Hjorteviltets bruk av viltpassasjer på Rv3 mellom Løten og Elverum. Oppsummering av prosjektperioden 2020-2024

Abstract

Rød-Eriksen, L., Israelsen, M. F., & Rolandsen, C. M. 2024. Hjorteviltets bruk av viltpassasjer på Rv3 mellom Løten og Elverum. Oppsummering av prosjektperioden 2020-2024. NINA Rapport 2534. Norsk institutt for naturforskning. Faunapassasjer sammen med viltgjerder er et ofte brukt tiltak ved større veiprosjekter for å redusere sannsynligheten for viltpåkjørsler og opprettholde viltets mulighet til å vandre mellom habitater på tvers av barrierer. I juni 2018 startet arbeidet med utbygging av den nye Riksvei 3 (Rv3) mellom Løten og Elverum kommuner, og denne ble åpnet for trafikk i 2020. Langs store deler av den nye riksveien er det bygd viltgjerder, og det er flere passasjer som kan benyttes av viltarter for å krysse vegen, inkludert to dedikerte viltoverganger. Norsk institutt for naturforskning har i samarbeid med Elgregion Mjøsa-Glomma og Statens Vegvesen overvåket viltovergangene med viltkamera (ved henholdsvis Smedbakken og Kjurrudalen, samt tre underganger ved Kakkhella, Terningåa og Doksrud). Overvåkingen ble igangsatt i november 2020, fire måneder etter at veien ble åpnet, mens de to undergangene ved Terningåa og Doksrud ble overvåket fra og med juni 2023. Målet med overvåkingen har i hovedsak vært å dokumentere hjorteviltets bruk og trekkmønster, samt vurdere langtidseffektene av faunapassasjer i et område hvor det tidligere er dokumentert stort trekk av elg. Overvåkingen har vist at både hjortevilt og mindre viltarter benytter faunapassasjene i stor grad, og at passasjene ble tatt i bruk kort tid etter at veien ble åpnet. Viltovergangene er spesielt viktige krysningspunkter for elg og hjort, noe som kan skyldes at overgangene generelt er bredere og i større grad påvirkes av omkringliggende terreng. Rådyr benyttet både over- og underganger, og krysningsfrekvensen var høyere ved passasjer nærmere kulturmark og bebyggelse. Våre funn tyder også på at sesongtrekk mellom områdene sør og nord for Rv3 er opprettholdt. Elg trekker i hovedsak fra nordsiden av Rv3 mot sør i perioden desember til februar, og tilbake igjen i perioden april til juni. Dette mønsteret varierer noe mellom år, som kan skyldes værforhold og snømengder som påvirker elgtrekket. Samtidig kan også tilvenning til faunapassasjene, samt gjengroing av vegetasjon langs overgangene, påvirke trekkmønsteret over tid. Hos rådyr fant vi ikke noe klart trekkmønster, men høyest aktivitet ved viltpassasjene om våren. Dette kan skyldes økt grad av matsøk og/eller et ledd i territoriehevding på denne tiden av året, som kan gi et usikkert bilde av vandreretninger. Vi vurderte også flerbruksomfanget av viltovergangene i utvalgte perioder for å se om menneskelig bruk av passasjene påvirket viltets bruk. Annet enn en mulig forskyvning av bruk til ulike tider på døgnet, hvor viltet i hovedsak benyttet passasjene om natten, fant vi ingen tegn til at menneskelig bruk av passasjene var forstyrrende for viltet. Videre overvåking, samt sammenstilling av data fra perioden før den nye Rv3 ble konstruert, vil kunne si noe om hvordan den nye veistrekningen kan ha påvirket både bestandstetthet og sesongtrekk hos hjortevilt. Prosjektet vil fortsette minst til og med 2026, og vi vil da blant annet se på mulighetene som ligger i å bruke tetthetsindekser fra fellingsstatistikk og jegerobservasjoner til å vurdere hvordan frekvensen av observasjoner endres med lokale og regionale bestandsindekser.

Rød-Eriksen, L., Israelsen, M. F., & Rolandsen, C. M. 2024. Cervid use of wildlife crossings along Rv3 between Løten and Elverum. Summary of the project period 2020-2024. NINA Report 2534. Norwegian Institute for Nature Research. Wildlife crossing structures combined with wildlife fences are often used as a mitigation measure in larger road construction projects to reduce the risk of animal-vehicle collisions (AVC). Concurrently, such measures may sustain the possibility for wildlife to maintain seasonal migration across barriers. In June 2018, the construction of the new Riksvei 3 (Rv3) highway between Løten and Elverum municipalities was initiated, and the new road was opened for traffic in 2020. Wildlife fences were constructed along large stretches of the road, together with wildlife crossings, which included two dedicated overpasses. The Norwegian Institute for Nature Research, in collaboration with Elgregion Mjøsa-Glomma and the Norwegian Public Roads Administration, have monitored the wildlife overpasses with wildlife cameras (at Smedbakken and Kjurrudalen, along with three underpasses at Kakkhella, Terningåa and Doksrud). The monitoring was initiated in November 2020, four months after the new road was opened for traffic, while the two underpasses at Terningåa and Doksrud were monitored from June 2023 and onward. The aim of the monitoring project has been to document the use and seasonal migration patterns of wild cervids, including the long-term effects of wildlife crossings in an area with previously documented large-scale migration of moose. The monitoring revealed that both wild cervids and other wildlife species have used the crossings, and that they were being used shortly after the road was opened for traffic. The overpasses are particularly important crossing points for moose and red deer, which may be due to the overpasses being wider and to a greater extent affected by surrounding habitats. Roe deer used over- and underpasses equally, although the number of observations was higher at crossings closer to cultural land and settlements. Our findings suggest that the seasonal migration between the areas south and north of Rv3 are sustained. Moose tend to migrate from the north of Rv3 to the south during December to February and migrate back during April to June. This pattern varies between years, which might be due to weather conditions and the amount of snow which may affect moose migration. Concurrently, habituation to the new wildlife crossings, along with revegetation of the wildlife overpasses, may affect the seasonal migration patterns in the long-term. We found no clear migration patterns for roe deer, although the number of observations increased during spring. This could be a result of increased foraging activities and/or a part of territorial behavior at this time of year, which may have resulted in spurious observations of the direction of migration. We considered the extent of concurrent usage of the wildlife crossings by humans at selected time periods, to assess if this could affect the usage of the crossings by wildlife. We found no evidence that human utilization affected wildlife use of the crossing structures, although we suspect a potential displacement in usage to different times of the day, where wildlife mainly utilized the crossings at night. Continued monitoring, and assemblage of data from the period prior to the construction of the new Rv3, could shed more light on how the new Rv3 may have affected both population density and seasonal migration of wild cervids. The project will continue until 2026, and we will during this time consider using density indices from harvest and hunter observations to evaluate how the frequency of observations may change with local and regional population density indices.