Karbonlager og naturtyper på Hetåkermåsan, Nannestad kommune

Abstract

Lyngstad, A. & Kyrkjeeide, M.O. 2025. Karbonlager og naturtyper på Hetåkermåsan, Nannestad kommune. NINA Rapport 2545. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag for Nannestad kommune ble naturtypekartlegging og måling av torvdybde for å estimere karbonlager gjennomført på Hetåkermåsan. Arealet for myra slik vi avgrenser den er 228 daa, og dette utelater noen områder med omfattende inngrep som er angitt som myr på topografiske kart. I disse områdene bedømmer vi at myra har gått over til en av de sterkt endrete hovedtypene innen våtmark (jf. Natur i Norge 3 – NiN 3). Torvdybde ble målt i 383 koordinatfesta punkter, og gjennomsnittlig dybde var 2,81 meter. Det dypeste punktet var dypere enn 9,26 m, og her var torvsonden for kort til å nå botn. Store deler av myra har mellom 2 m og 4 m torv. Informasjon om myras avgrensing og torvdybde (i punkter) ble brukt til å regne ut torvvolum og karbonmengde i karbonkalkulatoren CarbonViewer. Det beregnede volumet av torvmassene på Hetåkermåsan er 640 574 m3, og karbonlageret estimeres til 29 083 ± 2561 tonn. Én lokalitet med E4 Platåhøgmyr (sterkt truet – EN) og to lokaliteter med E12.1 Sørlig nedbørsmyr (nær truet – NT) ble avgrenset ved naturtypekartleggingen, og de utgjør store deler av myrkomplekset. Platåhøgmyra kommer ut med moderat kvalitet, og begge lokalitetene med sørlig nedbørsmyr får høg kvalitet. Det ble registrert ti myrmassiv fordelt på de fire torvmassivtypene TM-A02 Flatmyr, TM-B02 Gjennomstrømningsmyr, TM-D01 Mellomstillingsmyr og TM-H02 Platåhøgmyr (sensu NiN 3). Av særlig interesse er forekomsten av gjennomstrømningsmyr siden dette er en myrtype som knapt er dokumentert i Norge fra før. Gjennomstrømningsmyr har trolig samme utbredelse og grad av påvirkning som typisk høgmyr, og er en kandidat til å inkluderes i neste rødliste for naturtyper. Hetåkermåsan har alt overveiende god økologisk tilstand, og hydrologien er i hovedtrekk intakt. Det kan vurderes restaureringstiltak langs E16, det vil si sør og vest på myra, samt i nordøst. I disse områdene er hydrologien noe påvirket, og restaurering vil kunne bidra til langsiktig bevaring av karbonlageret. Hetåkermåsan må forvaltes som en enhet hvis målet er å sikre fortsatt god økologisk tilstand.