Besøksforvaltning i rekreasjonslandskap og jordbrukslandskap, eksempler fra Vest-Lofotens ytterside

Abstract

Formålet med artikkelen er å bidra til kunnskap om besøksforvaltning i landskap med høyt besøkspress, som krever bevissthet rettet mot spenninger som oppstår i jordbrukslandskapet og rekreasjonslandskapet. Artikkelen tar utgangspunkt i en eksplorativ studie av hvordan Vestvågøy kommune i Lofoten, sammen med regionale og lokale aktører har forsøkt å ta grep om utfordringer med økt besøk og tilrettelegging knyttet til et pressområde som omfatter det statlig sikrede friluftsområdet Hauklandstranda, landbruksbygden Uttakleiv og fjellområdet mellom. Det er gjort kvalitative dybdeintervjuer og feltarbeid med befaringer i studieområdet, samt gjennomgang av kommunale planer. I artikkelen synliggjøres flere besøksforvaltningsutfordringer som trer frem i studieområdet, der særlig bedre samarbeid med myndighetene og aktørene på landbrukssiden fremheves som sentralt for å klare å møte utfordringene med et fremvoksende press på beiteområdene. I tillegg synliggjør artikkelen hvordan bruk av hardere virkemidler for besøksstyring vanskelig lar seg gjennomføre i møte med allemannsretten, og hvordan økt turisme bidrar til å legge press på både friluftslivets og landbrukets forvaltningstradisjoner.

The purpose of the article is to contribute knowledge on visitor management in landscapes with high number of visitors, which requires attention to the tensions emerging in the recreational and agricultural landscape. The article is based on an exploratory study of how the municipality of Vestvågøy in Lofoten, together with regional and local actors, manages challenges with increased visitation within the recreational area of Hauklandstranda, the agricultural village Uttakleiv and the mountain area in between. Qualitative in-depth interviews and field visits to the study area have been carried out, as well as a review of municipal plans. Several visitor management challenges from the study area are addressed. Strengthened cooperation with the authorities and actors within the agricultural sector is highlighted as crucial for handling emerging pressure on grazing sheep’s in the outfields. The use of harder regulative governance is also discussed in the light of “the right to roam”. Furthermore, the article addresses how increased tourism puts pressure on management traditions within both the outdoor recreation and agriculture sectors.