Miljøovervåkingsprogram for restaurert kystlynghei ved Nyhamna landanlegg. Oppstart av overvåkingsprogram

Abstract

Jokerud, M., Bengtsson, F., Davey, M., Kyrkjeeide M.O. & Silvennoinen, H.M. 2025. Miljøovervåkingsprogram for restaurert kystlynghei ved Nyhamna landanlegg. Oppstart av overvåkingsprogram. NINA Rapport 2564. Norsk institutt for naturforskning. Arealbruksendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Derfor er begrensing av inngrep og istandsettelse av degradert natur som følge av inngrep fra infrastruktur og lignende, nødvendig for å minimere naturtap. Ved Nyhamna prosessanlegg er det nylig etablert en strømkabel. Arbeidet har inkludert graving, sprenging og masseforflytning. Konsekvensutredning viste at store deler av arealet besto av kystlynghei som er en naturtype vurdert som sterkt truet (EN) på Norsk Rødliste for naturtyper. Det ble anbefalt å ta vare på toppmasser og vegetasjon og tilbakeføre dette når arbeidet med å legge ned strømkabelen var ferdig. Overvåking er nødvendig for å gi svar på om gjennomførte tiltak har hatt ønsket effekt. Her har vi utarbeidet et overvåkingsopplegg for det istandsatte arealet ved Nyhamna som vil gi svar på om det degraderte arealet får tilbake kystlynghei over tid. Overvåkingen er skissert å gå over ti år. I overvåkingsprogrammet er det foreslått å overvåke vegetasjon, plantehelse, soppsamfunn med eDNA og jordkjemi. Etablering av overvåkingen og første datainnsamling ble gjennomført i 2024. Til sammen ble 30 analyseruter etablert, ti i hver av tre ulike soner: midten av kabeltraséen (M), kanten av kabeltraséen (K) og intakt kytslynghei ved kabeltraséen (I). Dataene fra den intakte delen vil fungere som en referanse og brukes for å undersøke om det degraderte området (M og K) på sikt nærmer seg kystlynghei igjen. Vi samlet data for vegetasjon i midten og kanten av kabeltraséen, men måtte utsette registrering av vegetasjon i intakt område til 2025 på grunn av tidspress i felt. Det antas å være svært lite endring i intakt natur fra ett år til det neste. Dataene viste at det er svært mye bar jord langs kabeltraséen og at det er tilbakeført veldig lite vegetasjon. Høy andel av jord, i motsetning til stein og grus, kan allikevel føre til rask revegetering i det degraderte området. Det kan også øke sjansene for etablering av uønskede arter. Det ble ikke observert fremmede arter i analyserutene, men blant annet vrifuru ble funnet i det degraderte området. Plantehelse ble ikke målt i 2024, fordi det var for lite vegetasjon i degradert område. Vi samlet jordprøver fra alle analyseruter til eDNA-analyser og fra halvparten av analyserutene (fem fra hver sone) til analyse av jordkjemi. Prøvene ble behandlet på lab. Resultatet viser at det er relativt like soppsamfunn i intakt og degradert område, men at mellomlagring av jord har ført til uttørking og nedbrytning. Det er foreløpig usikkert om dette vil påvirke etablering av kystlyngheivegetasjon. Videre overvåking som foreslått i overvåkingsprogrammet, vil kunne gi svar på om kytslynghei reetableres langs kabeltraséen. Opplegget vil gi verdifull kunnskap om både reetablering av vegetasjon og soppsamfunn i restaurert kystlynghei, siden det samler data fra både vegetasjon og jord.