Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2024

Abstract

Denne rapporten er den åttende statusvurderingen fra den reetablerte overvåknings- og forskningsgruppen for Tana etter at det ble ny avtale mellom Norge og Finland i 2017. Etter en oppsummering av tidsseriene for overvåkning av laks i Tana, presenterer vi en oppdatert statusvurdering av 14 bestander/områder i Tanavassdraget. Alle bestandene ble evaluert etter et forvaltningsmål definert som 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet har vært nådd over siste fire år. En skala på fire år har blitt valgt for å dempe effekten av variasjon mellom år i statusvurderingen. En vurdering av bestandsstatus er å svare på spørsmålet om hvor bra laksebestanden gjør det, hvor mange laks er igjen på gyteområdene og hvor mange laks burde det ha vært. Spørsmålet om hvor mange laks som burde gyte er svart på gjennom definerte gytebestandsmål for de ulike bestandene (Falkegård mfl. 2014). Den enestående situasjonen i 2021-2024 med stengt laksefiske i Tanavassdraget, Tanafjorden og tilstøtende kystområder, gjorde at laksefangster manglet og det var derfor ikke grunnlag for å bruke de ulike alternative måtene å beregne gytebestand som har vært brukt tidligere (Anon. 2020). Det ble derfor kun benyttet direkte tellinger av oppvandrende og gytende laks som grunnlag for vurderingene i 2021-2024. Kartet nedenfor oppsummerer bestandsstatus i 2021-2024 i de evaluerte delene av Tanavassdraget. De ulike symbolfargene viser forvaltningsmåloppnåelse, definert som sannsynlighet for at de respektive gytebestandsmålene er nådd over siste fire år. Forvaltningsmålet ble klassifisert i fem grupper etter følgende definisjon: 1) Sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet siste fire år er over 75 % og måloppnåelsen er over 140 % (mørkegrønn farge i kartet nedenfor) 2) Sannsynlighet over 75 %, måloppnåelse under 140 % (lysgrønn) 3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul) 4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire år med beskattbart overskudd (oransje) 5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett år uten beskattbart overskudd (rød) Statusvurderingen viste at tretten av de fjorten vurderte områdene hadde forvaltningsmål under 40 %, og alle disse områdene ble plassert i den verste (røde) statuskategorien med manglende beskattbart overskudd i minst to av siste fire år. Av bestandene med dårlig status er det viktigste trekket av betydning at de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka/Inarijoki (evaluert i forrige statusrapport) samt selve Tanaelva har svak status. Disse områdene, som til sammen utgjør 80.5 % av det totalte produksjonspotensialet i Tana (uttrykt gjennom gytebestandsmålene), har over flere år hatt gjennomgående lav måloppnåelse og lavt eller helt fraværende beskattbart overskudd. Kort oppsummert viser statusvurderingen for 2024 en fortsatt negativ situasjon for laksebestandene i Tana med eksepsjonelt svake gytebestander og lavt innsig. Antallet flersjøvinterlaks var fortsatt lavt, i tråd med forventningen for 2024. Innsiget av ensjøvinterlaks til Tana har vært lavt siden 2019. Denne situasjonen ble forverret i 2024, med et innsig av ensjøvinterlaks som var det klart laveste vi har observert. Dette skjedde til tross for at smoltutvandringen i 2023 var relativt god. De lave ensjøvintertallene for 2024 har kritiske implikasjoner for antallet tosjøvinterlaks i 2025, som, gitt langtidsrelasjonen mellom ensjøvinterlaks et år og tosjøvinterlaks året etter, nå er forventet å være katastrofalt dårlig. De fleste tosjøvinterlaks er hunner, og som en konsekvens av dette kan det forventes at gytebestandstørrelse og den resulterende eggdeponeringen vil gå ytterligere ned i 2025 sammenlignet med 2024. Gitt den kritiske røde statuskategorien for tretten av fjorten vurderte områder, vil det biologiske rådet, basert på den anbefalte prosedyren for bestandsgjenoppbygging gitt i Anon. (2022), være at ingen beskatning bør finne sted for bestander plassert i den røde kategorien, inntil det påny er et beskattbart overskudd og statuskategoriene har forbedret seg minst til oransje. Tabellen nedenfor oppsummerer de bestandsspesifikke forvaltningsmålene og statustallene fra 2024 samt siste 4 år (tilsvarer forvaltningsmålperioden). En sentral oppgave for MRG er å identifisere kunnskapshull og gi råd om relevant overvåkning og forskning. Den fallende bestandssituasjonen og den tilsynelatende nedadgående trenden i dødeligheten fra smolt til voksen, som var betydelig mer uttalt fra 2023 til 2024 i Tana sammenlignet med naboelvene i fylket, førte til en kollaps i ensjøvinterlaks i 2024. Denne kollapsen har mulige forbindelser til klimaendringer og pukkellaksefellen fra 2023. Det er svært viktig at dette kunnskapshullet prioriteres i 2025. Vi anbefaler derfor på det sterkeste å prioritere ressurser mot en individbasert telemetristudie i 2025 med et studiedesign som gjør det mulig å samle inn data om nedstrøms smoltvandring og betydningen av eventuelle forsinkelser på den nye fellelokaliteten i 2025. Et annet viktig spørsmål, som kan studeres samtidig, er oppstrømsvandringen til voksen laks og mulige forsinkelser og problemer pukkellaksfellen kan forårsake.