Overvåking av ærfuglbestanden i Oslofjorden. Årsrapport 2024

Abstract

Hanssen, S.A. & Moe, B. 2025. Overvåking av ærfuglbestanden i Oslofjorden. Årsrapport 2024. NINA Rapport 2578. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten omhandler ærfuglbestanden i og rundt Oslofjorden, med særlig fokus på utviklingen etter en uvanlig høy vinterdødelighet i 2020. Denne massedødeligheten ble i hovedsak knyttet til avmagring. Studien kombinerer flere typer data: hekkeregistreringer, flytellinger og ringmerking med lysloggere (geolokatorer). Hensikten er å følge bestandsutviklingen over tid, kartlegge overvintringsområder og estimere overlevelse. Bestandsutvikling: I Telemark var det en økning i hekkebestanden fram til ca. 2005, etterfulgt av en markant nedgang. I indre Oslofjord har ærfuglen vokst fra noen hundre par tidlig på 2000-tallet til over 1000 par rundt 2020, men denne økningen ser ut til å flate ut. I Rauna (Farsund, Agder) økte bestanden fra slutten av 1980-tallet til 2003, men har siden gått ned. Tellingene fra fly dekker kyststrekninger i Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Telemark og Vest-Agder. Etter et lavt antall i 2019 steg antallet hanner i 2020 og 2021, men gikk noe ned i 2022 og 2023. I 2024 var det igjen en liten økning i de fleste områdene. Fra 2021 til 2024 er det merket flere titalls ærfuglhunner i to kolonier (én i indre Oslofjord, én i ytre Oslofjord). Fuglene utstyres med små lysloggere som registrerer lysforhold, slik at man kan spore reiseruter og overvintringsområder. De første overlevelsesestimatene antyder høyere overlevelse (0,91) i indre Oslofjord enn i ytre (0,64). Dette kan endre seg etter hvert som man får flere års data. Analyser av loggerne fra 2022 og 2023 viser at flere av fuglene trekker ut av Oslofjorden og mange overvintrer i danske eller til og med nederlandske farvann. Ved fangst av rugende hunnfugler registreres vekt og antall egg (kullstørrelse). I 2024 var det generelt god kondisjon og relativt like (moderate til gode) kullstørrelser i indre og ytre Oslofjord. Tidspunkt for egglegging varierer noe fra år til år og mellom kolonier, men ytre Oslofjord hadde et noe tidligere klekkeforløp i 2024 enn indre Oslofjord. Flere år med oppfølging er nødvendig for å avgjøre om massedødeligheten i 2020 var en enkeltstående hendelse eller tegn på varige endringer i økosystemet. Ærfuglen kan fungere som en «indikatorart» for tilstanden i Oslofjorden, og overvåkning av arten er en del av myndighetenes planer for å bedre miljøtilstanden i fjorden. Fortsatt innsamling av ringmerkings- og loggerdata vil gi bedre innsikt i overlevelse, vandringsmønstre og hvilke områder fuglene er mest sårbare i - relevant både for forvaltning og planlagte havvindprosjekter i Skagerrak.

Hanssen, S.A. & Moe, B. 2025. Monitoring of the eider population in Oslofjorden Year report 2024. NINA Report 2578. Norwegian Institute for Nature Research. The report concerns the eider population in and around the Oslofjord, with particular emphasis on developments following an unusually high winter mortality in 2020. This mass die-off was primarily linked to emaciation. The study combines various data sources—breeding surveys, aerial counts, and banding with light loggers (geolocators). The aim is to monitor population trends over time, identify wintering areas, and estimate survival. Population Development: In Telemark, there was an increase in the breeding population up until around 2005, followed by a marked decline. In the inner Oslofjord, the eider population grew from a few hundred pairs in the early 2000s to over 1,000 pairs around 2020, but this growth now appears to be leveling off. In Rauna (Farsund, Agder), the population rose from the late 1980s to 2003, then declined. Aerial counts cover coastal stretches of Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Telemark, and Vest-Agder. After low numbers in 2019, the count of male birds rose in 2020 and 2021, decreased slightly in 2022 and 2023, and saw a small increase again in most areas in 2024. From 2021 to 2024, several dozen female eiders were banded in two colonies (one in the inner Oslofjord and one in the outer Oslofjord). The birds were equipped with small light loggers that record light levels, making it possible to track migration routes and wintering areas. Initial survival estimates suggest higher survival (0.91) in the inner Oslofjord compared to the outer (0.64), although this may change as more data become available in the coming years. Analyses of logger data from 2022 and 2023 indicate that several of the birds leave the Oslofjord and many overwinter in Danish or even Dutch waters. When incubating females are captured, both weight and clutch size (number of eggs) are recorded. In 2024, overall body condition was good, and clutch sizes were relatively similar (moderate to good) in both the inner and outer Oslofjord. The timing of egg-laying varies somewhat from year to year and between colonies, but in 2024, the outer Oslofjord had a slightly earlier hatching period than the inner Oslofjord. Several years of continued monitoring are required to determine whether the mass mortality in 2020 was an isolated incident or a sign of lasting changes in the ecosystem. Eiders can act as an “indicator species” for the state of the Oslofjord, and monitoring this species is part of the government’s plans to improve the fjord’s environmental status. Ongoing collection of banding and logger data will provide better insight into survival, migration patterns, and the areas where the birds are most vulnerable - information relevant to both management efforts and planned offshore wind projects in the Skagerrak.