Forslag til nedtrappingsplan for smoltutsettinger i Suldalslågen
Research report

View/ Open
Date
2025Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2436]
Abstract
Hagen, I.J., Karlsson, S., Pulg, U. & Skoglund, H. 2025. Forslag til nedtrappingsplan for smoltutsettinger i Suldalslågen. NINA Rapport 2525. Norsk institutt for naturforskning.
Laksebestanden i Suldalslågen er preget av en høy andel utsatt laks, og det er dokumentert betydelige negative bestandsgenetiske effekter av kultiveringen. Det er derfor et ønske om å foreta en nedtrapping av kultivering og innføre alternative tiltak slik at målsetting om gytebestandsmål og høstbart overskudd etter kvalitetsnormen kan oppnås uten eller med begrenset omfang av utsettinger. Formålet med dette prosjektet har vært å sammenfatte eksisterende informasjon om smoltproduksjonen av villaks i Suldalslågen, vurdere hvor mye smoltproduksjonen forventes å øke gjennom iverksatte habitattiltak, og basert på dette utarbeide et forslag til nedtrappingsplan for smoltutsettingene slik at negative genetiske effekter av kultivering reduseres eller unngås og samtidig vurdere hvordan denne nedtrappingen vil påvirke høstingspotensialet.
Andelen utsatt laks i gytebestanden i Suldalslågen i senere tid ble beregnet til å ligge på rundt 50 %. Til tross for at villfisk i større grad gjenutsettes, synes vill laks også å være mer fangbar, og beskatningen ender opp med å være tilnærmet lik for vill og utsatt laks. Naturlig smoltproduksjon er ut ifra tilgjengelig informasjon vurdert å være rundt 30 000-50 000 smolt. Undersøkelser gjort på elvestrekninger der habitatforbedrende tiltak er gjennomført, tilsier at habitattiltak kan øke den naturlige smoltproduksjonen med rundt 20 %. Dette tilsvarer en økning i størrelsesorden 6000-10 000 smolt, men det er stor usikkerhet og økningen i smoltproduksjon kan bli både større og mindre enn dette.
For å unngå negative genetiske effekter av kultiveringen i form av en Ryman-Laikre effekt bør ikke andel kultivert laks i gytebestanden overstige 20 %. Dette vil kreve en langt større reduksjon i utsettingene enn det som kan kompenseres for med forventet økning i naturlig smoltproduksjon fra iverksatte tiltak, og vil føre til en markert reduksjon i høstbart overskudd.
For å danne et beslutningsgrunnlag har vi utformet ulike tiltaksscenarier der vi beregner hvordan ulike utsettingsmengder av smolt, i kombinasjon med ulike tiltak/virkemidler, påvirker målsetningene om å unngå uønskede genetiske effekter av kultivering og samtidig oppnå normalt høstbart overskudd. En reduksjon fra dagens utsetting av 40 000 smolt per år til 30 000 smolt forventes å gi et høstbart overskudd tilsvarende god tilstand for høstbart overskudd i henhold til kravene i kvalitetsnormen, men vil ikke gi tilstrekkelig reduksjon til å unngå negative genetiske effekter av kultivering. En reduksjon til 10 000 smolt vil kunne redusere innslag av utsatt fisk i gytebestanden til 20 %, men vil antakelig gi et svært lavt høstingspotensial. En reduksjon til 20 000 smolt vil kunne gi grunnlag for et normalt høstbart overskudd dersom en lykkes med å øke den naturlige gytebestanden med minst 20 % gjennom økt smoltproduksjon og tiltak som bedrer sjøoverlevelse, slik som lakseluspåvirkning. I tillegg krever dette scenarioet å redusere andelen klekkerifisk i gytebestanden ved å skåne villfisken i sjø og elv og samtidig øke beskatningen av utsatt fisk.
På grunn av usikkerhet i den fremtidige utviklingen samt naturlig mellomårsvariasjon er det svært viktig at effekten av de tiltak som gjennomføres fanges opp ved hjelp av overvåkning av bestanden de neste 10 årene. Dette vil gjøre det mulig å forstå effektene av gjennomførte tiltak, samt å videreføre, justere eller avvikle tiltak som ikke fungerer eller fungerer mot sin hensikt.