Det sportslige idémotiv i norsk fjellbestigning

Abstract

I denne artikkelen undersøkes det når «det sportslige idémotiv» aktualiseres i forbindelse med fjellbestigning i Norge. Videre utforskes det hvordan det sportslige idémotivet ble fortolket av norske fjellbestigere, representert ved forfatterne i Norsk Tindeklub´s (NTK) årbøker i perioden 1914-1968. Analysen fokuserer spesielt på hvordan disse forholdt seg til begrepene sport, idrett og friluftsliv i sine fortellinger, og om det er mulig å finne spor etter et diskursivt skille mellom disse. I artikkelen konkluderes det at sportslige idémotiver knyttet til fjellbestigning allerede ble aktualisert f.o.m. 1820-årene, ved siden av opplysningsrasjonelle og romantiske motiver. Med unntak av enkeltstående sportslige bestigninger utover på 1800-tallet var imidlertid denne tilnærmingen til fjellbestigning lenge lite utbredt her til lands. Avgjørende demografiske og kulturelle forutsetninger for effektiv spredning var ikke til stede i Norge før på 1900-tallet. Spredning av norsk fjellsport tok seg først opp som et resultat av idéimport via britisk fjellsport på slutten av 1800-tallet. Forfatterne i NTK sine årbøker videreførte i stor grad den prestasjonsorienterte, men også den natur-romantiske fortolkningen av fjellsporten, slik den ble importert til Norge via britiske klatrere fra 1870-årene. Ingen av forfatterne er opptatt av noen distinksjon mellom sport og friluftsliv. Det er ikke mulig å finne spor av et diskursivt skille som konstituerer friluftsliv som noe vesentlig annet enn sport i NTK sine årbøker. Dette funnet bidrar til å revidere forståelsen av norsk friluftslivsdiskurs ved å vise at en eventuell distinksjon mellom sport og friluftsliv må ha blitt etablert i andre kretser, eller innenfor andre felt/domener.

In this article, it is examined when an idea of sportization is actualized within of mountain climbing in Norway, and how this idea was interpreted by the authors in the Norwegian Alpineclub (NTK) yearbooks, 1914-1968. The analysis focuses on traces of a discursive distinction between the terms sport, idrett (norse term for sport) and friluftsliv (outdoor recreation). The article concludes that a sporting ideology was already in motion in 1820, alongside Enlightenment-rational and romantic ideas. However, this approach did not gain widespread traction for an extended period. The diffusion of Norwegian mountaineering began to take shape primarily through the importation of ideas from British mountaineering at the close of the 19th century. The authors featured in NTK's yearbooks predominantly perpetuate the performance-oriented and nature-romantic interpretation of mountaineering, as influenced by British climbers. These narratives underscore both the appreciation of nature and the profound significance of life in the mountains and the activity in itself as essential elements of meaning. None of the authors appear preoccupied with distinguishing between sport, idrett and friluftsliv. In other words, there are no discernible traces of a discursive distinction that categorizes friluftsliv as fundamentally distinct from sport in NTK's yearbooks. This finding contributes to revising the understanding of Norwegian outdoor recreation discourse by showing that a possible distinction between sport and outdoor recreation must have been established in other circles, or within other fields/domains.