Produksjonsområdebasert vurdering av lakselusindusert villfiskdødelighet i 2024

Abstract

I produksjonsområdeforskriften fra 2017 er kysten delt inn i 13 produksjonsområder (POer), hvor bærekraftsindikatorer skal bestemme hvor stor produksjon man skal tillate i oppdrettsanlegg. I forskriften står følgende: «Produksjonskapasiteten i produksjonsområder for akvakultur reguleres i samsvar med områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen fra akvakultur på miljøet overvåkes etter de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene […]». Gjeldende og eneste miljøindikator er i 2024, som tidligere år, effekten lakselus har på vill laksefisk. Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) har derfor oppnevnt en styringsgruppe som igjen har oppnevnt en ekspertgruppe bestående av ni forskere som skal evaluere lusepåvirkning fra oppdrett på villfisk. Mandatet til ekspertgruppen er: «Ekspertgruppen skal hvert år utarbeide en statusrapport for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Rapporten skal legge vekt på tilstanden knyttet til årets overvåkning, og sammenligne resultatene med de foregående år. Usikkerheten i vurderingene må komme tydelig fram. ... Rapportene som leveres skal legge hovedvekt på påvirkningen av villaks inntil sjøørret og/eller sjørøye er fullt inkludert i trafikklyssystemet.» I årets rapport har vi i store trekk fulgt den samme framgangsmåten som i 2023 (Vollset mfl., 2023). Mindre endringer er beskrevet på relevant sted i teksten. Oppsummert er kategoriene for lakselusindusert dødelighet for vill laksepostsmolt for 2024 som følger: (1) Høy (over 30 % dødelighet) i PO3 (2) Moderat (mellom 10 og 30 % dødelighet) i PO2, PO4, PO5, PO6, PO7, PO8, PO10 og PO11 (3) Lav (under 10 % dødelighet) i PO1, PO12 og PO13 (4) Lav til moderat i PO9. Dette innebærer at vi vurderte dødeligheten til å være helt på grensen mellom lav og moderat og at informasjonsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig til å avgjøre hvilken av disse kategoriene som hadde sannsynlighetsovervekt i dette POet. Mandatet krever videre at usikkerheten ved vurderingene skal komme tydelig fram. Vi har kvantifisert de subjektive usikkerhetene gjennom SHELF-metoden, som beskrives under kapittelet “Hvordan Ekspertgruppens vurdering av lakselusindusert villaksdødelighet gjennomføres”. Usikkerhetene deles i åtte beskrivende kategorier, vist under Tabell 5.1. Usikkerhetsvurderingene er som følger: • Det vurderes som veldig usannsynlig at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og veldig usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO1. • Det vurderes som mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO2. • Det vurderes som veldig sannsynlig at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og mer sannsynlig enn ikke at dødeligheten var over 30 % i PO3. • Det vurderes som sannsynlig at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO4, PO5, PO6, PO7 og PO8. • Det vurderes som like sannsynlig at lakselusindusert dødelighet var over som under 10 % og veldig usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO9. • Det vurderes som mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og veldig usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO10. • Det vurderes som mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO11. • Det vurderes som usannsynlig at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og veldig usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO12. • Det vurderes som veldig usannsynlig at lakselusindusert dødelighet var over 10 % og svært usannsynlig at dødeligheten var over 30 % i PO13. Videre er det vurdert om heterogenitet i lakseluspåvirkning gjør at deler av POet har lakselusindusert dødelighet i en høyere kategori enn konkludert med for POet som helhet. For PO5, PO6, PO7 og PO12 vurderes det som mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert dødelighet i deler av POet var i en høyere kategori enn POet som helhet. Det vil si at enkeltbestander i PO5, PO6 og PO7 sannsynligvis hadde dødelighet over 30 % og enkeltbestander i PO12 over 10 %. Det er også sannsynlighetsovervekt for at enkeltbestander i PO9 hadde dødelighet over 10 %. I disse POene ble det undersøkt hvordan heterogeniteten påvirker bestander kategorisert som sårbare og viktige. Konklusjonene om gjennomsnittlig dødelighet for sårbare og viktige bestander var: • Lakselusindusert dødelighet var mer sannsynlig enn ikke høyere enn 30 % i gjennomsnitt for bestander under reetablering i PO6. • Lakselusindusert dødelighet var mer sannsynlig enn ikke høyere enn 10 % i gjennomsnitt for bestander i PO9 med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen. Resultater fra én eller flere virtuelle postsmoltmodeller indikerer at enkeltbestander i de følgende kategoriene av sårbare og viktige bestander hadde lakselusindusert dødelighet over 30 % i PO5, PO6 og PO7 eller over 10 % i PO9 og PO12: • Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO5. • Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO6. • Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO7. • Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO9. • Nasjonale laksevassdrag og små og sårbare bestander i PO12. I de resterende POene er det ingen deler av området der lakselusindusert dødelighet med sannsynlighetsovervekt er vurdert til en høyere kategori enn POet som helhet. Fra og med 2020 er det i hvert PO også blitt inkludert en tallfesting av hvordan utslippet av luselarver fra oppdrettsanlegg har variert gjennom årene og sesongen. Dette er presentert for å belyse hvordan smittepresset endrer seg i perioden etter at overvåkningen av laksepostsmolt avsluttes, når man forventer at sjøørret og sjørøye fremdeles oppholder seg i sjøen. Det er viktig å påpeke at det ikke er gjennomført en vurdering av lakselusindusert dødelighet for sjøørret eller sjørøye, ettersom framgangsmåten for slike vurderinger ikke er avklart. Generelt øker luseutslippet utover sommeren etter perioden når laksepostsmolten vandrer ut. Luseutslippet utover sommeren i 2024 har økt betydelig i Midt-Norge og nordover sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes en spesielt høy vanntemperatur og økt mengde fisk i oppdrettsanleggene. Som et resultat kan påvirkningen på sjøørret og sjørøye ha vært særlig høy utover sommeren i 2024, i en periode da det finnes lite eller ingen overvåkningsdata av lus på villfisk. Mandatet ber om at vi skal sammenligne resultatene med de foregående år. Et generelt mønster er at områder med høyt utslipp av lakselus fra oppdrett med jevne mellomrom har kommet i høy kategori, men at vurderingen av lakselusindusert villaksdødelighet kan variere mye fra år til år avhengig av biologiske, fysiske og produksjonsmessige forhold. Disse forholdene bidrar til usikkerheten i vurderingene av lakselusindusert dødelighet for enkeltår. Usikkerheten er imidlertid lavere når det gjelder påvirkningen sett over flere år. Ekspertgruppen påpeker også i år at det er økende smittepress i de nordlige områdene samtidig som det er flere POer (PO8, PO9 og PO11) som har svært lite observasjonsdata av luseforekomster på villfisk. For første gang vurderes nå påvirkningen til å være moderat eller helt på grensen til moderat i alle POer fra PO8 til PO11, POer som med kun to unntak har hatt lav påvirkning alle år fra 2016 til 2023. Denne økningen i 2024 har sammenheng med økt antall oppdrettsfisk i sjø og høy sjøtemperatur, men det er ennå usikkert i hvilken grad andre forhold også har spilt inn. I PO2 har totalantall hunnlus om våren økt for hver to-årsperiode fra 2016–2017 til 2022–2023, hovedsakelig på grunn av høyere antall rapporterte lus per fisk. I PO3 har derimot totalantall hunnlus om våren blitt redusert i to-årsperiodene fra 2018–2019 til 2022–2023, hovedsakelig på grunn av lavere antall rapporterte lus per fisk. Antall lus per kvadratkilometer i PO3 er likevel blant de høyeste i landet. Også i PO4 er det en nedgang i totalantall hunnlus om våren fra 2020–2021 til 2022–2023. Denne nedgangen skyldes utelukkende lavere antall rapportert lus per fisk, da antall fisk har økt. Resultatene for 2024 kan se ut til å passe inn i dette mønsteret, men må tolkes med forsiktighet på grunn av toårssykluser i produksjon og brakklegging. Ekspertgruppen er samstemt i sine konklusjoner.