Bådalsvassdraget (vnr. 110.3Z) i Averøy kommune. Problemkartlegging, tilstandsbeskrivelse og forslag til fiskeforsterkende habitattiltak
Research report

View/ Open
Date
2025Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2413]
Abstract
Berg, M. 2025. Bådalselva (vnr. 110.3Z) i Averøy kommune – Problemkartlegging, tilstandsbeskrivelse og forslag til fiskeforsterkende habitattiltak. NINA Rapport 2556. Norsk institutt for naturforskning.
Bådalsvassdraget renner ut i Bafjorden i Averøy kommune. Vassdraget består av to grener, Bådalselva og Baeelva/Holselva. Begge elvene drenerer gjennom jordbrukslandskap og er sterkt kanalisert på lange strekninger. Undersøkelsene i vassdraget tilsier at sjøørret og laks kan vandre minimum 4,6 km og maksimum 6,0 km oppover i Bådalselva. I Baeelva kan anadrom laksefisk vandre 3 km opp til Holsvatnet. I tillegg kan minimum 0,8 km av Vassdalselva og om lag 2,3 km av Nekstadelva brukes som gyte – og oppvekstområder. Dette gir en samlet lakse-fiskførende strekning på 6,1 km. I Baelva, 600 meter fra samløpet med Bådalelva, er det en bygd en fisketrapp i tilknytning til en gammel mølle, som er vandringshindrende for laksefisk på lave vannføringer.
Høsten 2025 ble det gjennomført en problemkartlegging av Bådalsvassdraget med formål å identifisere menneskeskapte påvirkninger mot antatt naturtilstand, og sum-effektene som fysisk-kjemiske inngrep har på fortrinnsvis laksefisk. Det er foretatt vurderinger av habitatkvalitet med fokus på gyte - og oppvekstområder for laks og sjøørret, og utledet forslag til fysiske habitattiltak som vil styrke bestandene av sjøørret og laks.
Et intensivt drevet landbruk langs store deler av Bådalselva, Baelva og sidevassdrag har gitt omfattende konsekvenser for fisk og andre vannlevende organismer i vassdraget gjennom en 70 års periode. Her nevnes kanalisering, punktering av myr, fjerning av kantskogbelte, kanalisering av viktige sidebekker for sjøørret med flere. Omlegging av elveløpet i Bådalselva på 1940-tallet har ført til et arealtap på 30 % til 40 %, og der et høyproduktivt elveløp er erstattet med en lavproduktiv kanalisert homogen elvestreng med hensyn til fiskeproduksjon. Videre nevnes høy avrenning av næringssalter fra landbruket, flere tilfeller akutte utslipp av husdyrgjødsel til vassdraget og dieselutslippet i Baelva vinteren 2023. Den enkeltparameteren som i dag har størst negativ innvirkning på fiskeproduksjon i Bådalsvassdraget, er partikkelforurensning.
Før det iverksettes fysiske habitattiltak må kjente risikofaktorer som allerede har vist seg å ha negativ effekt på vannmiljøet elimineres. For Bådalsvassdraget innebærer dette i første rekke å redusere risikoen for akutte utslipp av gjødsel eller andre uhellsutslipp. Forslag og type habitat-tiltak er rangert i følgende rekkefølge etter viktighet: 1. Tiltak som reduserer og stabiliserer partikkelforurensningen i vassdraget, 2. tiltak som øker tilgjengelig gyte – og oppvekstareal, samt skaper et variert og dynamisk elvehabitat og 3. tiltak som sikrer frie vandringsveier for anadrom laksefisk. Det er en forutsetning at habitat – og restaureringstiltak utføres på en «fiskevennlig» måte. Det anbefales derfor å involvere fagmiljøer som innehar denne kompetansen når de fysiske tiltakene utføres.
Det foreligger et begrenset kunnskapsgrunnlag om fisk og bunndyr i Bådalsvassdraget. Det bør derfor prioriteres å få utført mer omfattende undersøkelser knyttet til ungfisk, bunndyr, turbiditet og vannkjemiske målinger. Det må også utarbeides en detaljert tiltaksplan for vassdraget. Videre nevnes behov for ytterligere undersøkelser i Nekstadelva, Vassdalselva og øvre deler av Bådalselva (bla. verifisering av vandringsveier for fisk). Våre resultater fra Bådalsvassdraget og tilsvarende undersøkelser i andre norske vannforekomster viser at omfanget av inngrep og forurensing øker med tiden i bekker og småvassdrag. Det viktigste tiltaket vil være å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep, endringer og belastning.