Evaluering av «Krypsiv på Sørlandet». En kvalitativ studie av et samarbeidsprosjekt

Abstract

Sutcliffe, T. E. 2024. Evaluering av «Krypsiv på Sørlandet». En kvalitativ studie av et samarbeidsprosjekt. NINA Rapport 2509. Norsk institutt for naturforskning. I over 20 år har prosjektet «Krypsiv på Sørlandet» (KPS) jobbet med å identifisere årsakene til masseveksten av krypsiv (Juncus bulbosus) i vassdrag og elver, og utvikle løsninger for fjerning. Krypsiv er en flerårig vannplante som er stedegen i norske vassdrag, men masseveksten har blitt et problem for rekreasjon og bruk av vassdrag. Evalueringen er basert på 17 intervjuer med aktører tilknyttet KPS og gir en oversikt over måloppnåelse, læringspunkter og fremtidige alternativer. Resultatene fra intervjuene viser tydelig en bred enighet om at KPS har vært en suksess når det gjelder å skape en samarbeidsarena for utveksling av kunnskap og erfaringer på tvers av forvaltningsnivåer, forskere, regulanter, tiltaksgrupper og fagråd. Dette samarbeidet beskrives som unikt og et eksempel til etterfølgelse. Evalueringen viser at måloppnåelsen er nådd når det gjelder å finne årsakene til masseveksten. Forskningen viser at årsakene til masseveksten er sammensatt og at det skyldes menneskelig aktivitet og arealbruk som kalking av forsurede vassdrag, vannkraftregulering, eutrofiering og global oppvarming. Når det gjelder å finne og iverksette tiltak for å begrense masseveksten, så er deltagerne mer ambivalente. Dette har å gjøre med at man også ønsket at tiltakene skal ha en mer permanent effekt. Tiltak som harving, klipping og mudring må gjentas hvert andre til tredje år og er dermed symptombehandlende. Resultatene fra evalueringen peker på kunnskapsproduksjonen i KPS som en suksess og som en viktig brobygger mellom de ulike aktørene. Dette er det et sterkt ønske om at skal kunne fortsette i fremtiden. Finansieringen av KPS er et spleiselag der aktørene har betalt inn til en felles pott, og her har summen i hovedsak blitt delt likt mellom forskning på årsakene til massevekst av krypsiv og tiltak for fjerning av krypsiv. Evalueringen viser at det er frustrasjon over statens beslutning om å kutte støtten over statsbudsjettet, noe som skaper usikkerhet rundt fremtidig organisering og finansie-ring. Konsekvenser kan være at møteplassen for erfaringsutveksling og samproduksjon av kunnskap forsvinner, noe som igjen svekker beslutningsgrunnlaget i vannforvaltningen. Videre kan masseveksten fortsette å begrense bruken av vassdragene hvis reduserte midler til å gjennomføre tiltak opphører. Diskusjonen som er basert på intervjuene løfter frem viktige temaer for hvordan krypsivproblemet kan håndteres videre. Blant annet diskuteres det hvordan energipolitikk over tid har påvirket utbygging av vassdragene, og hvordan internasjonale rammeverk som EUs vanndirektiv og nyere klima- og miljøavtaler, som Konvensjonen om biologisk mangfold, er relevante i krypsivsammenheng. Evalueringen peker også på viktigheten av å integrere krypsivkunnskap i forvaltningen. Evalueringen avsluttes med fire alternativer for veien videre: Integrering i fylkeskommunens vannforvaltning – KPS integreres i Agder vannregion, med styringsgruppen som overtar FoU-gruppens arbeid for å sikre overvåking og tiltak. Det foreslås en 50 % stilling for å koble krypsivarbeidet med eksisterende oppgaver. Videreføring av dagens organisering – KPS fortsetter uten statlig støtte, ledet av fylkeskommunen. Tiltak fokuserer på områder med høy bruksverdi, og forskning prioriteres for mer effektive tiltaksmetoder. Økt bidrag fra aktører – Kommuner, regulanter og andre foreslås som større økonomiske bidragsytere. Dette møtes med skepsis grunnet kommunenes økonomiske press, men kan styrkes ved lokal forankring gjennom brukerfinansiering. Nedleggelse – Nedleggelse vil stoppe tiltak og kunnskapsproduksjon, noe som kan ha negative konsekvenser for lokalbefolkningen og beslutninger i vannforvaltningen. Samtidig frigjøres midler til andre samfunnstjenester, men presset for å håndtere krypsivproblemet kan øke over tid.

Sutcliffe, T. E. 2024. Evaluation of «Krypsiv på Sørlandet». A qualitative study of a collaboration project. NINA Report 2509. Norwegian Institute for Nature Research. For over 20 years, the collaborative project "Krypsiv på Sørlandet" (hereafter KPS) has worked to identify the causes of the mass growth of bulbous rush (Juncus bulbosus) in rivers and water-ways and to find solutions and removal strategies. Bulbous rush is a perennial aquatic plant native to Norwegian rivers and streams, but the mass proliferation of this plant has gained attention as it impedes recreational use of water bodies. This evaluation is based on 17 qualitative interviews with stakeholders involved in KPS, providing an overview of achievements, lessons learned, and future pathways. The results reveal broad agreement that KPS has been successful as a collaborative platform for knowledge exchange among administrative levels, researchers, regulators, and action groups. The project is described as unique and exemplary for cross-disciplinary cooperation. The evaluation shows that the goal of identifying causes has been achieved, with research pointing to factors such as liming of acidified watercourses, hydropower regulation, eutrophication, and global warming. However, there is ambivalence pertaining to the measures implemented—such as harrowing, cutting, and dredging—because they only have temporary effects, requiring repetition every two to three years, making them symptomatic treatments. The evaluation highlights knowledge production as a success and an important bridge-builder between the various actors. There is a strong desire to continue this in the future. Funding has been a joint effort, with resources divided primarily between research on the causes of bulbous rush proliferation and practical management measures. However, there is frustration over the government’s decision to withdraw state budget support, creating uncertainty about future organisation and funding. This could lead to the loss of the collaborative platform for experience sharing and knowledge co-production and weakening decision-making in water management. Moreover, the proliferation of bulbous rush may continue to restrict waterway use due to reduced funding for control measures. The discussion highlights critical themes for managing bulbous rush going forward. These include the impact energy policies have had over time on watercourses and how bulbous rush issues can be linked to international frameworks such as the EU Water Framework Directive and recent climate and environmental agreements like the Convention on Biological Diversity. The evaluation also emphasises the importance of integrating knowledge about bulbous rush into management practices. The evaluation concludes with four potential pathways for KPS: Integration into regional water management – KPS becomes part of Agder's water region management, with the steering group absorbing the R&D group to ensure continued monitoring and measures. A 50% position is proposed to connect bulbous rush efforts with existing management tasks. Continuation with existing structure – Maintain the current organisation of KPS without state funding, with the county municipality leading and providing the secretariat. Efforts would target high-use areas, prioritising monitoring and intervention-focused research for more effective methods. Continuation with increased contributions – Retaining KPS’s structure but with greater financial contributions from municipalities, regulators, and other stakeholders. While municipal budget constraints make this challenging it could be strengthened through local anchoring via user financing. Discontinuation – Ending KPS would halt interventions and knowledge production, negatively affecting local populations, visitors, and future water management decisions. potentially harming local communities and future water management decisions. While it would free resources for other societal needs, pressure to address bulbous rush is likely to grow over time.