Miljøprosjekt Svea og Lunckefjell. Restaurering av natur og landskap: planlegging, gjennomføring og overvåking

Abstract

Hagen, D., Erikstad, L., Simensen, T. & Myklebost, H.E. 2024. Miljøprosjekt Svea og Lunckefjell. Restaurering av natur og landskap: planlegging, gjennomføring og overvåking. NINA Rapport 2429. Norsk institutt for naturforskning Stortinget vedtok i 2018 at kulldriften i Svea og Lunckefjell skulle avvikles og områdene ryddes. Oppryddingsarbeidet hjemles i Svalbardmiljøloven (Anon. 2022) § 64 som sier at når en virksomhet legges ned, «skal tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området skal så vidt mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende». Restaurering av landskap og natur er et sentralt mål med hele Svea-prosjektet og representerer samtidig et av destørste og mest komplekse naturrestaureringsprosjektene i vår del av verden. Eksperter på landskap og naturrestaurering har vært tett involvert gjennom hele Svea-prosjektet. Denne rapporten omhandler hele prosessen med restaurering av landskap om natur, inkludert planlegging og konkretisering av målet med naturrestaureringen, beskrivelsen av gjennomførte tiltak, dokumentasjon av restaurert natur og beskrivelse av metodikk for framtidig overvåking. I tillegg har kulturminner og forurensing vært sentrale tema i Svea, men er ikke tema for denne rapporten. Svea ligger på 77,9 grader nordlig bredde sørøst for Longyearbyen på Svalbard. Anleggsområdet i Svea/Lunckefjell er drøyt 13 km langt (ca.12 km2), og omfatter en høydegradient fra havnivå opp til 700 moh. Landskapet domineres av aktive glasiale, fluviale og periglasiale prosesser i et permafrostområde som skaper kontinuerlig endringer i landskapet. Planleggingsfasen: Hvert delområde ble systematisk gjennomgått med beskrivelse av tidligere bruk og status, målsetting, hvilke tiltak som anbefales og forventet virkning. Tiltaksplaner ble tilpasset delområder inndelt etter ulike naturforhold: anlegg på bre, i moreneområder, i bratte skråninger, på elvevifter, på tundraflater og i strandsoner. Prinsipper for naturrestaurering ble formulert og det ble etablert dialog mellom ulike aktører, profesjoner og roller. Gjennomføring: Restaureringstiltakene i Svea-Lunckefjell ble gjennomført i perioden 2018-23. Det er gjennomført tiltak i et stort geografisk område og bortimot 2 millioner m3 masse er flyttet på i prosjektperioden. Fase 1 (2018-19) omfattet gjenfylling av gruveinnslag på Lunckefjell og Skollfjell og fjerning av vegen over Marthabreen. Fase 2a (2020-21) omfattet gjenfylling av fylling i Svea Nord, fjerning av vegen langs Höganäsbreen og over morener i Lundbakken, samt fjerning av Strandvegen langs kysten inn mot Svea sentrum. Fase 2b (2022-23) var den mest omfattende med fjerning av Svea sentrum, oppredningsverket og Gruvebekken, flyplassen og industriområdene, Isdammen, store masseuttak i dalsidene, hovedvegnettet ut mot kullageret på Kapp Amsterdam og kaia. Tiltakene foregikk under svært ulike naturforhold og hadde betydelige grensesnitt mot kulturminner og forurensing. Dokumentasjon og grunnlag for overvåking: Forvaltningsmyndigheten satt krav om overvåkingsprogram for Svea og Lunckefjell det målet er å 1. dokumentere effektene av tiltak og utviklingen av landskap og naturmiljø i området over tid, og 2. dokumentere at miljømålene for oppryddingen er oppnådd. Vi har utarbeidet et arealregnskap for naturtyper/økosystemer og gjort en sammenligning av utbredelsen av naturtyper i 2023 med utbredelsen før restaurering (for områder i Fase 2b). Mer enn 2800 da er endret fra industri/gruveområder til restaurert natur. For detaljert oppfølging og bakkeverifisering ble det lagt ut overvåkingspunkter i et systematisk grid i hele området og gjort analyser med utgangspunkt i allerede etablert metodikk for arealrepresentativ naturovervåking (ANO) av terrestriske økosystemer i Norge. Det er lagt ut 54 flatene er fordelt på 12 ulike landformtyper i restaurert, nær naturlig og naturlig vegetasjon. Det ble registrert både arter og miljøvariabler i alle flatene. Basert på flybilder, naturregnskapet, bakkeregistreringene (ANO) og bakkefoto fra 2023 er status ved avsluttet anleggsfase dokumentert. Det er skissert plan for videre overvåking som inneholder gjentaksfrekvens, faglig innhold og arbeidsomfang.