basert på kun to kriterier og en oppslagstabell, samt en multikriteriemetode der det er mulig å ha med 3 eller flere kriterier og vekte dem. Foretrukket verdsettingsmodell for friluftslivsområder beskrevet ovenfor bør vurderes samlet i forhold til tilgjengelig kartkunnskap i form av grunnkart. Vi utførte en kvalitativ vurdering av egnethet av 31 ulike tilgjengelige nasjonalt dekkende kartdatakilder som indikatorer for ulike verd-settingskriterier i M98-2013 metoden. • Hvert kartlag ble vurdert i forhold til de 13 verdsettingskriteriene. • Der det var relevant for opplevelsesverdi ble det også vurdert ift. en kriterieliste for opplevelsesrikdom. Deretter presenterer vi en matrise med anbefalte kartlag som grunnkart for friluftsliv. Nesten alle nasjonale kartlag som ble vurdert har minst én mulig anvendelse i forhold til de 13 verdsettingskriteriene fra M98-2013. Resultatmatrisen viser at hvert enkelt kriterium har som regel har flere kartlag som kan legges til grunn og disse indikerer ulike kvaliteter ved kriteriet. Ingen av kartlagene bør imidlertid brukes enkeltvis til å vurdere et kriterium. Kartene skal støtte ekspertvurderinger i en revidert metode, ikke erstatte dem. I rapporten har vi vurdert spesielt ulike datasett for avgrensning av friluftslivsområder. Vi har skissert en generell metode for avgrensning av friluftslivsområder for kommuner der dette ennå ikke er gjort basert på såkalt «dasymetrisk metode», og der GIS kartlag som beskriver sannsynlighet for friluftslivsbruk kombineres. Videre testet vi metoder for skalering av mobilitetsdata fra treningsapplikasjonen STRAVA slik at de kan brukes som grunnlag for kartlegging av kriteriet «brukerfrekvens» i M98-2013 metoden. Beregninger ble utført for de 82,6 % av kommunene som har kartlagt friluftslivsområder innen 2024. Vi dokumenterte arbeidsflyt, programmeringskode inn- og resultatdata i matrise og kartformat. Metoden er basert på STRAVA Metro data der brukernes lokasjon er avgrenset til stinettverket i Open Street Map. I påvente av et nytt datasett i 2025 der lokasjonsstatistikk oppgis i et heksagongrid, skisserte vi også en arbeidsflyt for bearbeiding av slike data når de måtte bli tilgjengelige. For området rundt Oslofjorden var det et «deltagende GIS» datasett tilgjengelig som ble samlet inn av Oslofjordprosjektet. Vi gjorde en kvalitativ vurdering av mulighetene for å bruke dette datasettet for avgrensning av friluftslivsområder, sammenlignet med STRAVA Metro stidata. En konklusjon er at deltagende GIS data med punktdata ikke har stor nok romlig tetthet til at de kan brukes til avgrensning av friluftslivsområder. Vi konkluderte også med at STRAVA Metro stidata ikke er tilstrekkelige alene som grunnlag for avgrensing av friluftslivsområder. Når STRAVA heksagondata blir tilgjengelig, vil det bli aktuelt å vurdere hvorvidt de kan brukes alene eller sammen med andre kartlag for å avgrense friluftslivsområder. Rapporten skisserer en valideringsmetode for å sammenligne avgrensning av friluftslivsområder med STRAVA heksagondata alene eller som del av dasymetrisk metode, med kommunens faktiske avgrensinger. Før funn fra denne rapporten brukes i ny veileder anbefaler vi at det utføres tester med forsøksvise arbeidsgrupper, modellering og deltagende GIS-metoder, i ulike friluftslivsområde-typer og kommuner. Dersom brukerfrekvens basert på STRAVA skal bli et grunnkart anbefaler vi at kalibrering med stitellere og observasjonsstudier gjøres for et representativt utvalg områdetyper og kommuner i Norge for å finne korreksjonsfaktorer for hele befolkningen.

Barton, D.N., Clappe, S., Gundersen, V., Hansen, J.E., Korkou, M., Rød, J.K. & Venter, Z.S. 2025. Metodeutvikling for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. NINA Rapport 2539. Norsk institutt for naturforskning The report evaluates municipalities mapping and valuing of their outdoor recreation areas since the National Environment Agency launched its guidance in 2013. The guidance proposes a system of 13 qualitative assessment criteria, which are used to classify recreation areas in terms of their importance. We analyze the correlation between the valuation criteria and the area recreation value classification of different recreation area types. The report describes how the municipalities have used the various valuation criteria and which criteria are the most statistically significant for the valuation of different types of outdoor recreation areas. The report provides recommendations on the operationalization of various valuation criteria, in particular the criterion “user frequency”. We analyze the correlation between individual valuation criteria and recreation value classification of each area. The report provides recommendations for adjusting the mapping and valuation method. We show how the value scale for the criterion “user frequency” can be normalized to compare recreation areas, while differentiating between rural and urban areas. The report identifies sources of relevant geographic data,and assesses whether the various map data can support the revision of municipal mapping and valuation of outdoor recreation areas. For the use frequency criterion, an analysis and data flow routine is demonstrated that enables publication of the data in a public map service and we show how data can be displayed in a map service. Several different detailed analyses were carried out. We analyzed correlations between the valuation criteria in the so-called M98-2013 guidance method for all mapped outdoor recreation sites in Norway. The correlation patterns do not appear to vary with the number of criteria assessed for each site. We therefore performed all analyses on areas that had valued all 13 valuation criteria (7 of which are mandatory). We divided the analysis into 3 groups of outdoor recreation areas: urban, peri-urban and large hiking areas. Areas with complete valuation criteria data sets are spread over 146 municipalities throughout the country. The correlation results show that the urban types of recreation area probably drives the overall correlation patterns when all types of outdoor recreation areas are analyzed together. When we analyze Urban and Large Hiking Areas separately, they also follow similar correlation patterns between criteria. Regardless of the group of recreation area types, the correlation analyses show that all of the mandatory valuation criteria are correlated. This partly reflects overlap in the defi-nitions of the valuation criteria due to ambiguities in the Guidelines for Mapping and Valuation of Outdoor Recreation Areas (Norwegian Environment Agency, M98-2013). We recommend revising the set of criteria and the look-up table in the Guidelines to reduce correlations and simplify the valuation work for the municipalities. The report considers alternative models to simplify the look-up table for valuation of outdoor recreation areas. We also test models that are specific to outdoor recreation area types. Only combinations of variables where the correlations are strictly lower than 0.4 were selected to avoid redundant information in the regression models. We discuss the implications of using this correlation threshold to assess the recreation valuation model. We aggregate across all models to recommend a simplified valuation method. We state how robust this proposal is with respect to a sub-division into urban, peri-urban and large hiking areas. Our assessment also takes into account how much the mandatory and voluntary criteria have actually been used by municipalities when implementing the M98-2013 method. An overall simplified model with User Frequency and Experience qualities (previously mandatory) and Encroachment, Potential Use and Soundscape (previously voluntary) is recommended, together with the statistically best alternatives. Finally, we outline a simple valuation model based on only two criteria and a look-up table, as well as a multicriteria method where it is possible to include 3 or more criteria and weight them. The preferred valuation model for outdoor recreation areas described above should be assessed overall in relation to available map knowledge in the form of base maps. We performed a qualitative assessment of the suitability of 31 different nationally available map data sources as indicators for different valuation criteria in the M98-2013 method. Each map layer was assessed in relation to the 13 valuation criteria. Where a map layer was relevant for Experience value, it was also assessed against a list of criteria for experience richness. We arrived at a matrix of recom-mended map layers as base maps for outdoor recreation - almost all national map layers that were assessed have at least one possible application in relation to the 13 valuation criteria from M98-2013. The results matrix shows that each criterion usually has several map layers that can be used as a basis and indicate different qualities of the criterion. However, none of the map layers should be used individually to assess a criterion. The maps should support expert judgments in a revised method, not replace expert judgement. The report considers different datasets for delineating outdoor recreation areas. We outline a general method for delineating outdoor recreation areas for municipalities where this has not yet been done based on the so-called “dasymetric method”, where GIS map layers describing the probability of outdoor recreation use are combined. We also tested methods for scaling mobility data from the exercise application STRAVA so that it can be used as a basis for mapping the criterion “user frequency” in the M98-2013 method. Calculations were carried out for the 82.6% of municipalities that have mapped outdoor recreation areas by 2024. We documented the workflow, programming code, input and result data in matrix and map format. The method is based on STRAVA Metro data where the users' location is limited to the street network in Open Street Map. In anticipation of a new dataset in 2025 where location statistics are provided in a hexagon grid, we also outlined a workflow for processing such data when it becomes available. For the Oslofjord regions, there was a “participatory GIS” dataset available that was collected by the Oslofjord project (TØI-NIH-Copenhagen University). We made a qualitative assessment of the possibilities of using this dataset for delineation of outdoor recreation areas, compared to STRAVA Metro trail data. Participatory GIS data occurs as “point registrations” that were collected through a representative survey of the population. We conclude that participating GIS data with point data do not have a high enough spatial density to be used for delineation of outdoor recreation areas. We also conclude that STRAVA Metro site data is not sufficient on its own as a basis for delineating outdoor recreation areas. When STRAVA hexagon data becomes available, it will be relevant to consider whether it can be used alone or together with other map layers to delineate outdoor recreation areas. The report outlines a validation method to compare the delineation of outdoor recreation areas with STRAVA hexagon data alone or as part of GIS modelling methods, with the municipality's actual delineations. Before the findings from this report are used in new guidance, we recommend that tests are carried out with working groups, various GIS-modelling and participatory GIS methods, in different types of outdoor recreation areas and municipalities. Before using the STRAVA-based dataset as a national base map for recreation we recommend calibrating the models for different recreation area types across the country.