Plan for skogrestaurering i Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde. Aktuelle tiltak, effektovervåking og lokaliteter

Abstract

Jacobsen, R.M., Bendiksen, E., Jansson, U., Mienna, I.M., Nordén, B., Skrindo, A. 2025. Plan for skogrestaurering i Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde. Aktuelle tiltak, effektovervåking og lokaliteter. NINA Rapport 2574. Norsk institutt for naturforskning. Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde ble vernet i november 2023, som et unikt verneområde for skog i lavlandet i Sørøst-Norge i kraft av sin størrelse og variasjon. Det er nedfelt i forskriften for nasjonalparken at det er en målsetting å videreutvikle verneverdiene både ved fri utvikling, men også ved aktive restaureringstiltak. Nasjonalparken og friluftslivsområdet har betydelige gammelskogskjerner, men også mange ensartete barskogsbestand med lite død ved. Andre skogtyper som kan ha nytte av restaureringstiltak er grøfta sumpskog og forekomster av osp og andre løvtrær som fortrenges av gran. Restaureringstiltakene vil bedre leveområdene for truede arter tilknyttet skog og bidra til de nasjonale og internasjonale miljømålene for å stanse og reversere tapet av natur. I denne rapporten beskriver vi restaureringstiltak som kan være aktuelle for Østmarka, vi skisserer effektovervåking for disse tiltakene, og vi foreslår lokaliteter der ett eller flere restaureringstiltak kan være aktuelt. Vi understreker betydningen av godt samarbeid mellom de ulike aktørene i videre arbeid med restaureringen, med god kommunikasjon mellom økologer, forvaltningen, de som skal utføre det praktiske arbeidet, samt lokalsamfunn og brukere av naturområdene. Ved god formidling av hensikten med tiltak som utføres, håper vi at skogrestaureringen i Østmarka kan bidra til å fremme kunnskap om skogøkosystemet og gi en økt rekreasjonsverdi for friluftslivet. Vi har vurdert hvilke lokaliteter i Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde som er aktuelle for skogrestaurering ut fra økologiske perspektiver, basert på kartfestet informasjon og feltbefaringer. Aktuelle kandidater for restaurering av sumpskog ved å tette grøfter ble funnet ved en kombinasjon av kartfestede grøfter, høyoppløste høydemodeller basert på laserskanning, historiske flybilder og lokalkunnskap. For skogbestand med ensartet og tett gran- eller furuskog med lite død ved anbefaler vi tiltak for å variere skogstrukturen, deriblant glennehogst, tynning med variabel tetthet og å skape død ved. Vi anbefaler å skape død ved med en blanding av felling, ringbarking og, der man har mulighet til å bruke tyngre maskiner, ved å dytte trær overende for å skape rotvelt. I noen furubestand kan det også være aktuelt å veteranisere trær for å fremme utviklingen av aldersbetingede mikrohabitat som hulrom og døde greiner. En del av lokalitetene tar utgangspunkt i naturtypelokaliteter, der restaureringstiltak kan bidra til å utvide leveområdene for arter tilknyttet gammelskog eller død ved. Vi har listet opp en del lokaliteter med stort innslag av løvtrær, deriblant osp, som kan fremmes ved å fjerne gran. Vi anbefaler også å teste ut ulike tiltak for å fremme foryngelse av osp. Kontrollert skogbrann er kanskje ikke aktuelt for Østmarka i nærmeste fremtid. Allikevel påpeker vi noen lokaliteter som er godt egnet for naturvernbrenning, blant annet en del furukoller avgrenset av dalsøkk, vann, myrer eller veier. På lengre sikt vil vi anbefale å gjennomføre naturvernbrenning på noen egnede lokaliteter for å gjeninnføre den branndynamikken som historisk sett har preget området og skape levesteder for brannspesialiserte arter. Klimaendringene endrer forholdene skogen i Østmarka i økende grad, hvilket gjør det enda viktigere å fremme variasjon i skogstruktur og treslag for å skape en robust skog. Man bør ha i bakhodet at en del områder som i dag er grandominert kanskje vil være bedre egnet for furu eller løvtrær i fremtiden. Til slutt vil vi påpeke at mange av restaureringstiltakene som er aktuelle for Østmarka med fordel kan gjentas på samme lokaliteter eller nye lokaliteter med noen års mellomrom, slik at man legger til rette for en kontinuitet i levesteder som for eksempel død ved. Det vil være en stor fordel, både for naturmangfoldet og for forskning på effekter av tiltakene, dersom det legges til rette for en langsiktig innsats for skogrestaurering i Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde.

Jacobsen, R.M., Bendiksen, E., Jansson, U., Mienna, I.M., Nordén, B., Skrindo, A. 2025. Plan for forest restoration in Østmarka national park and recreational area. Relevant measures, effect surveillance and localities. NINA Report 2574. Norwegian Institute for Nature Research. Østmarka national park and recreational area were established in november 2023, as a unique protected area for forest in lowland southeast-Norway due to its size and variation. It is a stated purpose for the national park to promote the nature values not only through natural development, but also through active restoration measures. The national park and recreational area have notable core areas of old-growth forest, but also include several homogenous stands of coniferous forest with low volumes of dead wood. Other forest types that will benefit from restoration measures are drained swamp forests and occurrences of aspen and other deciduous trees that are being outcompeted by spruce. Forest restoration will benefit threatened species and contribute to the national and international goals of halting and reversing the loss of biodiversity. Here we describe restoration measures that are relevant for Østmarka, we provide the outline for effect monitoring of the measures, and we suggest localities where one or more of these measures could have a positive effect for biodiversity. We underline the importance of good cooperation between the different parties involved in restoration, with good communication between ecologists, the management, those conducting the measures in practice, as well as local communities and users of the national park and recreational area. If the purpose of the restoration measures is effectively communicated, we hope that the forest restoration in Østmarka can contribute to increase knowledge of the forest ecosystem and to give users a positive and exciting recreational experience. We selected localities suggested for restoration based on ecological knowledge, using map-based information as well as field surveys and local knowledge. Candidates for restoration of swamp forest were located using a combination of mapped ditches, high resolution height models based on laser scanning, historical arial photos and local knowledge. Stands with homogenous and dense spruce or pine forest with low volumes of dead wood were recommended for restoration of forest structure through gap cutting, variable density thinning and creating dead wood. We recommend creating dead wood through various methods, such as felling, ring barking and, where it is possible to access the stand with heavy machines, pushing trees over to create “windfalls”. Veteranisation of living pine trees could be tested in some stands. Some of the suggested localities surround existing old-growth forest, where restoration can expand the habitat for species associated with old-growth and dead wood. We suggest several localities with a high proportion of deciduous trees, including aspen, which can be conserved and promoted through removing spruce. We also recommend testing various measures to promote regeneration of aspen. Forest fire as a restoration measures might not be relevant in Østmarka in the near future. Even so, we suggest some localities suitable for prescribed fire, such as ridges with pine surrounded by fire barriers such as lakes, mires or roads. Østmarka is an area which historically has had a natural fire frequency, and we recommend using prescribed fire to mimic natural fire dynamics and create habitats for species specialised on forest fires. Climate change is increasingly affecting the conditions in Østmarka, highlighting the importance of variation in forest structure and tree species to increase the robustness of the forest. It should be kept in mind that areas that are spruce dominated today might be more suitable for pine or deciduous trees in the future. Finally, we underline the importance of continuity of habitat avail ability for species, which means that several of the restoration measures suggested here should be repeated in the same or different stands within a few years. It would be a great advantage for biodiversity and research, if the forest restoration in Østmarka could be a stable, long-term project.