Bjørnens predasjon på tamrein - Sluttrapport fra Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre, Sverige
Støen, Ole-Gunnar; Thorsen, Neri Horntvedt; Andersson, Peter; Jonsson, Mattias; Segerström, Peter; Tveraa, Torkild; Rivrud, Inger Maren; Andersson, Mikael; Jonsson, Andreas; Jonsson, Benny; Renhuvud, Ejvin; Kindberg, Jonas; Kleven, Oddmund; Kopatz, Alexander; Mattisson, Jenny; Tallian, Aimee; Moorter, Bram Van
Research report

View/ Open
Date
2025Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2454]
Abstract
Støen, O.-G., Thorsen, N.H., Andersson, P., Jonsson, M., Segerström, P., Tveraa, T., Rivrud, I.M., Andersson, M., Jonsson, A., Jonsson, B., Renhuvud, E., Kindberg, J., Kleven, O., Kopatz, A., Mattisson, J., Tallian, A. & Van Moorter, B. 2025. Bjørnens predasjon på tamrein - Sluttrapport fra Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre, Sverige. NINA rapport 2585. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3183569.
Brunbjørnen (Ursus arctos) er en betydelig predator på hjortedyr, særlig kalver. Studier fra Norrbotten, Sverige, viser at bjørnen kan forårsake store kalvetap i tamreinflokker. I Norge erstattes tap til rovvilt, og tap til bjørn er en vedvarende kilde til konflikt. Myndighetene har tidligere vurdert en mer risikobasert erstatningsmodell, der bjørnens drapstakt står sentralt. For å øke kunnskapen om tap til bjørn ble det gjennomført en studie i Idre sameby, Sveriges sydligste sameby. Målet var å kvantifisere bjørnens drapstakt i et reinbeitedistrikt med kalving på fjellet. Bjørner ble GPS-merket innenfor et 1 792 km² stort område rundt kalvingslandet i Idre. Siden drapstakten kan variere med byttedyrets kondisjon, ble data om reinens vekt, drektighet og kalveoverlevelse samlet inn. Bjørnene ble sporet med GPS, og ansamlinger av posisjoner (kluster) der bjørnen oppholdt seg i minst 10 minutter, ble undersøkt i felt.
Totalt ble 33 bjørner GPS-merket, noe som resulterte i 9 719 klustre om våren (1. mai – 20. juni) og 6 063 om sommeren (21. juni – 20. september) og funn av 410 kadavre fra seks ulike bytte-dyrarter. Om våren i årene 2019–2024 oppholdt 16 av de 33 bjørnene seg blant kalvende rein i mer enn ett døgn, og i løpet av 480 dager tok disse 160 reinkalver og 15 voksne rein. Gjennomsnittlig antall rein tatt per bjørn om våren (1. mai – 20. juni) var 5,5 reinkalver og 0,52 voksne rein, med en daglig drapstakt på 0,31 reinkalver og 0,02 voksne rein. Drapstakten var høyere på fjellet (2,70 reinkalver per dag) enn i skogen (0,19 reinkalver per dag). Idre sameby har en lavere drapstakt enn skogssamebyene i Norrbotten om våren, fordi overlappet mellom bjørn og rein er mindre. Reinen i Idre oppholder seg 80 % av tiden på fjellet, mens bjørnene er der under 4 % av tiden. Likevel var 41 % av reinkalvene bjørnene tok på fjellet.
Det var betydelig variasjon mellom individer og mellom år for samme individ. En statistisk modell som tok hensyn til denne variasjonen viste at en gjennomsnittlig bjørn tok 3,75 reinkalver i løpet av våren. DNA- og GPS-data fra 2022 antyder at opptil 36 bjørner kan ha vært i Idre-området, med et anslått tap på 58–127 reinkalver til bjørn som tilsvarer 16–36 % av tapene i Idre sameby før kalvemerking. Om sommeren tilbrakte 24 av de 33 GPS-merkede bjørnene til sammen 1 126 dager blant reinen, hvor de tok 21 reinkalver og 21 voksne rein. Drapstakten var da betydelig lavere – 0,02 reinkalver og 0,02 voksne rein per dag – bare 6,5 % av vårens nivå. Likevel blir flere rein tatt om sommeren i Idre enn i Norrbotten, trolig på grunn av reinens habitatbytte etter kalvemerking. Kalveproduksjonen i Idre er høy, og tapene fram til kalvemerking er større enn forventet i et område uten store rovdyr. Funnene viser at enkelte bjørner står for mye av kalvetapet, og at antall dager de tilbringer i kalvingsområdet er avgjørende for hvor mye rein de tar. Målrettet uttak av bjørn rettet mot kalvingsområder kan derfor være effektive forvaltningstiltak.