Movement patterns and diurnal activity of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Norway
Research report

View/ Open
Date
2025Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2450]
Abstract
Stien, J., Mattisson, J. & Stien, A.2025. Movement patterns and diurnal activity of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Norway. NINA Report 2557. Norwegian Institute for Nature Research.
The golden eagle (Aquila chrysaetos) is the only large raptor in Norway with a national monitoring program aimed at species conservation and management. It is also the only large avian carnivore where economic compensation for losses due to predation is paid to Norwegian livestock owners. In the current report we use GPS-position data from nine golden eagles to contribute to the general knowledge of the movement ecology of golden eagles and to evaluate whether there is evidence for golden eagles to be attracted spatially to domestic prey. We describe the seasonal movement patterns of the GPS-tagged individuals, including evaluating whether natal site philopatry is common, the diurnal patterns of movement and the seasonal use of areas in relation to livestock presence and / or density.
The territorial birds stayed within their relatively small territories throughout the year, while non-territorial individuals showed large-scale movements, including movement across the national borders to Sweden and Finland and covering both coastal and inland areas. Non-territorial individuals were fairly consistent between years with respect to both latitudinal distance covered and, at a crude scale, the area that they used. Daily movement distances varied considerably between individuals but monthly mean straight line daily distances were typically less than 23 km. All non-territorial individuals showed behavior indicative of natal philopatry as they returned to the same area in early summer every year. However, they did not spend prolonged periods in these areas. Both territorial and non-territorial birds showed a strong diurnal pattern of activity and movement, being most active and travelling longest distances during the middle of the day. There was no strong evidence for individuals to be attracted to either reindeer calving areas or sheep grazing lands in late spring and early summer, when calves and lambs are small and most vulnerable for eagle predation. Thus, large-scale movements of non-territorial birds do not ap-pear to actively involve tracking of livestock prey at these times of the year.
It is well established that golden eagles kill both reindeer and sheep, and that small calves and lambs are particularly vulnerable to eagle predation. Future work should focus on obtaining un-biased estimates of the extent of livestock losses, and in situations when losses are high, find efficient methods to reduce them. We believe GPS-tracking of both non-territorial and territorial birds may contribute towards this work. GPS-tracking more non-territorial birds will allow a better evaluation of whether they are attracted to reindeer calving lands around the time of calving and also to sheep grazing areas early on in the grazing season, while tracking a larger number of both territorial and non-territorial birds will enable a more complete picture of golden eagle diet to be documented. Stien, J., Mattisson, J. & Stien, A.2025. Movement patterns and diurnal activity of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Norway. NINA Report 2557. Norwegian Institute for Nature Research.
Kongeørnen (Aquila chrysaetos) er den eneste store rovfuglen i Norge med et nasjonalt overvåkingsprogram rettet mot bevaring og forvaltning av arten. I tillegg er det den eneste fuglearten hvor tap som følge av predasjon gis rett til erstatning til norske husdyreiere av sau og rein. I denne rapporten analyserer vi flere års GPS-posisjonsdata fra ni kongeørner for å få bedre kunnskap om bevegelsesøkologien kongeørn. En hovedmålsetning med analysene er å evaluere om kongeørner blir tiltrukket til områder med husdyr. Først beskriver vi de sesongmessige bevegelsesmønstrene til de GPS-merkede individene. Deretter evaluerer vi om de synes å returnere til området de ble født hver sommer, døgnvariasjon i aktivitet og bevegelsesmønstre og den sesongmessige bruken av områder i forhold til tilstedeværelsen og tettheten av husdyr.
De territorielle kongeørnene holdt seg innenfor sine relativt små territorier gjennom hele året, mens de ikke-territorielle individene viste storskala bevegelser gjennom året, inkludert bevegelser over landegrensene til Sverige og Finland og bruk av både kyst- og innlandsområder. Ikke-territorielle individer var relativt konsistente mellom år med hensyn til både de breddegradene de forflyttet seg og, grovt sett, området de brukte. Daglige bevegelsesdistanser varierte betydelig mellom individer, men i gjennomsnitt forflyttet de seg mindre enn 23 km i rett linje per dag. Alle ikke-territoriale individer viste atferd som indikerte at de returnerte til området de ble født. De returnerte til det samme området på forsommeren hvert år, men de tilbrakte ikke lengre perioder i disse områdene. Både territorielle og ikke-territorielle fugler viste et sterkt døgnmønster i aktivitet og bevegelse; de var mest aktive og fløy de lengste avstandene midt på dagen. Det var ingen sterke bevis for at kongeørnindividene ble tiltrukket til beiteområder for sau eller kalvingsområder for rein under kalvingstidene. Bevegelsesmønsteret til ikke-territorielle fugler synes derfor ikke ut til å aktivt oppsøke områder husdyr i den perioden de er relativt lett tilgjengelige byttedyr.
Det er vel etablert at kongeørner kan drepe både rein og sau, og at små kalver og lam er særlig utsatt for predasjon fra ørn. Fremtidig arbeid bør fokusere på å skaffe gode estimater på omfanget av husdyrtap, og i situasjoner hvor tapene er store, finne effektive metoder for å redusere dem. Vi mener GPS-sporing av både ikke-territorielle og territorielle fugler vil bidra til dette. Ved å spore flere ikke-territorielle fugler vil man få en bedre evaluering av om de trekker mot sauebeiteområder og kalvingsland for rein rundt kalvingstidspunktet. I tillegg kan en bedre forståelse av kongeørnens diett oppnås ved å studere GPS-merkede ikke-territorielle og territorielle fugler.