Overvåking av effekter av tiltak for åtte trua arter og en naturtype i 2024

Abstract

Roos, R., Evju, M., Endrestøl, A., Nowell, M., Hanssen, O., Nordén, B., Andreasen, M., Kyrkjeeide, M.O., Bengtsson, F. & Hassel, K. 2024. Overvåking av effekter av tiltak for åtte trua arter og en naturtype i 2024. NINA Rapport 2538. Norsk institutt for naturforskning Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold i tråd med den globale naturavtalen. Det er også satt mål om at utviklingen av status for trua og nær trua arter og naturtyper skal bedres. For å nå disse ambisiøse målene trenger forvaltningen kunnskap om effekter av tiltak for trua arter og naturtyper som gir videre grunnlag for effektive restaureringstiltak. Tiltak for trua natur innebærer eksempelvis restaureringstiltak som fjerning av fremmede arter, skjøtselstiltak som slått eller beite, eller bevaringsutsetting for å gjeninnføre arten på lokaliteter der den har svært liten populasjon eller har dødd ut. Denne rapporten oppsummerer årets resultater fra effektovervåking av pågående tiltaksgjennomføring for seks arter og en naturtype: åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, dragehode, honningblom, elvesandjeger, stor elvebreddedderkopp, klippeblåvinge og prikkrutevinge. I tillegg er overvåking av to andre trua arter som det gjennomføres forvaltningstiltak for, lagt til prosjektet: trønderlav og trøndertorvmose. 1. Åpen grunnlendt kalkmark Overvåking ble videreført på seks lokaliteter hvor restaureringstiltak ble igangsatt i 2022 og 2023. Resultatene viser at tiltakene er effektive og fører til en reduksjon av busksjikt og fremmede arter på flere av lokalitetene. Det er allikevel et stort behov for oppfølgingstiltak, da det er registrert økninger i rotskudd av (fremmede) busker og i dekning av fremmede og ruderale arter etter gjennomførte tiltak. Et langsiktig perspektiv er nødvendig for å fange opp om tiltakene har ønsket effekt på naturmangfoldet over tid. Det anbefales tett dialog mellom ulike aktører, dokumentasjon av oppfølgende tiltak og videreføring av overvåkingen i 2025. 2. Dragehode Overvåkingen ble igangsatt på én lokalitet i 2023 og videreført i 2024. Så langt tyder resultatene ikke på at sen slått utført i 2023 har ført til endring i dragehodepopulasjonen. Det anbefales en ny runde med slått i 2025 og oppfølging med forenklet datainnsamling. 3. Honningblom Videreføring av overvåkingen på artens fire forekomstlokaliteter viser at honningblom har hatt en relativt god vekstsesong i 2024, og bestandene ser ut stabile under dagens for-valtningstiltak (slått). Detaljerte vegetasjonsanalyser tyder på en større variasjon i plantesamfunnet mellom forekomstlokalitetene enn mellom ruter med og uten honningblom. En foreløpig analyse av sammenhengen mellom bestandsstørrelse og tørkeforhold sommeren før viser kontrasterende effekter mellom lokalitetene, sannsynligvis på grunn av lokale jordforhold. I 2025 anbefaler vi å videreføre overvåkingen og å utvide overvå-kingen til å inkludere klimaloggere. I tillegg anbefales det å prioritere utvikling av protokoll for utsetting og overvåking av oppformerte honningblom-planter på eksisterende lokaliteter. 4. Elvesandjeger De største forskjellene i elvesandjegerbestanden fra foregående år var lavere totalantall og endring i artens arealbruk hos de to største delbestandene. Resultatene av effektovervåkingen viser at fullstendig luking av lupiner (invasiv fremmedart) har en positiv effekt på bestanden av elvesandjeger, med økning i antall larver sammenlignet med delvis eller ingen luking. Uten luking danner lupiner en tett vegetasjon som reduserer leveområder for elvesandjeger. Effekten er spesielt merkbar i lokaliteter som har blitt luket flere ganger, noe som indikerer at regelmessig og omfattende luking bidrar til å skape og opprettholde mer egnet habitat for arten. 5. Stor elvebreddedderkopp Fullstendig luking av hagelupin har vist seg å være effektiv for å støtte bestanden av stor elvebreddedderkopp. Uten luking vil lupiner spre seg og danne et tett vegetasjonsdekke som reduserer dynamiske sandflater som stor elvebreddeedderkopp har behov for. I tillegg viser resultatene at hyppigere luking gir en positiv effekt, særlig for voksne individer, og dette kan forventes å bidra til en økning i antall juvenile individer på sikt. 6. Klippeblåvinge 2024 ble det beste året for klippeblåvinge siden kartleggingen startet opp i 2010. Totalt ble det påvist 2192 egg og larver av klippeblåvinge (1938 egg og 254 larver) i Halden kommune. Som en del av overvåkingen kartlegges også introduserte pluggplanter av klippblåvingens vertsplante smørbukk (Hylotelephium maximum) på to av klippeblåvinge-lokaliteter. Av pluggplantene plantet i 2022 ble 62% prosent av pluggplantene i Hovsbruddet og 88% i Monolittbruddet gjenfunnet i live. Pluggplantene har dermed en betydelig dødelighet også to år etter utsetting. Mellom 15 – 18 % av pluggplantene ble brukt av klippeblåvinge. Vi anbefaler at basisovervåking av klippeblåvinge videreføres i Halden kommune, og at Fredriksten festning, hvor det er gjort bevaringsutsetting av klippeblåvinge i 2024, inkluderes i denne overvåkingen. 7. Prikkrutevinge Totalt ble det funnet 117 larvespinn av prikkrutevinge fordelt på 20 delområder på Rauer i Fredrikstad kommune i 2024. Dette er et høyere antall enn i 2023, men fortsatt under halvparten av det som ble funnet i rekordåret 2022. Larvespinn ble påvist på sju nye delområder. Det viser at arten har en god spredning på øya. Likevel kan populasjonen totalt sett karakteriseres som liten og begrenset til én øy, og den er dermed også sårbar for stokastiske hendelser. Den forenklede vegetasjonsovervåkingen gjennomført i 2024 viser en sterk økning i antall blomstrende skudd av pollinatorplanter sammenlignet med tidligere år. På grunn av stor variasjon i vegetasjonshøyde mellom rutene ble det ikke funnet signifikant effekt av slått, men det er likevel iøynefallende at det i 2024 var svært liten forskjell i vegetasjonshøyde mellom ruter som er behandlet minst én gang og ruter som aldri er slått. Det anbefales å fortsette og følge utviklingen av populasjonen av prikkrutevinge på Rauer, samt fortsette å gjøre vegetasjonsanalyser for å forstå mer om artens habitatkrav. 8. Trønderlav Overvåking av trønderlav viser at dens eneste gjenværende bestand er stabil, men vil lett kunne trues eller forsvinne av både naturlige og menneskelige faktorer. Det er utarbeidet et forslag til protokoll for bevaringsutsetting av trønderlav. Bevaringsutsettelse bør utføres på nye egnede lokaliteter og det er gjort preliminære forsøk med utsettelsesmetode, innhenting av klimadata samt thallusutvikling for å finne best egnede lokaliteter. Kunnskapsgrunnlaget for arten kan styrkes ved forsøk på kultivering, populasjonsgenetikk og artens krav til livsmiljø. Det anbefales videreføring av overvåkingen i 2025. 9. Trøndertorvmose Det er observert en tilbakegang i trøndertorvmosepopulasjonen i randsonen av artenes utbredelse (Snåsa). Dersom arten forsvinner fra lokaliteten, er bevaringsutsetting nødvendig for å reetablere arten og opprettholde dens utbredelse. Vi gjør et forslag til protokoll for bevaringsutsetting av trøndertorvmose og undersøker om innsamlede individer av trøndertorvmose kan oppformeres i veksthus. Felles for alle naturtypene og artene i effektovervåkingsarbeidet er det viktig med god samordning, planlegging og datainnsamling før tiltak gjennomføres. Dette gir de beste forutsetningene for å kunne vurdere hvordan planlagte tiltak best kan innrettes for å oppnå målene for å bedre utviklingen for trua natur. Bevaringsutsetting vil bli aktuelt for stadig flere arter for å redusere risiko for at de dør ut. Miljødirektoratet har utviklet klare retningslinjer basert på NINAs tidligere arbeid for å sikre at slik utsetting er vellykket og ikke medfører utilsiktede utfordringer, og vi anbefaler i det sterkeste at de brukes i framtidig bevaringsutsetting.

Roos, R., Evju, M., Endrestøl, A., Nowell, M., Hanssen, O., Nordén, B., Andreasen, M., Kyrkjeeide, M.O., Bengtsson, F. & Hassel, K. 2024. Monitoring the effects of management actions for eight threatened species and one habitat type in 2024. NINA Report 2538. Norwegian Institute for Nature Research Norway has committed to halting biodiversity loss in line with the Global Biodiversity Framework. Additionally, there are national goals to improve the status of endangered and near-threatened species and habitat types. To achieve these ambitious objectives, management authorities need knowledge about the effects of management actions on endangered species and habitats, providing a basis for effective restoration efforts. Management actions for threatened nature include restoration efforts such as the removal of invasive species, management such as mowing or grazing, and translocation or reintroduction of species to areas where their populations are very small or have gone extinct. This report summarises the results from this year’s monitoring of ongoing conservation actions for six species and one habitat type: open calcareous grassland in the boreonemoral zone, northern dragonhead (Dracocephalum ruyschiana), musk orchid (Herminium monorchis), Cicindela maritima, northern bear spider (Arctosa cinerea), checkered blue (Scolitantides orion), and Glanville fritillary (Melitaea cinxia). Additionally, two other threatened species are included in the project: boreal felt lichen (Erioderma pedicellatum) and Sphagnum troendelagicum. 1. Open calcareous grassland Monitoring continued at six sites where restoration was initiated in 2022 and 2023. The results indicate that restoration is effective, leading to a reduction in the cover of shrubs and invasive species at several locations. However, there is a significant need for follow-up actions, as an increase in suckers of (invasive) shrubs and cover of invasive and ruderal species was observed following the implemented actions. A long-term perspective is necessary to assess whether restoration efforts have the desired effect on biodiversity over time. Close collaboration between stakeholders, documentation of follow-up actions, and continued monitoring in 2025 are recommended. 2. Northern dragonhead Monitoring began at one site in 2023 and continued in 2024. So far, results do not indicate that the late mowing carried out in 2023 has led to changes in the dragonhead population. Another round of mowing is recommended in 2025, with follow-up through simplified data collection. 3. Musk orchid Ongoing monitoring at the species’ four known locations shows that musk orchid has had a relatively good growing season in 2024, and the populations appear stable under current conservation measures (mowing and grazing management). Detailed vegetation analyses suggest greater variation in plant communities between locations than between plots with and without musk orchid. A preliminary analysis of the relationship between population size and drought conditions in the preceding summer shows contrasting effects between locations, likely due to local soil conditions. In 2025, we recommend continuing the monitoring and expanding it to include climate loggers. Additionally, we recommend prioritising the development of protocols for planting and monitoring propagated musk orchid at existing sites. 4. Cicindela maritima The most significant changes in the C. maritima population compared to previous years were a lower total number of individuals and changes in habitat use within the two largest subpopulations. Monitoring data indicate that complete removal of lupines (Lupinus polyphyllus, an invasive alien species) has a positive effect on the beetle population, with an increase in larval numbers compared to partial or no removal. Without weeding, lupines form dense vegetation, reducing the beetle’s habitat. This effect is particularly evident in sites that have undergone repeated weeding, suggesting that regular and extensive removal helps create and maintain more suitable habitats for the species. 5. Northern bear spider Complete removal of lupines has proven effective in supporting northern bear spider population. Without weeding, lupines spread and form dense vegetation cover, reducing the dynamic sand habitats that the spider relies on. The results also show that more frequent weeding has a positive effect, particularly on adult individuals, which is expected to contribute to an increase in juvenile numbers over time. 6. Chequered blue 2024 was the best year for the chequered blue since monitoring began in 2010. A total of 2,192 eggs and larvae were recorded (1,938 eggs and 254 larvae) in Halden Municipality. As part of the monitoring efforts, introduced plug plants of the chequered blue’s host plant, orpine (Hylotelephium maximum), were surveyed at two locations. Of the plug plants planted in 2022, 62% were found alive at Hovsbruddet and 88% at Monolittbruddet, indicating significant mortality even two years after planting. Between 15–18% of the plug plants were utilised by the butterfly. We recommend continuing the baseline monitoring of chequered blue in Halden Municipality and including Fredriksten Fortress, where conservation translocation efforts took place in 2024, in future monitoring. 7. Glanville fritillary A total of 117 larval webs of Glanville fritillary were found across 20 localities on Rauer Island in Fredrikstad Municipality in 2024. This is a higher number than in 2023 but still less than half of what was recorded in the record year of 2022. Larval webs were detected in seven new sub-areas, indicating good dispersal of the species on the island. However, the overall population remains small and confined to a single island, making it vulnerable to stochastic events. Simplified vegetation monitoring conducted in 2024 showed a strong increase in the number of flowering shoots of pollinator plants compared to previous years. Due to considerable variation in vegetation height between plots, no significant effect of mowing was found. However, it is noteworthy that in 2024, there was very little difference in vegetation height between plots that had been mown at least once and those that had never been mown. It is recommended to continue monitoring Glanville fritillary on Rauer and to conduct further vegetation analyses to better understand its habitat requirements. 8. Boreal felt lichen Monitoring of the boreal felt lichen shows that its only remaining population is stable but highly susceptible to threats from both natural and human factors. A proposal for a conservation translocation protocol for boreal felt lichen has been developed. Translocation should be carried out at new, suitable locations, and preliminary trials have been conducted on translocation methods, climate data collection, and thallus development to identify the best sites. The knowledge base for this species can be strengthened through research on cultivation, population genetics, and habitat requirements. Continued monitoring is recommended in 2025. 9. Sphagnum troendelagicum A decline in S. troendelagicum has been observed at the edge of its distribution range (Snåsa). If the species disappears from this site, conservation translocation will be necessary to re-establish and maintain its presence. A proposal for a conservation translocation protocol has been developed, and trials are underway to assess whether collected individuals can be propagated ex-situ. For all the habitat types and species included in the project, proper coordination, planning, and data collection before implementing management actions is crucial. This ensures the best conditions for evaluating how management actions can be designed to improve the conservation status of threatened species and nature types. In the future, we expect that translocation and reintroduction will become relevant for an increasing number of species. The Norwegian Environmental Agency has developed clear guidelines to ensure that such translocations have the best chance of succeeding and do not lead to unintended consequences. We strongly recommend that these guidelines be followed in future translocation and reintroduction.