Scenarioanalyser: evaluering av effekten av avbøtende tiltak for villreinen i Reinheimen-Breheimen

Abstract

Abstract in English below

Panzacchi, M., Niebuhr, B.B., Gundersen, V., Lelotte, L. & van Moorter, B. 2024. Scenarioanalyser: evaluering av effekten av avbøtende tiltak for villreinen i Reinheimen-Breheimen. NINA Rapport 2478. Norsk institutt for naturforskning. Manuela Panzacchi (manuela.panzacchi@nina.no), Bernardo Brandão Niebuhr (bernardo.brandao@nina.no) & Bram van Moorter (bram.van.moorter@nina.no), Norsk institutt for naturforsk-ning, Sognsveien 68, 0855 Oslo Vegard Gundersen (vegard.gundersen@nina.no), Norsk institutt for naturforskning, Vormstuguveien 40, 2624 Lillehammer Norge har nylig innført et «kvalitetsnorm»- system for å vurdere statusen til villrein Rangifer tarandus. Hvert av de 24 forvaltningsområdene vurderes basert på tre parametere, hvorav én er menneskelig påvirkning på leveområdene – som i dag utgjør en betydelig trussel. Videre pro-sesser («påvirkningsanalyser» og «tiltaksplaner») må identifisere menneskeskapte påvirkningsfaktorer og implementere målrettede tiltaker for å opprettholde levedyktige villreinbestander. Statistiske modeller utviklet i løpet av de siste tiårene kan støtte disse prosessene ved å:

•Vurdere den samlede belastningen av menneskelig aktivitet •Kvantifisere og kartlegge egnede områder (både dagens situasjon og slik de var før utvik-lingen av menneskelig infrastruktur), barrierer for bevegelse og menneskelig fotavtrykk •Tilby høyoppløselige kart over funksjonelle leveområder og korridorer •Utføre scenarioanalyser for å simulere effekten av ulike avbøtende tiltak Rapporten støtter arbeidet med påvirkningsanalysene og tiltaksplaner i Reinheimen – den nordlige delen av Reinheimen-Breheimen villreinområde. Frem til nylig ble hele Reinheimen brukt av villrein. I løpet av de siste tiårene har det imidlertid ikke blitt registrert observasjoner rundt Puttbudalen, spesielt i kalvingsperioden. Det er bekymring for at den største flokken, som befinner seg i den sørlige delen av Reinheimen, ikke lenger er funksjonelt knyttet til den mindre flokken i nord. Dette kan føre til høyere sårbarhet for stokastiske hendelser (klimatiske endringer, ising, sykdom osv.), spesielt for den nordlige og mindre flokken og høyere utryddelsesrisiko. Rapporten presenterer først estimater og kart over habitatkvalitet, barrierer, menneskelig fotavtrykk, konnektivitet og kumulative påvirkninger. Deretter presenteres resultatene av scenario-analyser for å simulere effekten av de avbøtende tiltak som ble foreslått av oppdragsgiveren: stengning av turisthytta Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper, samt stengning av veien ved å etablere en parkeringsplass på stedet «Kabben». Selv om det ikke finnes GPS-data for Reinheimen-Breheimen, fremstår modellene som robuste, da de samsvarer godt med både lokal kunnskap, en database over villreinobservasjoner («sett rein») og en database over gamle fangstgroper. Modellene viser at: •Reinheimen tilbyr store mengder egnet habitat for alle årstider, særlig i den sørlige delenrundt Lordalen. I nord og sørvest for Pyttbua er habitatet fragmentert, spesielt om vinteren ogtidlig vår, på grunn av topografi, høye fjell, isbreer og et nettverk av turistinfrastruktur. •Habitatkvaliteten og konnektiviteten var betydelig høyere før utviklingen av menneskelig infrastruktur, spesielt i de store dalene sør for og like utenfor grensene til villreinområdet. Dissedalene var tidligere spesielt godt egnet som kalvingsområder, men i dag forårsaker veier,bosetninger og hytter et stort menneskelig fotavtrykk og skaper barrierer for bevegelse. Puttbudalen har også et høyt fotavtrykk, særlig i kalvingsperioden. •Akseområdet Brøstdalen–Puttbudalen–Grotli–Torddalen representerer den nordlige grensenfor de mest funksjonelle kalvingsområdene i den sørlige delen av Reinheimen, som ikkelenger ser ut til å være funksjonelt koblet til de mindre kalvingsområdene i nord. Det sammemønsteret kan også sees i andre sesonger, selv om konnektiviteten øker om sommeren. De største og mest robuste korridorene er konsentrert sør for akseområdet Brøstdalen–Puttbudalen–Grotli–Torddalen. Om sommeren har villrein flere bevegelsesmuligheter sammenlignet med andre sesonger, men det er uklart i hvilken grad de fortsatt kan krysse den nevnteaksen. Bevegelsesmulighetene reduseres om vinteren og særlig i kalvingsperioden. •Mulige korridorer som forbinder alle funksjonelle områder i Reinheimen, vil mest sannsynligmåtte gå gjennom en flaskehals i nærheten av Brøstdalen–Puttbudalen – enten ved at villreinen krysser dalen, beveger seg via Pyttbua mot Reindalseter, eller følger smale og langekorridorer langs den vestlige kanten av villreinområdet, igjen mot Reindalseter. Modellenebekrefter derfor forventningene til oppdragsgiver og indikerer Brøstdalen–Puttbudalen somen kritisk flaskehals for å opprettholde konnektiviteten i hele Reinheimen. Scenario 2, som innebærer stengning av Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper, samt oppføring av en barriere på veien ved Kabben, er klart det mest effektive av de testede alternativene for å gjøre områdets konnektivitet bedre for villrein. Scenario 2 forventes å forbedre både områdets egnethet – og dermed den forventede bruken – samt øke sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen til det nordlige området, spesielt i kalvingsperioden og om våren/tidlig sommer. Etter implementeringen av Scenario 2 er følgende resultater forventet: •Funksjonelle kalvingsområder øker med 16,98 km² og blir 5,97 % mer sammenhengende •Bevegelsesmuligheter i kalvingsperioden og vårtrekk øker med 4,13 % •Funksjonelle beiteområder om sommeren øker med 13,52 km², blir mer sammenhengende(+2,64 %) og får bedre tilknytning til kalvingsområdene (+4,13 %) •Vinterhabitatet og konnektiviteten øker med henholdsvis 8,08 km² og 2,06 %. Merk på at velplanlagte og målrettede avbøtende tiltak, som prioriterer de mest kritiske områdene for hele villreinens økologiske nettverk, kan ha stor betydning for bestandens fremtid, selv om det tilbakeførte arealet prosentvis kan ser ganske lite ut. Avslutningsvis bekrefter resultatene at Scenario 2 representerer et tilstrekkelig avbøtende tiltak. Dette krever imidlertid at forstyrrelser i området holdes på et svært lavt nivå, spesielt i kalvingstiden og tidlig sommer. Det er sannsynlig at effekten av Scenario 2 faktisk er litt undervurdert, da den sannsynligvis ville vært høyere dersom målet var å reetablere tilkobling i hele Reinheimen-Breheimen-området, i stedet for å fokusere på Reinheimen alene. Modellen indikerer flaskehalser i nærheten av Kabben, det foreslåtte stedet for å bygge parkeringsplassen. Det er viktig å merke seg at modellene er bygget med en oppløsning på 100 meter, og selv om det overordnede bildet er pålitelig, kan plasseringen av korridorene være lokalt upresis. Vi anbefaler lokale undersøkelser for å sjekke den nøyaktige plasseringen av mulige korri-dorer for villrein, før den nøyaktige plasseringen av en veibarriere og parkeringsplass fastsettes. Vi anbefaler også å være ambisiøse i planleggingen av avbøtende tiltak. Villreinen bruker ikke lenger området, og det er ingen garanti for at tapte korridorer kan gjenopprettes. Det er derfor tilrådelig å prioritere riktig områder for avbøtende tiltak, og deretter «frigjøre» området så mye som mulig fra menneskelige forstyrrelser i alle årstider for å oppmuntre til gjenetablering av den tapte tradisjonen med å bruke området, om sommeren (som ser ut til å være enklere), og i kalvingsperioden. Forstyrrelser bør derfor holdes på et minimum, og nyttige tiltak kan inkludere restriksjoner på turisme, trafikk og jakt. Det er viktig å sikre at hele korridorer forblir funksjonelle fra start til slutt i Reinheimen, og dette kan innebære å vurdere andre tiltak i tillegg. Vi anbefaler også å utvikle en plan for å omdirigere turister som ikke lenger vil kunne besøke Pyttbua, samt å nøye vurdere videre utbygging, også i dalene utenfor grensene til villreinområdet. Til slutt, hvis målet er å fremme konnektivitet i hele Reinheimen-Breheimen, anbefaler vi å vurdere andre avbøtende tiltak, f.eks. i Breiddalen. Rapporten inneholder flere 2D- og 3D-visualiseringer av funksjonelle områder og korridorer, fra ulike perspektiver, med overlagte data om reinobservasjoner og gamle fangstgroper, for å dokumentere faktiske bevegelsesmuligheter for villrein. Vi håper at dette gir en god forståelse av konnektivitet for villrein i hele Reinheimen sett fra et «fugleperspektiv», og at denne kunnskapen kan legge til rette for forvaltningsbeslutninger som kan sikre langsiktig bestandslevedyktighet. - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Evaluating the effect of mitigation measures for wild reindeer in Reinheimen-Breheimen Panzacchi, M., Niebuhr, B.B., Gundersen, V., Lelotte, L. & van Moorter, B. 2024. Scenario Analyses. Evaluating the effect of mitigation measures for wild reindeer in Reinheimen-Breheimen. NINA Rapport 2478. Norwegian Institute for Nature Research. Manuela Panzacchi (manuela.panzacchi@nina.no), Bernardo Brandão Niebuhr (bernardo.brandao@nina.no) & Bram van Moorter (bram.van.moorter@nina.no), Norsk institutt for naturforskning, Sognsveien 68, 0855 Oslo Vegard Gundersen (vegard.gundersen@nina.no), Norsk institutt for naturforskning, Vormstuguveien 40, 2624 Lillehammer Norway recently adopted a ‘Quality norm’ system to assess the status of wild reindeer (Rangifer tarandus). Each of the 24 management areas is assessed based on three parameters, one of which is human impact on habitats - currently a major threat. After the classification, further processes (“impact analysis” and “mitigation plans”) need to identify anthropogenic drivers, identify and implement targeted mitigation measures to ensure that each area meets quality standards sufficient to maintain viable reindeer populations for future generations. Statistical models developed in the past decades based on reindeer GPS data can be used to support these processes in all reindeer areas by: •assessing the cumulative impact of human activities •providing estimates and maps of suitable areas (both today, and as they were before thedevelopment of human infrastructure), barriers to movement, and of human footprint •providing estimates and high-resolution maps of functional habitats and corridors •performing scenario analyses to simulate the effect of mitigation measures This report supports these processes in Reinheimen - the northern part of the Reinheimen-Breheimen wild reindeer area. Until recently the entirety of Reinheimen was used by reindeer. In the last decades however, no observations were recorded in the area of Puttbudalen, especially in the calving season, and there are concerns that the largest herd located in the southern part of Reinheimen may no longer be functionally connected to the smaller, northern herd. The report first presents estimates and maps of habitat quality, barriers, human footprint, connectivity and cumulative impacts. After, it presents scenario analyses that simulate the efficacy of suggested mitigation measures, consisting of the closure of the tourist cabin Pyttbua and related trails and ski tracks, and of the closure of a road by creating a parking place at “Kabben”. Although no GPS data were available in Reinheimen-Breheimen, the models appear to be robust, as they fit quite well with both local knowledge, a database of reindeer observations (“sett rein”), and a database of ancient pitfall traps. The models show that: •Reinheimen provides good amounts of suitable habitat for all seasons, especially clusteredin the southern part, around Lordalen. Conversely, in the north, and southwest of Pyttbua,the habitat is more fragmented, especially in winter and early spring. This is due to challengingtopography, high peaks, glaciers, and a network of tourist infrastructure. •Habitat quality and connectivity were much higher before the development of human infrastructure especially in the large valleys south, and just outside the wild reindeer area bound-aries. While these valleys were especially suitable as calving areas, now the network of roads, settlements and cabins causes a high human footprint, and creates barriers to movements. Puttbudalen also has a high footprint, especially during calving. •The axe Brøstdalen-Puttbudalen Grotli-Torddalen represents the upper limit of the most functional calving grounds in the southern part of Reinheimen, which seem no longer functionallyconnected to the smaller and more fragmented calving areas north. The same pattern can beseen also in other seasons, though it is least evident in summer. •The most robust corridors are concentrated south of the Brøstdalen-Puttbudalen Grotli-Torddalen axe. In summer reindeer have more movement options compared to other seasons, but it is unclear to which degree they can still traverse the above-mentioned axe. Movement options decrease especially in calving. Possible corridors connecting all functional areas in Reinheimen would most likely have to pass through a bottleneck in proximity of Brøstdalen-Puttbudalen - either reindeer would traverse the valley, or move by Pyttbua directed towards Reindalseter; alternatively, reindeer would have to follow narrow and long corridors in western edge of the reindeer area, again towards Reindalseter. The models therefore confirm the expectations of the client, and indicate Brøstdalen-Puttbudalen as a critical bottleneck to maintain connectivity in Reinheimen Scenario 2, which consists in closing Pyttbua and related trails and ski tracks, and placing a barrier on the rod in locality Kabben, is by far the most efficient og the alternatives tested. Scenario 2 is expected to improve both the suitability of the area – and thus its expected use – as well as increasing the likelihood of restoring the connection with the northern area. The improvements are expected especially during the calving period and in spring- early summer. After implementation of Scenario 2, these are the expected outcomes: • Functional calving habitat increases by 16.98 km² and becomes 5.97% more connected • Spring migration opportunities increase 4,13% • Summer habitat increases (+13,52 km²), becomes more connected (+2,64%) and better con-nected to calving grounds (+4,13%) • Winter habitat and connectivity increase by +8,08 km² and 2,06% respectively I conclusion, the results confirm that Scenario 2 represents an adequate mitigation measure. This however requires that disturbance in the area is kept very low, especially during calving and early summer. It is likely that the efficacy of Scenario 2 is actually underestimated, and would be higher if considering connectivity in the entire Reinheimen-Breheimen area, rather than Reinheimen alone. The model also indicates some bottlenecks in proximity of the location suggested for building the parking place in Kabben. Note that the models are built at 100 m resolution, and while the overall picture is reliable, the exact location of the corridors might be locally imprecise. We recommend local investigations to verify the precise location of possible passages for reindeer, in order to define the best location for a road barrier and parking place. We also recommend being ambitious when planning the mitigation measures. Reindeer no longer use the area, and there are no guarantee that lost corridors can be recuperated. It is advisable to “free” the area as much as possible from human disturbance in all seasons, to encourage the re-establishment of the lost tradition to use the area. Disturbance should therefore be kept at a minimum, and useful measures might include tourism, traffic and hunting restriction. We also recommend considering other mitigation measures, to ensure that entire corridors are maintained functional, from start to end. We also recommend developing a plan to re-direct tourists that would no longer go to Pyttbua, and to consider carefully cabin development also along the valleys outside the boundaries of the wild reindeer area. Last, if the aim is to promote connectivity throughout Reindheimen-Breheimen, we also recommend considering other mitigation measures, for instance in Breiddalen. The report provides several 2D and 3D visualization of functional areas and corridors, from different perspectives, and with overlaid reindeer observations and data on ancient pitfall traps to document actual movement possibilities for reindeer. We hope that this effort helps obtaining a good understanding of reindeer connectivity in the entire Reinheimen, from a “bird eye view”, and that this knowledge could enable taking better informed management decisions to ensure long-term population viability.