Naturmangfold, karbonlager og mulige restaureringstiltak for våtmark ved Abildsø, Oslo kommune

Abstract

Jansson, U., Thylén, A. og Kyrkjeeide, M.O. 2025. Naturmangfold, karbonlager og mulige restaureringstiltak for våtmark ved Abildsø, Oslo kommune. NINA Rapport 2504. Norsk institutt for naturforskning. NINA har på oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo kommune oppdatert kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold, karbonlagring og restaureringsbehov for våtmarksområdet øst for E6 ved Abildsø. Det ble gjennomført feltundersøkelser i september 2024 og kartavgrensninger og beskrivelser for naturtypelokaliteter er oppdatert i kommunens database for naturinformasjon: Naturkart for Oslo - Natur og biologisk mangfold - Oslo kommune. Det ble også registrert artsmangfold av stedegne arter og kartlagt fremmede arter. I de mest intakte delene av høgmyren ble det gjort torvdybdemålinger. Våtmarksområdene ved Abildsø har forskjellig naturgrunnlag og brukshistorikk. Nord for avkjøringen mot Abildsø preges våtmarksområdet av gjengroing i tidligere kulturmark. Her finnes åpne vannspeil, sumparealer med helofyttvegetasjon, vierkratt og løv- og barskog. Området har naturverdier for fugler, amfibier og karplanter, men er sterkt påvirket av fremmede arter. Torvlaget i denne delen er generelt lite. Sør for avkjøringen dominerer myr og torvmark. Området er tidligere grøftet og preges nå av skogkledd torvmark, med furu (i et øvre sjikt), gran og bjørk. Det finnes også mindre partier med halvåpen høgmyr. Naturverdiene er knyttet til åpen myrvegetasjon, gamle trær og død ved. Fremmede arter er også her et problem, delvis på grunn av spredning fra dumping av hageavfall. Torvdybdemålinger i den mest intakte delen av høgmyren (61 daa) viser et volum på 220 000 m3 torv, med beregnet karbonmengde på 9500 tonn karbon. Vi anbefaler restaurering av den mest intakte delen av høgmyren sør for avkjøringen til Abildsø, mens arealet lengst sør har mistet sin opprinnelige myrvegetasjon og ikke anses å være restaurerbart. I området nord for avkjøringen til Abildsø vil det viktigste restaureringstiltaket være aktiv bekjempelse av fremmede arter. Dette vil også bidra til å hindre spredning og etablering av fremmede arter i Østensjøvannet via bekkeutløpet i nord. Åpning av gjengrodde vannspeil kan vurderes. For overvåking av restaureringssuksess anbefaler vi hydrologisk overvåking med kontinuerlige vannstandsmålere og vegetasjonsovervåking etter metodikk fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO).