ANO-moduler for havstrand, kystlynghei og myr. Forslag til ny overvåking

Abstract

Kolstad, A.L., Töpper, J.P., Bakkestuen, V., Evju, M., Johansen, L., Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Rød, J.K, Tingstad, L., Velle, L.G. 2024. ANO-moduler for havstrand, kystlynghei og myr. Forslag til ny overvåking. NINA Rapport 2524. Norsk institutt for naturforskning. Naturen er i endring, og det er sterke internasjonale og nasjonale føringer på at vi må ta bedre vare på naturen. Effektiv og presis naturovervåking er sentralt for å få til et kunnskapsgrunnlag som legger til rette for dette, noe som også nevnes i naturmeldingen «Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold». I tillegg til å vite hvilken natur vi har og omfanget av arealbruksendringer, er det helt nødvendig med kunnskap om kvalitetene i naturen og å overvåke økosystemenes tilstand, integritet, og evne til å levere sentrale økosystemtjenester. Dette er reflektert i naturavtalens første mål, og i det første nasjonale miljømålet: «Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester». Tross disse målene har vi ingen overvåking av tilstanden til flere av økosystemene i Norge. I denne rapporten presenteres et forslag til en modulær utvidelse av det nasjonale naturovervåkingsprogrammet ANO, med konkrete forslag for overvåking av tre moduler: ANO Myr, ANO Havstrand og ANO Kystlynghei. Data fra denne overvåkingen vil gjøre det mulig å følge utviklingen i tilstand til store arealer av norsk natur, samt viktige arealer for biologisk mangfold, økosystemtjenester og andre økologiske funksjoner. Modulene er utviklet basert på en del felles metodikk og arbeidsflyt, samtidig som ulikhetene i databehov og naturens egenskaper generelt er ivaretatt med feltprotokoller og utvalgsrammer som er tilpasset modulene. Overvåkingsprogrammene som beskrives er fleksible med tanke på justering av innholdet basert på både økonomi og fremtidige databehov, både med tanke på dimensjonering og på hvilken type natur som skal overvåkes. Tilnærmingen gjør det mulig å overvåke både relativt vanlige og relativt sjeldne naturtyper innad i samme modul basert på ulik tetthet av overvåkingslokaliteter. Dette er en type stratifisering, som sammen med moderne teknikker for balanserte og romlig spredte utvalg av lokaliteter, vil sikre at utvalget av overvåkingslokaliteter blir både representativt (dekker den romlige og tematiske variasjonen i naturen) og relevant. Hovedformålet med overvåkingen er å skaffe data om den økologiske tilstanden i naturen, og dette har vært veiledende for utformingen av både utvalgsmetodikk og feltprotokoller. Samtidig vil ANO-modulene bidra med forventningsrett arealstatistikk for delvis sjelden natur (viktig blant annet i arbeidet med Norsk rødliste for naturtyper), bakkesannhetspolygoner for trening av fjernmålingsbaserte modeller, og karakteristiske artssamfunn for blant annet å kunne lage regionaliserte generaliserte artslistedatasett for naturtyper. Rapporten gir en delvis oppsummering av annen relevant overvåking i Norge, spesielt for de tre modulene som er foreslått. Det svenske overvåkingsprogrammet NILS er studert inngående, og det er opprettet samarbeid med sentrale aktører for NILS ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU). ANO-modulene har mange likheter med NILS, som også er et modulert overvåkingsprogram, og mange av metodene våre er hentet derfra. NILS ble kraftig revidert over en periode på flere år, og erfaringene som har blitt gjort i løpet av den relativt lange utviklingen, har vært viktige når vi nå har vurdert behovene for naturovervåking i Norge og hvilke utfordringer og potensielle fallgroper vi kan komme over. Det legges opp til store synergieffekter i overvåkingen i de to landene, både for deling av data, kunnskap og metodeutvikling. Til slutt i rapporten beskriver vi veien videre inkludert kostnadsoverslag for de ulike oppgavene. Vi foreslår blant annet et test-år for å etablere gode og stabile feltprotokoller; etablere trygg og effektiv dataflyt og lagring av data; utføring av etterprøvbare og balanserte utvalg av overvåkingslokaliteter; gjennomføring av power analyser; og en generell dimensjonering av modulene; inkludert antall overvåkingslokaliteter. Etter teståret kan modulene operasjonaliseres.

Kolstad, A.L., Töpper, J.P., Bakkestuen, V., Evju, M., Johansen, L., Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Rød, J.K, Tingstad, L., Velle, L.G. 2024. ANO-modules for ocean shores, coastal heathlands and mires. A suggestion for new nature monitoring. NINA Rapport 2524. Norwegian Institute for Nature Research. Nature is changing, and there is a strong message from important international and national initiatives that we must take better care of nature. Effective and precise nature monitoring is central to creating a knowledge base that facilitates this, which is also highlighted in Norway’s national biodiversity plan. In addition to knowing what kind of nature we have and the extent of current land use changes, we need knowledge about the qualities of nature, and to monitor the condition, integrity, and ability of ecosystems to deliver key ecosystem services. This is reflected in the first goal of the Kunming-Montreal GBF, and in the first of the Norwegian national environmental goals: "Ecosystems should be in good condition and deliver ecosystem services". Despite these goals, we do not have any monitoring of the condition of several of the ecosystems in Norway. This report presents a proposal for a modular expansion of the national nature monitoring program ANO, with specific proposals for three modules: ANO Mire, ANO Ocean Shores and ANO Coastal Heathlands. Data from this monitoring will make it possible to follow the development in the condition of large areas of nature in Norway, as well as important areas for biodiversity and ecosystem services. The modules use shared many methods and workflows, while the differ-ences in data needs and the characteristics of nature in general have been considered with field protocols and sampling frames that are adapted to the modules. The monitoring program described are flexible in terms of adjusting the content based on both future data needs and the financial situation, both in terms of scaling and on the type of nature to be monitored. The ap-proach makes it possible to monitor both relatively common and relatively rare habitat types within the same module based on different densities of monitoring locations. This is a type of stratification, which together with modern techniques for balanced and a spatially spread selection of locations, will ensure that the selection of monitoring locations is both relevant and representative (covering the spatial and thematic variation in nature). The main purpose of the monitoring is to obtain data on ecosystem condition, and this has guided the design of both the sampling methodology and field protocols. At the same time, the ANO modules will contribute with area estimates for relatively rare nature types (important, among other things, in the work with the Norwegian Red List for habitat types), ground-truth polygons for training remote sensing-based models, and datasets for creating regional generalised species lists for habitat types. The report provides a summary of other relevant monitoring programs in Norway, especially related to the three modules that have been proposed. The Swedish monitoring program NILS has been studied in detail, and collaboration has been established with the Swedish University of Agricultural Sciences (SLU). The ANO modules have many similarities with NILS, which is also a modular monitoring program, and many of our methods are taken from there. NILS was extensively revised over a period of several years, and the lessons learned during the relatively long development period have been important when we have now assessed the needs for nature monitoring in Norway and what challenges and potential pitfalls we may encounter. Major synergy effects are expected between nature monitoring in the two countries, both for sharing data, knowledge and methodological development. Finally, we describe the way forward including cost estimates for the various tasks. We propose a test year to establish good and stable field protocols; establish safe and efficient data flow and storage; carry out reproducible and balanced selections of monitoring locations; carry out power analyses; and a general scaling of the modules, including the number of monitoring locations. After the test year, the modules can be operationalised.

Kolstad, A.L., Töpper, J.P., Bakkestuen, V., Evju, M., Johansen, L., Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Rød, J.K, Tingstad, L., Velle, L.G. 2024. ANO-modules for ocean shores, coastal heathlands and mires. A suggestion for new nature monitoring. NINA Rapport 2524. Norwegian Institute for Nature Research. Nature is changing, and there is a strong message from important international and national initiatives that we must take better care of nature. Effective and precise nature monitoring is central to creating a knowledge base that facilitates this, which is also highlighted in Norway’s national biodiversity plan. In addition to knowing what kind of nature we have and the extent of current land use changes, we need knowledge about the qualities of nature, and to monitor the condition, integrity, and ability of ecosystems to deliver key ecosystem services. This is reflected in the first goal of the Kunming-Montreal GBF, and in the first of the Norwegian national environmental goals: "Ecosystems should be in good condition and deliver ecosystem services". Despite these goals, we do not have any monitoring of the condition of several of the ecosystems in Norway. This report presents a proposal for a modular expansion of the national nature monitoring program ANO, with specific proposals for three modules: ANO Mire, ANO Ocean Shores and ANO Coastal Heathlands. Data from this monitoring will make it possible to follow the development in the condition of large areas of nature in Norway, as well as important areas for biodiversity and ecosystem services. The modules use shared many methods and workflows, while the differ-ences in data needs and the characteristics of nature in general have been considered with field protocols and sampling frames that are adapted to the modules. The monitoring program described are flexible in terms of adjusting the content based on both future data needs and the financial situation, both in terms of scaling and on the type of nature to be monitored. The ap-proach makes it possible to monitor both relatively common and relatively rare habitat types within the same module based on different densities of monitoring locations. This is a type of stratification, which together with modern techniques for balanced and a spatially spread selection of locations, will ensure that the selection of monitoring locations is both relevant and representative (covering the spatial and thematic variation in nature). The main purpose of the monitoring is to obtain data on ecosystem condition, and this has guided the design of both the sampling methodology and field protocols. At the same time, the ANO modules will contribute with area estimates for relatively rare nature types (important, among other things, in the work with the Norwegian Red List for habitat types), ground-truth polygons for training remote sensing-based models, and datasets for creating regional generalised species lists for habitat types. The report provides a summary of other relevant monitoring programs in Norway, especially related to the three modules that have been proposed. The Swedish monitoring program NILS has been studied in detail, and collaboration has been established with the Swedish University of Agricultural Sciences (SLU). The ANO modules have many similarities with NILS, which is also a modular monitoring program, and many of our methods are taken from there. NILS was extensively revised over a period of several years, and the lessons learned during the relatively long development period have been important when we have now assessed the needs for nature monitoring in Norway and what challenges and potential pitfalls we may encounter. Major synergy effects are expected between nature monitoring in the two countries, both for sharing data, knowledge and methodological development. Finally, we describe the way forward including cost estimates for the various tasks. We propose a test year to establish good and stable field protocols; establish safe and efficient data flow and storage; carry out reproducible and balanced selections of monitoring locations; carry out power analyses; and a general scaling of the modules, including the number of monitoring locations. After the test year, the modules can be operationalised.