Risikovurdering av helsetrusler hos fjellrev i Norge og forslag til beredskapsplan(er)

Abstract

Miller, A., Tryland, M., Eide, N.E. & Ytrehus, B. 2024. Risikovurdering av helsetrusler hos fjellrev i Norge og forslag til beredskapsplan(er). NINA Rapport 2553. Norsk institutt for naturforskning. Fjellreven (Vulpes lagopus) er en sterkt truet art i Fastlands-Norge og Sverige og kritisk truet i Finland. Man har over lang tid gjort et stort bevaringsarbeid for å bygge opp en levedyktig bestand. Smittsomme sykdommer og dårlig helse kan imidlertid forårsake raske og uforutsigbare bestandsnedganger, spesielt når det er få dyr i utgangspunktet. Denne rapporten beskriver aktuelle sykdommer og patogener som kan utgjøre en trussel mot god helse hos fjellrevbestandene i Fennoskandia. Disse truslene blir rangert etter hvor stor risiko de utgjør for bestanden. Vurderingen omfatter både den frittlevende bestanden og den delen av bestanden som holdes på Oppdal knyttet til Avlsprogrammet. I denne risikovurderingen identifiseres valpesyke, rabies, parvovirus, smittsom leverbetennelse og skabb som noen av de største helsetruslene. Tjueåtte andre sykdommer/patogener er også omhandlet og rangert. Det kan være aktuelt å iverksette tiltak når sykdom truer fjellrevbestanden gjennom økt dødelighet, nedsatt reproduksjon eller dårligere kondisjon, som igjen svekker fjellrevens evne til å håndtere andre trusler. Tiltak kan også være aktuelle om sykdom hos fjellrev utgjør en trussel mot folkehelsen eller helsen til husdyr. Solid kunnskap er en forutsetning for å kunne gjennomføre tiltak. Løpende overvåking av dyrehelsetilstanden i Norge og utlandet, målrettet helseovervåking av viltlevende fjellrev og rødrev og undersøkelser av fjellrev som blir funnet døde eller syke vil over tid danne et godt kunnskapsgrunnlag. For hver sykdom/patogen som nevnes, beskriver vi også mulige tiltak. Tiltak for å beskytte fjellreven mot truslene kan rettes mot den aktuelle fjellrevbestanden, mot andre arter, eller miljøet. De kan omfatte for eksempel forebyggende tiltak som vaksinasjon og behandling, ferdselsrestriksjoner, hygienetiltak eller uttak av syke og/eller mottakelige individer. Basert på kunnskapssammenstillingen har vi satt opp en skisse til en generell beredskaps- og kommunikasjonsplan. Rapporten beskriver hvordan beredskapen mot helsetrusler hos fjellrev kan styrkes og organiseres gjennom opprettelsen av en struktur med en veterinærfaglig ansvarlig som har helseovervåking hos fjellrev som en del av sitt daglige arbeid, en rådgivergruppe som skal gi faglige råd når det oppstår helsetrusler og et forvaltningsutvalg som gir vurderinger og tar beslutninger om tiltak. Forvaltningsvedtak gjøres fortsatt av en kompetent myndighet. Denne strukturen ble diskutert i en workshop sammen med relevante interessenter gjennom tre mulige sykdomsutbrudds scenarioer. Kommentar og endringer er inkludert i rapporten. Rapporten inneholder også en revidert beredskapsplan for utbrudd av skabb. Mulige styrker og svakheter ved risikovurderingen blir også diskutert, og det gis en kortfattet oversikt over framtidens behov for overvåking med spesielt henblikk på sykdommer som kan utgjøre en større risiko ved klimaendring eller introduksjon av fremmede arter, slik som fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) og flåttbårne sykdommer.

Miller, A., Tryland, M., Eide, N.E. & Ytrehus, B. 2024. A risk assessment of health threats for Arctic fox in Norway and suggestions for emergency outbreak plan(s). NINA Rapport 2553. Norwegian Institute for Nature Research. The arctic fox (Vulpes lagopus) is an endangered species in Mainland Norway and Sweden and critically endangered in Finland and considerable conservation efforts have been invested over the past decades to build up a sustainable population. However, infectious disease and other health problems could threaten these gains and lead to rapid and unpredicted population declines, especially for a species already few in number. In this report we perform a risk analysis of the possible diseases and pathogens that could threaten the health of the arctic fox population in Fennoscandia. These threats were ranked according to their relative risk for the population. The risk analysis was performed both for the free ranging Fennoscandian population and the captive breeding population held in Oppdal, Norway. The risk analysis identified canine distemper virus, rabies virus, parvo virus, canine adenovirus and mange (Sarcoptes scabiei) as some of the top health threats. Twenty-eight other diseases/pathogens were also assessed and ranked. Management actions may be warranted when a disease threatens the arctic fox population through increased mortality, but also decreased reproduction or condition which could weaken the arctic fox’s abilities to handle other threats. Management actions may also be necessary when disease present in the arctic fox population presents a significant public health or domestic animal health. A current and thorough knowledge of the health situation for the arctic fox is necessary when considering management actions. Continuous health surveillance of the arctic fox and related species in Fennoscandia through, for example, necropsy and serological testing, as well as attention to disease occurrence abroad will contribute to building this knowledge. For each of the diseases/pathogens ranked, we also include a list of potential management actions. Management actions could be directed to the arctic fox itself, to the environment, or to other species and humans. Examples include vaccination of arctic fox and related species, movement restrictions for dogs and humans, biosecurity measures, and culling or isolation of sick or exposed animals. This report also outlines a general emergency and communication plan in the event of a health threat. The suggested structure includes a lead veterinarian with arctic fox health as their daily responsibility, an advisory group that can give expert advice in the event of a health threat, and a management authority(ies) that considers and makes management decisions. Management actions are to be carried out by a competent authority. This structure was discussed in a workshop with relevant stakeholders using three disease outbreak scenarios as examples. Resulting comments and modifications are included in the report. A revised mange outbreak plan is also included. Finally, we discuss the strengths and weaknesses of the risk analysis performed and emphasize the need for preventative measures to ensure the health of both the free-ranging and captive populations of arctic fox. Continual health surveillance will be vital in this work, especially with respect to diseases, such as French heartworm (Angiostrongylus vasorum) and tick-borne diseases, which could become a greater risk in the future through climate change and/or introduced species.