Bernkonvensjonens naturtyper i Norge. Oversettelse av navn i EUNIS-typologien til NiN 3.0

Abstract

Framstad, E., Brandrud, T.E., Lyngstad, A., Olsen, S.L., Odd Egil Stabbetorp, O.E. & Tingstad, L. 2024. Bernkonvensjonens naturtyper i Norge. Oversettelse av navn i EUNIS-typologien til NiN 3.0. NINA Rapport 2528. Norsk institutt for naturforskning. Som part i Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen) må Norge regelmessig rapportere om bevaringsstatus for arter og naturtyper spesifisert i konvensjonen. Naturtypene i Bernkonvensjonen er angitt som enheter i EUNIS’ typologi for naturtyper, og deres utbredelse, økologiske karakteristika og typiske plantearter er nærmere beskrevet i et eget veiledningsdokument. Her er også angitt tilsvarende typer i noen andre natur- eller vegetasjonstypologier, bl.a. i EUs Habitatdirektiv Annex I. Norske naturtyper er de siste ca. 10 årene i hovedsak beskrevet og kartlagt med utgangspunkt i type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN), som i 2023 ble lansert i utgave 3.0. For å få et best mulig informasjonsgrunnlag for rapportering om norske naturtyper til Bernkonvensjonen, ønsker norske miljømyndigheter å kunne bruke tilgjengelig informasjon beskrevet i NiN. Det er følgelig et behov for å klargjøre hva Bernkonvensjonens naturtyper tilsvarer i NiN-systemet. I denne rapporten er Bernkonvensjonens terrestriske naturtyper som sikkert eller muligens finnes i Norge, forsøkt beskrevet ved typeinndeling og variabler for NiN-versjonene 2.3 og 3.0. Den fulle beskrivelsen med begrunnelser finnes i et regneark som separat vedlegg til denne rapporten. EUNIS-typologien og NiN er basert på ulike prinsipper, med vekt på henholdsvis plantesosiologiske enheter og økologiske gradienter. På overordnet nivå er det flere fellestrekk, men Bernkonvensjonens ulike naturtyper er spesifisert fra overordnet til ganske detaljert nivå i EUNIS. Dette medfører at det for flere av Bernkonvensjonens naturtyper ikke er mulig å angi en spesifikk NiN-type, men at ytterligere spesifikasjon i NiN må gjøres ved ulike lokale og regionale miljøvariabler, inkludert angivelse av dominerende plantearter. Det er en utfordring at beskrivelsene av EUNIS-typene varierer i struktur og detaljering og bruker termer som i liten grad er definert, samt at NiN 3.0 fremdeles mangler bl.a. artslister for typene. Bernkonvensjonens terrestriske naturtyper med sikker eller mulig forekomst i Norge omfatter hovedtypene (i parentes antall i Norge, inkludert naturtypekomplekser): B kysttyper (10), D våtmarkstyper (8), E grasmarkstyper (17), F heityper (6), G skogtyper (18), H typer av lite vegetert mark (10). I tillegg er tatt med tre marine naturtypekomplekser (EUNIS-kode X). Noen få av typene finnes ikke på fastlandet i Norge og dekkes dermed ikke av Norges implementering av Bernkonvensjonen. En del av typene (kystsanddyner i B, myrtyper i D, enkelt typer av H lite vegetert mark) kan beskrives ved nokså tilsvarende NiN-enheter. Bernkonvensjonens grasmarkstyper (E) og skogtyper (G) omfatter mange typer på detaljert nivå, der NiN-beskrivelsene krever bruk av både detaljert typeinndeling og ulike variabler for mest mulig presis karakteristikk. Noen av Bernkonvensjonens typer lar seg vanskelig beskrive ved bruk av NiN-systemet, noe som kan tyde på at både typeinndeling, variabler og artslister for NiN-typene trenger videreutvikling.