Tiltaksanalyse for elvemusling i Vollaelva. Med tilstandsvurdering for laksefisk i Vollaelva og Konsvikvassdraget
Research report
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2399]
Abstract
Magerøy, J.H., Bjørnå, T., Farbu, L. & Larsen, B.M. 2024. Tiltaksanalyse for elvemusling i Vollaelva. Med tilstandsvurdering for laksefisk i Vollaelva og Konsvikvassdraget. NINA Rapport 2494. Norsk institutt for naturforskning.
Elvemuslingbestanden i Vollaelva klassifiseres som utdøende, pga. manglende rekruttering og et svært lavt antall muslinger. Dette tilsier dårlig økologisk tilstand i elven. Derfor er det svært viktig å gjennomføre tiltak for å bedre forholdene for og øke rekrutteringen av ungmuslinger.
Tidligere er eutrofiering og tilførsel av partikler, forsuring, kjemisk forurensning og mangel på vertsfisk diskutert som begrensende for elvemuslingen i Vollaelva. Innhenting av ny kunnskap tilsier at eutrofiering og tilførsel av partikler er den viktigste årsaken til den manglende rekrutteringen av ungmuslinger i elven, men at forsuring også kan være en viktig årsak.
Tiltak i og ovenfor utbredelsesområdet til elvemusling bør prioriteres for å ta vare på bestanden, mens tiltak nedstrøms bør gjennomføres for å øke utbredelsen på sikt.
Et av de viktigste tiltakene for å redusere eutrofiering og tilførsel av partikler til Vollaelva er inngjerding av elven eller bruk av «Nofence-teknologi» for å etablere kantsoner. Dette vil bidra til redusert erosjon av elvebredden og redusert avrenning av næringsstoffer og partikler i forbindelse med beite og gjødsling. Kantsonene til vassdrag har et spesielt vern i vannressursloven, men det er viktig å opprette og opprettholde enda bredere kantsoner langs elven. Vi anbefaler kantsoner med naturlig vegetasjon på 10 m, men soner på 6 m vil også ha en effekt.
Nesten like viktig er det at det ikke gjennomføres drenering av nye myrområder i nedbørfeltet til Vollaelva og at tilførselen av partikler fra de drenerte myrområdene reduseres. Det beste tiltaket vil være å restaurere myrene. Dette vil også kunne redusere forsuringen av og øke minstevannføringen i elven. Nedenfor utbredelsesområdet til elvemuslingen kan etablering av én fangdam være et alternativ. Minst, bør vedlikehold av dreneringsgrøftene gjennomføres på en skånsom måte. Da kunne man også vurdere å lukke mindre dreneringsgrøfter for å redusere avrenning.
Kalking av Vollaelva bør vurderes for å forbedre forsuringssituasjonen.
For å ytterligere redusere eutrofiering og tilførsel av partikler til Vollaelva bør man steinsette kjørespor for å redusere erosjon, vurdere utbedring av kloakkanlegg og stoppe deponering av rundballer innen 50 m (helst 100 m) fra vassdraget for å forhindre avrenning fra disse.
Uttaket av vann fra Vollaelva bør minimeres, for å forbedre muslingens leveområder, og deponering og brenning av avfall må stoppes, for å redusere kjemisk forurensning.
Både Vollaelva og Konsvikvassdraget er ørretvassdrag, med noe laks i deler av sistnevnte. Tetthetene av laksefisk tilsier at den økologiske tilstanden ligger på grensen mellom moderat og god i begge vassdragene. I Vollaelva er tettheten av vertsfisk (ørret) høy nok til å opprettholde elve-muslingbestanden. Derfor ansees ikke tilgang på vertsfisk som begrensende for muslingen.
Kultivering av elvemusling fra Vollaelva ansees i dag ikke som et aktuelt tiltak, grunnet problemer ved kultiveringsanlegget. Hvis forholdene ved kultiveringsanlegget bedrer seg i årene fremover, kan det likevel være aktuelt å ta bestanden inn til kultivering.
For å gjennomføre tiltakene på en god måte er det viktig å følge opp regelverk, søke om tilskudd til grunneierne og involvere lokale interessenter. Magerøy, J.H., Bjørnå, T., Farbu, L. & Larsen, B.M. 2024. Management action plan for the freshwater pearl mussel in the Vollaelva River. With evaluation of ecological status for salmonid fish in the Vollaelva River and Konsvikvassdraget Watercourse. NINA Report 2494. Norwegian Institute for Nature Research.
The freshwater pearl mussel population in the Vollaelva River is going extinct due to lack of juvenile recruitment, indicating poor ecological conditions. Thus, it is very important to undertake management actions to improve environmental conditions and increase the recruitment.
Eutrophication and particle runoff, acidification, chemical pollution and the lack of host fish has been discussed at limiting to the mussel in Vollaelva. The collection of additional data indicates that eutrophication and particle runoff is the most important cause of the lacking recruitment of young mussels in the river, but that acidification also may be an important cause.
Management actions in and above the mussel distribution area should be prioritized to protect the population, while one should act downriver to increase the distribution long term.
A very important management action is to reduce eutrophication and particle runoff to Vollaelva by establishing riparian vegetation zones. This will reduce erosion of the riverbanks and runoff of nutrients and particles due to grazing and the spreading of manure. Riparian zones are protected under Norwegian law, but it is important to maintain even wider zones along the river. We recommend 10 m vegetation zones, but 6 m zones will also have an effect.
It is almost as important to prevent draining of new areas with peatlands along Vollaelva and the reduction of particle runoff from drained areas. The ideal action would be to restore the peatlands. This could also reduce the acidification and increase the minimum flow of the river. Down-river from the mussel distribution area, the construction of a retention pond could be an option. Minimally, maintenance of drainage ditches should be completed as to minimize runoff. During maintenance, one could consider installing pipes in the smaller ditches to further reduce runoff.
Liming of Vollaelva should be considered to reduce acidification.
To further reduce eutrophication and particle runoff to Vollaelva, one should improve farm tracks and roads to reduce erosion, consider improving sewage systems and prevent the storage of silage bales within 50 m (ideally 100 m) of the watercourse to eliminate runoff from them.
The withdrawal of water from Vollaelva should be minimized, to improve the mussel habitat, and deposition and burning of waste should be stopped, to reduce chemical pollution.
Both Vollaelva and the Konsvikvassdraget Watercourse are trout systems, with some salmon in parts of the latter. The densities of salmonids indicate that the ecological condition borders moderate and good in both watercourses. In Vollaelva, the density of host fish (trout) is sufficient to maintain the mussel population. Thus, host fish are not considered limiting to the mussel.
Currently, cultivation of the mussels from Vollaelva is not a plausible action, due to problems at the Norwegian cultivation facility. If conditions improve at the facility in the coming years, one could consider cultivating mussels from the river.
To successfully undertake the recommended actions, it is important to enforce rules, apply for environmental grants for landowners and involve local stakeholders.