Utvikling av framskrivinger og scenarioer for norsk natur

Abstract

Aarønæs, M.S., Grainger, M., Søgaard, G., Jansson, U., de Wit, H., Lindemann, C., Schartau, A.K., Skarbøvik, E., Handberg, Ø., Lindhjem, H., Hansen, E.B., Langaas, S., Poste, A., Storaunet, K.O. & Bjelle, E. 2025. Utvikling av framskrivinger og scenarioer for norsk natur. NINA Rapport 2533. Norsk Institutt for Naturforskning. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi gjennomført en utredning for å utvikle et kunnskapsgrunnlag for framtidige scenarioer og framskrivinger for norsk natur. Utvikling av scenarioer for natur kan gi nye muligheter for å kommunisere hvordan ulike politiske valg vil kunne påvirke naturens tilstand. Scenarioer vil ikke kunne forutsi framtiden, men kan bidra til å illustrere mulige konsekvenser av ulike valg og utvikle framtidsstrategier. I denne rapporten har vi samlet miljø- og samfunnsfaglig kunnskap om data, modeller og tilnærminger som kan være relevant for å utvikle framskrivinger og scenarioer for norsk natur. Vi presenterer ulike innganger for å beskrive framtidige endringer i økosystemer og arter. Vi har sett på datasett og indikatorer som brukes for å beskrive tilstand i økosystemene og koblinger mellom tilstand og drivere for endringer i natur. Fagsystemet for økologisk tilstand, naturindeks og vannforskriftens klassifiseringssystem for økologisk tilstand er systemer som beskriver tilstand i økosystemene. Videre finnes det en rekke modeller og framskrivinger for arealbrukssektoren innenfor alle økosystem, men som særlig er godt utviklet for skog. Framskrivinger for klima og karbon i økosystemer har vært et viktig grunnlag, og vi omtaler muligheter for å videreutvikle modellering fra arealbrukssektoren i klimagassregnskapet til bruk på naturmangfold og økologisk tilstand Vi har primært prioritert innspill til utvikling av framskrivinger og scenarioer som ser på koblinger mellom direkte drivere, dvs. drivere som har en direkte påvirkning på biologisk mangfold og økosystemprosesser. De fem hovedkategoriene for direkte drivere globalt og nasjonalt er 1) areal-inngrep, 2) klima, 3) beskatning/høsting, 4) forurensing og 5) fremmede arter. Vi har også omtalt indirekte drivere som påvirker omfanget av de direkte driverne, som økonomisk utvikling, befolkningsutvikling og endringer i arealreguleringer. På sikt blir det viktig å bedre forstå og beskrive koblingene mellom de indirekte og direkte driverne for norske forhold. Noen av behovene som er identifisert for å kunne utarbeide framskrivinger og scenarioer er felles for flere eller alle økosystemtyper. Dette gjelder for eksempel utvikling av modeller der data kan benyttes på tvers av økosystemer. Ofte krever imidlertid framskriving i de ulike økosystemene spesifikke tilnærminger, blant annet fordi forutsetningene for å kunne utvikle framskrivinger varierer mellom ulike økosystemer. For noen økosystemer har vi lange dataserier og betydelig kunnskap om arter i økosystemene som kan benyttes til å utvikle framskrivinger for mulig utvikling i økologisk tilstand (skog, fjell og delvis ferskvann). For de øvrige økosystemene er datagrunnlaget svakere, og det behov for et bedre data- og kunnskapsgrunnlag for å kunne utvikle framskrivinger med en akseptabel usikkerhet. I besvarelsen framhever vi særlig skog, elver og innsjøer samt hav og kyst, for å vise hva som allerede finnes og hva som kan videreutvikles for framskrivinger og scenarioer. Vi presenterer også en kort oversikt for kulturlandskap og åpent lavland. Data- og kunnskapsgrunnlaget for disse økosystemene, samt våtmark og naturlig åpne områder under skoggrensa, må styrkes før man kan utvikle framskrivninger og scenarier. Usikkerhet i både datagrunnlag og forutsetninger i framskrivinger/scenarioer er en utfordring i alle modeller. Stor usikkerhet kan undergrave tilliten til resultatene. God modellering av framskrivinger og scenarioer er avhengig av data med høy kvalitet og kvantitet og lange tidsserier. Manglende datagrunnlag for et økosystem kan til dels kompenseres ved å benytte andre typer data, som kartdata, fjernmåling og nye teknologier. Dette krever imidlertid prosesseringskapasitet og investering i datainfrastruktur. Disse teknologiene krever dessuten bakkesannheter/referansedata for å kalibrere og validere modellene. I dette arbeidet er det vurdert ulike datakilder, metoder og modeller som kan benyttes til å både lage framskrivinger med scenarioer og redusere usikkerhet av disse. I rapporten presenterer vi et konseptuelt rammeverk for utvikling av scenarioer for natur. Det konseptuelle rammeverket er inspirert av anbefalinger fra Naturpanelet om utvikling av scenarioer og er konseptuelt likt de som brukes av andre land som jobber med hvordan man kan modellere framtiden for naturmangfold. Det er en fordel å ta i bruk og tilpasse IPBES-scenariene og modelltilnærminger til norsk natur av flere grunner. Modelltilnærmingen har blitt vurdert og verifisert av internasjonale eksperter på feltet. Andre land, som f.eks. England, Wales og Nederland, følger for øyeblikket samme tilnærming, og vi kan dra nytte av deres erfaring med å anvende det samme rammeverket. Det er også tilsvarende rammeverket som benyttes i framskrivninger for arealbrukssektoren i det nasjonale klimagassregnskapet. Rammeverket består av 5 trinn: 1. Identifisere hvilke scenarioer for framtiden til norsk natur vi vil utvikle 2. Identifisere data om arter og økosystemer 3. Nedskalere globale modeller for drivere som f.eks. klima og identifisere modeller og framskrivningsverktøy utviklet for eller parametrisert for norske forhold 4. Kombinere data fra forskjellige kilder 5. Simulere effekten av politiske beslutninger Det konseptuelle rammeverket er en overordnet tilnærming til hvordan framskrivninger kan utvikles. Rammeverket kan skaleres til bruk på ulike nivåer, fra nasjonalt, til regionalt, til konkrete forvaltningsområder (f.eks. Oslofjorden). Det vil kunne brukes for modellering av forholdet mellom drivere og arter/økosystemresponser, for geografisk nedskalering eller for simulering av effekter av vurderte tiltak. For å bygge på og videreutvikle pågående arbeid med relevans for framskrivinger og scenarioer, skisserer vi en rekke anbefalinger og prioriteringer, som vi anbefaler realiseres gjennom utviklingsprosjekter og miljøforvaltningens faglige prioriteringer. Miljøforvaltningen har lenge anerkjent at data på natur må være kvalitetssikret og gjøres åpent tilgjengelig. Gode framskrivinger er avhengig av tidsserier med representative og kvalitetssikrede data, standardisert og organisert på en måte som sikrer muligheten til å se datasettene i sammenheng. Mangel på velorganiserte, representative, åpne og lett tilgjengelige data er en stor hemsko for å kunne gjennomføre framskrivinger og analyser for natur. Vi har derfor listet opp noen prioriterte anbefalinger for arbeid med datakilder som en grunnleggende plattform for videre modellutvikling for scenarioer for norsk natur. Prioriterte anbefalinger for arbeid med datakilder: • Gjennomføre en opprydding i eksisterende portaler og databaser som inneholder natur-data (det vil si artsdata, overvåkingsdata, bevegelsesdata, akustikk, bildedata, viltregistre mv.) med sikte på å etablere en felles naturdataportal som gjør slike data tilgjengelig på en standardisert, veldokumentert, hensiktsmessig og utnyttbar form. Dataene skal være gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare (FAIR) og strukturert slik at det er mulig å koble dem med andre datakilder (klima, forurensning, arealbruk etc.). • Det er ulikt datagrunnlag for f.eks. arter og tilstand i de ulike økosystemene som kan inngå i modellering av scenarioer og framskrivninger. For å gi en bedre og mer heldek-kende modelleringsmulighet innenfor og på tvers av økosystemene kan data- og rapporteringsstrukturene for skog og ferskvann utvikles for de andre økosystemene. • Videreføre og utvide overvåkingsprogrammer for natur, med særlig vekt på å beholde eksisterende tidsserier, herunder se på muligheten av å få ut mer informasjon om natur-mangfold og økologisk tilstand fra overvåkingsprogrammer med lange tidsserier som opprinnelig er startet opp med andre målsettinger (skogproduksjon, forurensing, forsuring etc.). • Utrede hvordan tilgang til og videreutvikling av drone- og satellittbaserte data med høy romlig oppløsning og regelmessige omdrev/oppdateringer kan bidra med supplerende informasjon om, og overvåking av, terrestrisk og marin natur. For marin natur og kystnære økosystemer er det særlig behov for å øke tilgangen til romlige data. • Undersøke om det nasjonale utbyggingsregnskapet som SSB arbeider med kan kombineres med naturinformasjon i Grunnkart for arealregnskap og andre naturdata for å utvikle framskrivinger og scenarioer for natur. • Undersøke hvordan historiske data for arealbruksendring (tilbake til 1990) i klimagass-regnskapet for arealbrukssektoren kan brukes til å forstå årsaker til utbygging i natur, og dermed kan gi grunnlag for utvikling av mer sofistikerte framskrivninger for tap av natur • Investere i overvåking av og forskning på effekten av direkte og indirekte drivere og samlet belastning på natur. Prioriteringer for utvikling av et rammeverk for framskrivinger og scenarioer for natur: • Det konseptuelle rammeverket for utvikling av scenarioer for natur er en overordnet tilnærming til hvordan framskrivninger kan utvikles. Det inneholder eksempler på egnede datatyper og -kilder som kan inkluderes. Rammeverket bør være et utgangspunkt for samordning av eksisterende, og utarbeiding av nye modeller for å framskrive og utvikle scenarioer for norsk natur. Modellene bør ha som mål å ta i bruk data om endringer i naturmangfold for økosystemene og kombinere dette med data om drivere, inkludert nedskalering av globale modeller. • Nullalternativ for naturutvikling (BAU): Utvikling av enkle framskrivinger for tilstanden til det biologiske mangfoldet i økosystemene, for spesifikke økosystemer eller arter ved bruk av naturindeks. Utvikling av lineære framskrivinger for økologisk tilstand i økosystemene både nasjonalt og per region ved bruk av fagsystemet for økologisk tilstand. • Videreutvikle framskrivingene ved å utvikle scenarioer som synliggjør ulike utviklingsbaner basert på ulike omfang av direkte drivere/påvirkninger, f.eks. arealbruk, klima, høsting, fremmede arter og forurensninger. Prosessen for å definere utviklingsbaner bør være åpen og inkludere et bredt utvalg av relevante aktører. • Det er behov for stedbaserte framskrivinger som er gyldig for spesifikke områder eller økosystemer, f.eks. torsk i Oslofjorden. Disse er spesielt nyttige for lokale beslutningstakere og tiltaksgjennomføring. • Det kan utvikles regionale scenarioer for arter og økosystemer framover i tid basert på artsgrupper, trua arter, ansvarsarter og/eller nøkkelarter. • Det kan utvikles scenarioer for norsk natur basert på tilnærmingen med digital tvilling (store “agent based model”), der ulike drivere kan inngå som variabler for å gi oversikt over påvirkninger over tid og effekt på arter. • Scenariomodeller som utvikles bør ha relevans for beslutningstaking og for næringslivets rapportering på natur- og bærekraftsmål, inkludert Key Performance Indicators (KPI). • Spesifikt for indirekte drivere: På kort sikt kan eksisterende data om indirekte drivere og eksisterende modellapparat for framskrivinger av disse driverne benyttes (for eksempel SNOW-NO (Rosnes et al. 2019) eller NOREG (Rosnes et al. 2020)) for å utvikle indika-torer for hvordan økonomisk politikk, næringsutvikling, befolkningsutvikling, internasjonal handel m.m. vil påvirke framtidig tilstand i økosystemene. Det er ønskelig at økonomiske modeller som brukes av Finansdepartementet og andre blir utviklet for bedre å kunne analysere naturpåvirkning, på samme måte som en i dag analyserer klimagassutslipp og effekter av politikk og virkemidler for den norske økonomien. Det konseptuelle rammeverket beskriver en overordnet tilnærming til hvordan modeller kan utvikles for norsk natur på ulike nivåer og økosystemer. Det pågår allerede betydelig arbeid med framskrivinger og scenarioer for deler av norsk natur. Dette er arbeid som kan videreutvikles og eventuelt utvides for å favne bredere. Nedenfor lister vi anbefalinger om pågående modellerings-arbeid av relevans for utvikling av framskrivinger og scenarioer for natur og muligheter for videreutvikling: • Det er mulig å videreutvikle scenariomodeller for økologiske nettverk (konnektivitet) som tar hensyn til kumulative menneskeskapte påvirkningsfaktorer/samlet belastning. Dette benyttes i GreenPlan og formidler endringer over tid gjennom kartbasert sammenstilling av informasjon om økologiske nettverk og samlet belastning på natur. Samlet belastning kan inkludere påvirkning i form av infrastrukturutvikling, restaurering, avbøtende tiltak, andre arealendringer og klimaendringer. • Spesifikt for skog: Det er mulig å bygge videre på klimaframskrivingen for skog- og areal-brukssektoren. Den sier noe om total belastning fra arealbruk og klimaendringer på natur, og har sofistikert framskriving av økosystemet skog med simuleringsverktøyet SiTree som også inkluderer flere økologiske indikatorer. SiTree og tilhørende moduler trenger å utvikles for å bedre fange opp endringer i økologiske indikatorer, og særlig død ved. Framskrivninger og scenarier vil da korrespondere med det som gjøres på nasjonalt nivå for klima for både nasjonale framskrivninger og tiltaksanalyser i skog. Ved behov for stedfestede, regionale og lokale framskrivninger kan framskrivningsverktøyet PixSim (basert på SR16) benyttes. • Spesifikt for elver og innsjøer: For å kunne forbedre modelleringsarbeidet vil det være nyttig med en videreutvikling av sammenkoblinger av artsdistribusjonsmodeller (Essential Biodiversity Variables) og nedbørfelt-modellering (hvordan vannkjemi og hydrologi vil endres som følge av endringer i klima og arealbruk). Dette kan brukes for å modellere effekter av samlet belasting på biologisk mangfold og økologisk tilstand i vannforekomster. • Spesifikt for hav og kyst: En videreutvikling av modelleringsarbeidet bør fokusere på å dokumentere og justere dataprodukter med internasjonale formater, inkludert Essential Biodiversity Variables (EBV) og Essential Ocean Variables (EOV) og Essential Climate Variables (ECV). Forslag til videre overordnede satsninger: • NFR-utlysninger og/eller senter for å se på samlet belastning med modellering av scenarioer. Helhetlig innsats for å lage en sammenfatning av samlet belastning av direkte og indirekte drivere og samlet effekt på arter og økosystemer. Dette kan innebære case-studier og analyser for å vurdere effektiviteten av modeller for scenarioutvikling for natur. • En større satsing på bruk av kunstig intelligens i arbeidet med utvikling av framskrivinger innen naturområdet, for eksempel gjennom en utlysning av et senter for KI tilsvarende utlysningen for kunstig intelligens i maritim sektor. • Videre arbeid med å utvikle framskrivinger og scenarioer for norsk natur ved å ta utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for utvikling av scenarioer for norsk natur og konkretisere hvilke data og modeller som kan hentes inn og hvordan disse skal vektes for å utarbeide framskrivinger for natur. • Videre utvikling av framskrivninger for arealbrukssektoren i klimagassregnskapet som et rammeverk også for flere formål, slik at framskrivninger for naturmangfold kan sees i sammenheng med framskrivninger for endringer i CO2-opptak, som begge deler er responser på utvikling i økosystemene

Aarønæs, M.S., Grainger, M., Søgaard, G., Jansson, U., de Wit, H., Lindemann, C., Schartau, A.K., Skarbøvik, E., Handberg, Ø., Lindhjem, H., Hansen, E.B., Langaas, S., Poste, A., Storaunet, K.O., Bjelle, E. 2025. Development of Projections and Scenarios for Norwegian Nature. NINA Report 2533. Norwegian Institute for Nature Research On behalf of the Ministry of Climate and Environment, we have conducted an investigation to develop a knowledge base for future scenarios and projections for Norwegian nature. Developing scenarios for nature can provide new opportunities to communicate how different policy choices might affect the state of nature. Scenarios cannot predict the future but can help illustrate the possible consequences of different choices and develop future strategies. In this report, we have gathered environmental and social science knowledge about data, models, and approaches that may be relevant for developing projections and scenarios for Norwegian nature. We have looked at datasets and indicators used to describe the ecosystem condition and the relationship between ecosystem condition and drivers of change. The assessment system for ecological condition, the nature index, and the water framework directive's classification system for ecological condition are systems that describe the ecosystems condition. Furthermore, there are several models and projections for the land use sector within all ecosystems, but particularly well-developed for forest. Projections for climate and carbon in ecosystems have been an im-portant basis, and we discuss possibilities for further development of modeling for the land use sector in the greenhouse gas inventory for use on biodiversity and ecological condition. We have primarily prioritized input for the development of projections and scenarios that look at the relationship between direct drivers, i.e., drivers that have a direct impact on biodiversity and ecosystem processes. The five main categories of direct drivers globally and nationally are 1) land use changes, 2) climate, 3) exploitation/harvesting, 4) pollution, and 5) invasive species. We have also discussed indirect drivers that affect the extent of the direct drivers, such as economic development, population growth, and changes in land regulations. In the long term, it will be important to better understand and describe the relationship between the indirect and direct drivers for Norwegian conditions. Some of the needs identified for developing projections and scenarios are common to several or all ecosystem types. This includes, for example, the development of models where data can be used across ecosystems. However, projections in the various ecosystems often require specific approaches, partly because the prerequisites for developing projections vary between different ecosystems. For some ecosystems, we have long data series and significant knowledge about species in the ecosystems that can be used to develop projections for possible development in ecological condition (forest, mountains, and partly freshwater). For the other ecosystems, the data availability is weaker, and there is a need for an improved data and knowledge base to develop projections with acceptable uncertainty. In the report, we particularly highlight forest, rivers and lakes, as well as sea and coast, to show what already exists and what can be further developed for projections and scenarios. We also present a brief overview for cultural landscapes and open lowlands. The data and knowledge base for these ecosystems, as well as wetlands and naturally open areas below the forest line, must be strengthened before projections and scenarios can be developed. Uncertainty in both data basis and assumptions in projections/scenarios is a challenge in all models. High uncertainty can undermine confidence in the results. Good modeling of projections and scenarios depends on data with high quality and quantity and long time series. Lack of data for an ecosystem can partly be compensated by using other types of data, such as map data, remote sensing, and new technologies. However, this requires processing capacity and investment in data infrastructure. These technologies also require ground truth/reference data to calibrate and validate the models. In this work, various data sources, methods, and models that can be used to both create projec-tions with scenarios and reduce their uncertainty have been assessed. In the report, we present a conceptual framework for developing scenarios for nature. The conceptual framework is inspired by recommendations from the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) on developing scenarios and is conceptually similar to those used by other countries working on how to model the future for biodiversity. It is advantageous to adopt and adapt the IPBES scenarios and modeling approaches to Norwegian nature for several reasons. The modeling approach has been assessed and verified by international experts in the field. Other countries, such as England, Wales, and the Netherlands, are currently following the same approach, and we can benefit from their experience in applying the same framework. It is also similar to the framework used in projections for the land use sector in the national greenhouse gas inventory. The framework consists of 5 steps: 1. Identify which scenarios for the future of Norwegian nature we want to develop 2. Identify data on species and ecosystems 3. Downscale global models for drivers such as climate and identify models and projection tools developed for or parameterized for Norwegian conditions 4. Combine data from different sources 5. Simulate the effect of policy decisions

The conceptual framework is an overarching approach to how projections can be developed. The framework can be scaled for use at different levels, from national, to regional, to specific management areas (e.g., the Oslofjord). It can be used for modeling the relationship between drivers and species/ecosystem responses, for geographical downscaling, or for simulating the effects of assessed measures. To build on and further develop ongoing work relevant to projections and scenarios, we outline a number of recommendations and priorities, which we recommend being realized through development projects and the environmental management's priorities. The environmental management has long recognized that data on nature must be quality assured and made openly available. Good projections depend on time series with representative and quality-assured data, standardized and organized in a way that ensures the possibility to see the datasets in context. The lack of well-organized, representative, open, and easily accessible data is a major obstacle to conducting projections and analyses for nature. We have therefore listed some prioritized recommendations for work with data sources as a fundamental platform for further model development for scenarios for Norwegian nature. Prioritized recommendations for work with data sources: • Conduct a cleanup of existing portals and databases containing nature data (i.e., species data, monitoring data, movement data, acoustics, image data, wildlife registers, etc.) with the aim of establishing a common nature data portal that makes such data available in a standardized, well-documented, appropriate, and usable form. The data should be findable, accessible, interoperable, and reusable (FAIR) and structured so that it is possible to link them with other data sources (climate, pollution, land use, etc.). • There is different data availability for, e.g., species and the condition in various ecosystems that can be included in the modeling of scenarios and projections. To provide a better and more comprehensive modeling opportunity within and across ecosystems, the data and reporting structures for forest and freshwater can be developed for the other ecosystems. • Continue and expand monitoring programs for nature, with particular emphasis on main-taining existing time series, including looking at the possibility of obtaining more infor-mation about biodiversity and condition from monitoring programs with long time series that were originally started with other objectives (forest production, pollution, acidification, etc.). • Investigate how access to and further development of drone- and satellite-based data with high spatial resolution and regular updates can contribute supplementary information about, and monitoring of, terrestrial and marine nature. For marine nature and coastal ecosystems, there is a particular need to increase access to spatial data. • Investigate whether the national development account that Statistics Norway is working on can be combined with nature information in the Basic Map for Land Accounts and other nature data to develop projections and scenarios for nature. • Investigate how historical data on land use change (back to 1990) in the greenhouse gas inventory for the land use sector can be used to understand the causes of development in nature, and thus provide a basis for developing more sophisticated projections for loss of nature. • Invest in monitoring and research on the effect of direct and indirect drivers and cumulative impacts on nature. Priorities for Developing a Framework for Projections and Scenarios for Nature: • The conceptual framework for developing scenarios for nature is an overarching approach to how projections can be developed. It includes examples of suitable data types and sources that can be included. The framework should be a starting point for coordinating existing and developing new models to project and develop scenarios for Norwegian nature. The models should aim to use data on changes in biodiversity for ecosystems and combine this with data on drivers, including the downscaling of global models. • Business-as-Usual (BAU) for nature development: Development of simple projections for the state of biodiversity in ecosystems, for specific ecosystems or species using the nature index. Development of linear projections for ecological condition in ecosystems both nationally and per region using the assessment system for ecological condition. • Further develop the projections by creating scenarios that highlight different development paths based on varying extents of direct drivers/impacts, such as land use, climate, harvesting, invasive species, and pollution. The process of defining development paths should be open and include a broad range of relevant stakeholders. • There is a need for site specific projections that are valid for specific areas or ecosystems, such as cod in the Oslofjord. These are particularly useful for local decision-makers and implementation of measures. • Regional scenarios for species and ecosystems can be developed over time based on species groups, threatened species, responsibility species, and/or key species. • Scenarios for Norwegian nature can be developed based on the digital twin approach (large "agent-based model"), where various drivers can be included as variables to provide an overview of impacts over time and effects on species. • Scenario models developed should be relevant for decision-making and for the business sector's reporting on nature and sustainability goals, including Key Performance Indicators (KPIs). • Specifically for indirect drivers: In the short term, existing data on indirect drivers and existing modeling apparatus for projections of these drivers can be used (for example, SNOW-NO (Rosnes et al. 2019) or NOREG (Rosnes et al. 2020)) to develop indicators for how economic policy, business development, population growth, international trade, etc., will affect the future ecosystem condition. It is desirable that economic models used by the Ministry of Finance and others be developed to better analyze nature impacts, in the same way as greenhouse gas emissions and the effects of policies and measures on the Norwegian economy are analyzed today. The conceptual framework describes an overarching approach to how models can be developed for Norwegian nature at various levels and ecosystems. Significant work is already underway with projections and scenarios for parts of Norwegian nature. This work can be further developed and possibly expanded to cover a broader scope. Below we list recommendations on ongoing modeling work relevant to the development of projections and scenarios for nature and opportunities for further development: • It is possible to further develop scenario models for ecological networks (connectivity) that take into account cumulative human impact factors/total load. This is used in Green-Plan and conveys changes over time through map-based compilation of information on ecological networks and cumulative effect on nature. Cumulative effect can include impacts in the form of infrastructure development, restoration, mitigation measures, other land changes, and climate change. • Specifically for forests: It is possible to build on the climate projections for the forest and the land use sector. It indicates the cumulative effect from land use and climate change on nature and has sophisticated projections of the forest ecosystem with the simulation tool SiTree, which also includes several ecological indicators. SiTree and associated modules need to be developed to better capture changes in ecological indicators, particularly dead wood. Projections and scenarios will then correspond with what is done at the national level for climate for both national projections and measure analyses in forests. If place-based, regional, and local projections are needed, the projection tool PixSim (based on SR16) can be used. • Specifically for rivers and lakes: To improve modeling work, it would be useful to further develop the connections of species distribution models (Essential Biodiversity Variables) and watershed modeling (how water chemistry and hydrology will change due to changes in climate and land use). This can be used to model the effects of cumulative effect on biodiversity and ecological condition in water bodies. • Specifically for sea and coast: Further development of modeling work should focus on documenting and adjusting data products with international formats, including Essential Biodiversity Variables (EBV), Essential Ocean Variables (EOV), and Essential Climate Variables (ECV).

Proposals for further overarching initiatives: • NFR calls and/or a center to look at.cumulative effect with scenario modeling. A comprehensive effort to create a summary of the total load of direct and indirect drivers and the total effect on species and ecosystems. This may involve case studies and analyses to assess the effectiveness of models for scenario development for nature. • A major initiative on the use of artificial intelligence in the development of projections in the nature area, for example, through a call for a center for AI similar to the call for artifi-cial intelligence in the maritime sector. • Further work on developing projections and scenarios for Norwegian nature by taking the conceptual framework for developing scenarios for Norwegian nature as a starting point and concretizing which data and models can be collected and how these should be weighted to develop projections for nature. • Further development of projections for the land use sector in the greenhouse gas inven-tory as a framework for multiple purposes, so that projections for biodiversity can be seen in conjunction with projections for changes in CO2 uptake, both of which are responses to developments in ecosystems.