Vurdering av produksjonspotensialet for pukkellaks i nedre del av Målselvvassdraget. Bonitering av Målselva med sideelver nedstrøms Målselvfossen
Research report
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2377]
Abstract
Svenning, M-A., Kanstad-Hanssen, Ø., Smalås, A. & Johansen, N.S. 2024. Vurdering av produksjonspotensialet for pukkellaks i nedre del av Målselvvassdraget. Bonitering av Målselva med sideelver nedstrøms Målselvfossen. NINA Rapport 2516. Norsk institutt for naturforskning.
Kunnskapen om rekrutteringspotensialet og innslaget av pukkellaks i Målselva er svært lav. Fangstdata og videoregistreringen i fisketrappa viser at mengden pukkellaks har økt de senere årene, og i 2023 ble mer enn 800 pukkellaks fanget og avlivet i fisketrappa. Siden nærmere 90 % av gyte- og oppvekstområdene for atlantisk laks i Målselvvassdraget finnes ovenfor fisketrappa, er det svært viktig å fortsette uttaket av pukkellaks i trappa årene fremover. Elvestrekningen nedstrøms Målselvfossen/fisketrappa er nærmere 40 km, og her finnes ingen kunnskap om arealutnyttelsen og produksjonspotensialet til pukkellaks. Statsforvalteren i Troms og Finnmark ønsket derfor å få kartlagt mulige gytearealer (vurdere produksjonspotensialet) for pukkellaks nedstrøms Målselvfossen, samt få vurdert om det er behov for tiltak mot pukkellaks utover det som blir gjort i laksetrappa i Målselvfossen.
Kartleggingen høsten 2024 viste at det er relativt store arealer nedstrøms Målselvfossen som vurderes som egnede gyteområder for pukkellaks. Høyest tetthet av egnede gytearealer finnes langs de første to kilometerne rett nedstrøms Målselvfossen, hvorav vel 13 % (32 000 m2) av elvearealet (240 000 m2) er vurdert som egnede gyteområder for pukkellaks. Den videre strekningen fra utløpet av Barduelva til utløpet av Bjelma er ca. 33 km (7.7x106 m2), hvorav bare 1 % av elvearealet (75 000 m2) er vurdert egnet. Totalt sett er bare 1.3 % (107 000 m2) av arealet av selve Målselva nedstrøms fossen egnet som gyteområde for pukkellaks, dog med en teoretisk produksjon på opp mot 11 millioner presmolt av pukkellaks.
De fem sideelvene Barduelva, Andselva, Takelva, Mortenelva og Bjelma utgjør totalt en anadrom strekning på 29.3 km, tilsvarende i overkant av 600 000 m2 elveareal. Av dette er nærmere 58 000 m2 (10 %) egnet som gytehabitat for pukkellaks. Dette representerer en teoretisk produksjon på nærmere 6 millioner presmolt av pukkellaks, hvorav Bjelma og Mortenelva bidrar med mer enn 50 % av gytearealene, tilsvarende 3 millioner presmolt. Det totale produksjonspotensialet nedstrøms Målselvfossen (Målselva inklusive sideelver) utgjør dermed i størrelsesorden opp mot 17 millioner presmolt av pukkellaks. Estimatene av gyteareal er basert på FKB kartgrunnlag (normal sommervannføring), og kan derfor være noe overestimerte. Det betyr i så fall at også estimatene av presmolt kan være overestimerte.
Den nasjonale kompetansegruppa for tiltak mot pukkellaks har foreslått å gjennomføre et uttak av pukkellaks i fisketrappa i 2025. Gruppa ønsker mer erfaring med bruk av feller i store vassdrag, før det eventuelt blir vurdert å sette opp fiskesperre i nedre Målselva. Pukkellaks og sjøørret i Målselva gyter i henholdsvis juli/august og september/oktober. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres en registrering i sideelvene i midten av august, samt i månedsskiftet første halvdel av oktober, for å registrere antall og romlig fordeling av gytegroper til henholdsvis pukkellaks- og sjøørret.
Utover registrering av mesohabitat og bunnsubstrat for å vurdere gytepotensial ble også tilgang til skjul for ungfisk av laks og sjøørret registrert. I hovedelva (Målselva) var det kun den to kilometer lange strekningen rett nedstrøms Målselvfossen som tilbyr middels til godt skjul. I Barduelva var det best tilgang på skjul i midtre og øvre del av elva, men tilgjengelig areal avhenger her av driften i Bardufoss kraftverk. Store deler av Andselva tilbyr områder med middels godt skjul, mens det i Takelva generelt er lite skjul. I Bjelma er det gjennomgående brukbar tilgang til skjul, men i de nedre stilleflytende områdene, der substratet i stor grad består av sand, er det liten eller ingen tilgang til skjul. I Mortenelva var det kun mulig å utføre sikre registreringer i de øvre områdene, og her er det brukbar tilgang til skjul.