Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter i perioden 2018 - 2023. Oppsummering av funn gjennom seks år med kartlegging og anbefalinger for videreføring av overvåkingen

Abstract

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hansen, J.E., Lindemann, J.P., Mienna, I.M., Often, A., Pettersen, S.I., Åström, J. 2024. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter i perioden 2018–2023. Oppsummering av funn gjennom seks år med kartlegging og anbefalinger for videreføring av overvåkingen. NINA Rapport 2536. Norsk institutt for naturforskning.

Stadig nye fremmede arter introduseres til norsk natur via spredningsveier som varetransport eller import av hageplanter. Norsk institutt for naturforskning har gjennom sju år kartlagt bynær natur på oppdrag fra Miljødirektoratet, med hovedformål å oppdage nye, fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter gir forvaltningen muligheter for rask respons dersom nye arter anses å ha en høy risiko for store negative økologiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Overvåkingssystemet for tidlig oppdagelse av nye fremmede arter fokuserer på landlevende arter av planter og leddyr, gjennom innsamling og kartlegging i ruter på 250 x 250 meter i området rundt Oslofjorden. Rutene blir valgt ut i områder der det er høy sannsynlighet for forekomst av fremmede arter. Etter et første pilotstudium i 2018 har overvåkingen pågått årlig med tilnærmet lik metodikk med 25 ruter per år. Nye ruter ble kartlagt hvert år i perioden 2019–2021, mens rutene ble gjenkartlagt i perioden 2022–2024 (resultater fra 2024 foreligger ikke i denne rapporten). Totalt gir dette et datasett på 75 unike ruter, de fleste kartlagt to ganger.

Insekter og andre leddyr er samlet inn ved hjelp av en malaisefelle per rute, satt opp i mai de fleste år og tatt ned i august/september, med totalt fire tømminger. Alle leddyr ble identifisert ved DNA-metastrekkoding av innsamlet materiale. DNA ble ekstrahert på en ikke-destruktiv måte, slik at individene er bevart for eventuell morfologisk verifisering. Fremmede planter ble kartlagt i felt av erfarne botanikere, med en romslig øvre tidsgrense per rute på 5 timer og mulighet for etterarbeid med belegg om nødvendig. Siden 2020 ble forekomster registrert med høypresisjons-GPS.

Totalt gjennom perioden 2019–2023 har det blitt kartlagt 285 fremmede plantearter og 24 fremmede arter av leddyr. Samtidig er det ved metastrekkoding blitt identifisert 352 taksa som ikke tidligere har blitt registrert fra norsk natur. NINA har utviklet en protokoll som sjekker disse artene mot internasjonale databaser (som GBIF) og oversikter over fremmedarter (som DAISIE), sortert i kategoriene «potensielt nye fremmede arter» og «potensielt nye/uregistrerte stedegne arter». Denne sorteringen er kun et foreløpig forslag til kategorisering som kan forbedres. Sorteringsprotokollen resulterte i registrering av 111 potensielt nye fremmede arter av leddyr og 243 potensielt nye/uregistrerte stedegne arter av leddyr.

Artsakkumuleringskurvene for både fremmede planter og fremmede leddyr viste i liten grad tegn på utflating, hvilket tyder på at kartlegging av flere ruter vil gi registrering av stadig flere fremmede arter. Både planter og leddyr hadde dessuten en ekstremt høy betadiversitet som nesten utelukkende skyldes at forskjellige arter kartlegges i forskjellige ruter. Forskjeller mellom ruter forklarte også mye av variasjonen i artssammensetning i ordinasjonsanalyser, mens forskjeller mellom kartleggingsår forklarte relativt lite. Dette viser at når målsetningen er å oppdage nye fremmede arter, har det større verdi å kartlegge nye ruter enn å gjenbesøke samme ruter flere år.

Kartlagte fremmede arter av planter og leddyr i tidlig etableringsfase gjennom perioden 2019–2023 ble brukt til å utvikle prediksjonsmodeller for forekomster av nye fremmede arter. Begge prediksjonskartene viste en generell trend for økende antall forekomster av nye, fremmede arter ved økende befolkningstetthet og nær infrastruktur. Prediksjonskartene er tilgjengelig på nett via denne lenken; https://nina.earthengine.app/view/tidligvarsling.

De nye fremmedartene som rapporteres av dette overvåkingssystemet bør følges opp med økologisk risikovurdering, i noen tilfeller morfologisk verifisering, og eventuelt igangsetting av tiltak fra miljøforvaltningen for kontroll eller utryddelse. Kun da vil man få et system for tidlig oppdagelse og rask respons som kan bidra til å redusere de negative effektene fra fremmede arter på natur og samfunn.

Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hansen, J.E., Lindemann, J.P., Mienna, I.M., Often, A., Pettersen, S.I., Åström, J. 2024. Early detection of new terrestrial alien species in the period 2018–2023. Summary of results from six years of surveys and recommendations for continued work. NINA Report 2536. Norwegian Institute for Nature Research.

New alien species are continually being introduced to Norwegian nature, through pathways such as transport and horticulture trade. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has surveyed urban nature for seven years for the Norwegian Environmental Agency, with the goal of detecting new alien species in early establishment. Early detection of new alien species makes it possible to rapidly respond with relevant measures if they are considered a potential threat for nature and society.

The system for early detection of new alien species focuses on terrestrial plants and arthropods, through sampling and mapping in 250 x 250 meter sites around the Oslo Fjord. The sites are selected to target areas with high likelihood of occurrence of alien species. After the pilot study in 2018, the methodology has been approximately the same for each annual survey of 25 sites. New sites were surveyed each year during 2019–2021, while the same sites were resurveyed in 2022–2024 (results from 2024 are not presented in this report). In total this results in a dataset from 75 sites, most of which have been surveyed twice.

Insects and other arthropods have been sampled by one malaise trap at each site, put up in May most years and taken down in August/September, in total emptied four times during each season. All arthropods were identified by DNA-metabarcoding. DNA was extracted with soft lysis, which does not destroy the specimens, thus making it possible to morphologically verify species identifications. Alien plants were surveyed in the field by experienced botanists, since 2020 with coordinates from high-precision GPS, with an ample time limit of five hours per site. Botanists could also collect specimens for closer examination.

In total during 2019–2023, 285 species of alien plants and 24 species of alien arthropods have been registered during surveys. Additionally, 352 taxa of arthropods not previously registered from Norwegian nature have been identified by metabarcoding. NINA has developed a protocol to check these species against international databases (like GBIF) and lists of alien species (like DAISIE), to sort them into the categories “potentially new alien species” and “potentially new/unregistered native species”. This categorisation is just a rough first suggestion, which should be further refined. However, this resulted in 111 potentially new alien species and 243 potentially new/unregistered native species.

Species accumulation curves showed little sign of reaching a plateau, meaning that it is likely that surveys of more sites will result in registration of new alien species. The beta diversity for both plants and arthropods were extremely high, and almost solely caused by species turnover between sites. The importance of site was further confirmed in gradient analyses, where site explained much more of the variation in species composition than survey year. Thus, surveying new sites is more efficient than surveying the same sites different years, if the goal is to detect new alien species.

The surveyed species in early establishment phase during 2019–2023 were used to develop distribution maps for occurrence of new alien species. The distribution maps for both plants and arthropods showed the same pattern of increasing occurrence of new alien species with increasing population density and close to infrastructure. The distribution maps are available online through this link; https://nina.earthengine.app/view/tidligvarsling

The new alien species reported through this survey system should be risk assessed, in some cases morphologically verified, and evaluated for potential control or eradication measures. Only through such follow-up will the early detection system also enable rapid response, when necessary, which can contribute to reducing the negative effects of alien species on nature and society.