Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden. Resultater fra første omløp og anbefalinger for veien videre

Abstract

Skrindo, A.B., Solstad, H., Roos, R., Mienna, I.M., Töpper, J.P., Stabbetorp, O., Andreasen, M., Bratli, H., Hasvik, Å., Heimstad, R., Jansson, U., Olsen, M., Olsen, S.L., Skoog, D., Vassvik, L. & Evju, M. 2025. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden. Resultater fra første omløp og anbefalinger for veien videre. NINA Rapport 2565. Norsk institutt for naturforskning. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og grasrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN), og den ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking startet i 2020, og ordinær overvåking ble igangsatt i 2021 og videreført til 2024. Formålet er å gi oversikt over status og utvikling over tid for naturtypen, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2020-2024. Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (overvåkingslokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter ble undersøkt hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Det kan være en eller flere polygoner i en lokalitet. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk etter fremmede og rødlistede karplanter. Størrelsen på polygonen avgjør om det etableres 5, 10 eller 15 vegetasjonsruter i polygonen. Etter fem år med overvåking består datasettet av til sammen 324 polygoner i overvåkingslokalitetene, med et samlet areal på 497,1 dekar, hvorav 252 polygoner var i indre, 38 i midtre og 34 i ytre Oslofjord. Basert på dette kan vi anslå et totalt areal av naturtypen innenfor overvåkingsområdet på 1031 da (95 % konfidensintervall: 804–1280 da), med omtrent 735 polygoner (95 % KI: 564-913). Tilstedeværelsen av naturtypen er mye høyere i indre Oslofjord (47 % av overvåkingslokalitetene har forekomst; 95 % KI: 40-54 %) enn i midtre (21 %; 14-28 %) og ytre Oslofjord (16%; 9-24 %). Resultatene viser at åpen grunnlendt kalkmark dekker et mindre areal enn tidligere antatt, og det er stor uoverensstemmelse mellom gamle og nye kartleggingsmetoder i arealavgrensing. Det ble registrert 393 arter av karplanter i totalt 1741 vegetasjonsruter. Artssammensetningen i rutene varierte innen og mellom polygoner. Artssammensetningen i midtre og ytre Oslofjord var i hovedsak delmengder av den totale variasjonen i artssammensetning; det var veldig få arter i datasettet som ikke fantes i indre Oslofjord, mens en god del av artene i indre Oslofjord ikke forekom i midtre og ytre Oslofjord. I gjennomsnitt ble det funnet ca. 30 karplanter per polygon i vegetasjonsrutene, og bare åtte polygoner var uten forekomst av rødlistearter. Antallet rødlistede karplanter varierte ellers mellom 1 og 19. Nesten ni av ti polygoner ble kartlagt med stort naturmangfold iht. Miljødirektoratets kartleggingsinstruks (88 %), men bare 35 % hadde god tilstand. Fremmede arter, slitasje fra friluftsliv og gjengroing med busker og trær var de viktigste påvirkningene. Totalt hadde 32 % svært høy kvalitet, 40 % hadde god kvalitet, 22 % hadde moderat kvalitet og 3 % hadde hhv. dårlig og svært redusert kvalitet. Vi beregnet verdier for tre indikatorer for økologisk tilstand for sirklene rundt vegetasjonsrutene: areal uten fremmede arter, uten slitasje og uten busksjiktdekning. Basert på et verste styrerprinsipp beregnet vi sirkelindekser for økologisk tilstand og fant at andelen av sirklene med redusert økologisk tilstand var særlig høy i indre Oslofjord. Gjennomsnittlig tilstandsindeks var 0,38, 0,51 og 0,46 for henholdsvis indre, midtre og ytre Oslofjord. Gjennomsnittsverdien var totalt 0,4 for åpen grunnlendt kalkmark, noe som tyder på at negative påvirkningsfaktorer er svært utbredt. Det har vært stor variasjon i værforhold fra år til år, og i hvilken grad dette påvirker variablene for tilstand og naturmangfold er usikkert. Vi anbefaler derfor en ny runde med kartlegging, for å få ytterligere dokumentasjon av variasjonen mellom områder og mellom år, og for å påvise eventuelle endringer i naturtypens areal, tilstand og naturmangfold. Overvåkingsmetodikken bør videreføre bruk av vegetasjonsruter med sirkler for å vurdere økologisk tilstand over tid. Vi anbefaler å undersøke potensialet for bruk av fjernmåling for å forbedre kunnskapsgrunnlaget om åpen grunnlendt kalkmark.

Skrindo, A.B., Solstad, H., Roos, R., Mienna, I.M., Töpper, J.P., Stabbetorp, O., Andreasen, M., Bratli, H., Hasvik, Å., Heimstad, R., Jansson, U., Olsen, M., Olsen, S.L., Skoog, D., Vassvik, L. & Evju, M. 2025. Monitoring of dry calcareous grasslands around the Oslofjord. Results from the first cycle and recommendations for the future. NINA Report 2565. Norwegian Institute for Nature Research. Dry calcareous grassland in the boreonemoral zone is a naturally open habitat with herb- and grass-rich vegetation. This habitat type is classified as endangered (EN) and was designated as a selected habitat under the Nature diversity act in December 2020. Monitoring trials began in 2020, with regular monitoring initiated in 2021 and continued through 2024. The purpose of this monitoring is to provide an overview of the status and long-term development of the habitat, the total area of dry calcareous grasslands in the boreonemoral zone of the Oslofjord region, and the ecological condition of its occurrences. The monitoring also aims to identify the causes of changes. This report presents the activities carried out as well as key results from 2020 to 2024. The monitoring is being conducted in three subregions: Inner, Middle, and Outer Oslofjord. Monitoring sites are defined using Statistics Norway’s 500 × 500 m grid system, with 400 grid cells (sites) randomly selected for investigation within a five-year cycle, where approximately 80 sites are examined annually. In the field, habitat occurrences are delineated using NiN mapping units T2-C-7 and/or T2-C-8, represented as polygons with a minimum area of 250 m², and these polygons are evaluated according to the Norwegian Environment Agency’s mapping guidelines. Each site may contain one or more polygons. Additionally, vegetation data is collected in permanently marked vegetation plots (0.5 × 0.5 m), within a 5-meter radius around each plot, and through systematic searches for alien and red-listed vascular plants. The size of the polygon determines whether 5, 10, or 15 vegetation plots are established. After five years of monitoring, the dataset consists of 324 polygons in the monitoring sites, with a total area of 497.1 da, of which 252 polygons were located in the Inner Oslofjord, whereas 38 and 34 polygons were found in the Middle and Outer Oslofjord, respectively. Based on the results we estimate a total area of the habitat type within the monitoring area of 1031 da (95% confidence interval: 804–1280 da), with a total of approximately 735 polygons (95 % CI: 564-913). The frequency of occurrence of the habitat is a lot higher in the Inner Oslofjord (47% of sites have occurrence; 95% CI: 40-54%) than in the Midlle (21%; 14-28 %) and Outer Oslofjord (16%; 9-24 %). The results show that dry calcareous grasslands cover a smaller total area than previously estimated, and there are large discrepancies between old and new methods of habitat mapping. A total of 393 species of vascular plants were recorded in totally 1741 vegetation plots. Species composition varied within and between polygons. The species composition in the Middle and Outer Oslofjord was mainly a subset of the total variation in species composition; very few species were not found in the Inner Oslofjord, whilst several species in the Inner Oslofjord were not found in the Middle and Outer Oslofjord. On average, ca. 30 species were recorded per polygon in the vegetation plots. Only eight polygons were without red listed vascular plants, in the remaining polygons, the number of red listed species varied between 1 and 19. We estimated values for three indicators for ecological condition for the circles around the vegetation plots; area without invasive species, without erosion, and without shrub cover. Based on the one-out-all-out-principle, we estimated an index for ecological condition for each circle, and we found that the proportion of circles with reduced ecological condition was particularly high in the Inner Oslofjord. Mean condition index was 0.38, 0.51 and 0.46 for the Inner, Middle, and Outer Oslofjord, respectively. The mean index value for dry calcareous grasslands was 0.4, demonstrating that negative impact factors are widespread. The climatic conditions have varied substantially between years, and how this may affect variables collected in the field is uncertain. We therefore recommend a new cycle of mapping, to increase the documentation of variation between sites and years, and to be able to detect potential changes in the area, condition and biodiversity of the habitat. The monitoring method should include the use of both vegetation plots and circles to be able to assess ecological condition over time. We recommend that the potential for using remote sensing as a supplemental monitoring tool is explored.