Effects of brown seaweed harvesting on sea- and shorebirds in Norway. Assessment of existing knowledge, spatial overlap and attitudes of interest groups

Abstract

Dehnhard, N., Mattisson, J., Christensen-Dalsgaard, S., Junker-Köhler, B., Bargmann, T., Kvalnes, T. 2024. Effects of brown seaweed harvesting on sea- and shorebirds in Norway. Assessment of existing knowledge, spatial overlap and attitudes of interest groups. NINA Report 2502. Norwegian Institute for Nature Research. There is a high commercial interest in harvest of wild brown seaweed internationally and in Norway. In Norway, harvest of wild seaweed almost exclusively targets two species: the kelp species tangle (Laminaria hyperborea) that grows in the subtidal zone, and knotted wrack (Ascophyllum nodosum), which grows in the intertidal zone. Despite the increasingly mechanized harvest being practiced since the 1970s, relatively little is known about the effects of harvesting on the ecosystem and especially on seabirds and shorebirds that use these habitats. The aims of this report were to 1) collate information about how much seaweed is harvested annually, monthly and by region, 2) review the existing literature on effects of seaweed harvest on birds, to summarise existing knowledge and identify knowledge gaps, 3) investigate the spatial overlap between areas harvested for kelp and three species of seabirds - a multiyear case study in the region north of Vikna, central Norway, and 4) assess the attitudes of different interest groups towards harvesting of seaweed. Between 2016 and 2023, on average 149 506 tonnes of kelp and 17 954 tonnes of knotted wrack were harvested in Norway annually. The peak of harvesting for both types of seaweed occurred in the period April-October, which coincides with the migration period and the breeding season of birds. The literature review identified seven articles that investigated effects of seaweed harvest on birds. One study found acute disturbance effects during harvest on a shorebird species. The other six articles investigated how the modification of the habitat after seaweed removal affected birds, with two articles focusing on tangle (kelp), two on knotted wrack, and one on the removal of beach-cast seaweed. The last article was a review article focusing on ecosystem-effects of kelp harvesting. Overall, the literature review reflected that effects of harvest on seabirds and shorebirds are poorly understood and little studied. For most seabird and shorebird species that occur in the coastal zone in Norway, it remains unclear if and how harvest of seaweed affects food availability and what consequences disturbance during harvest has. Our case study found a large spatial overlap between areas for kelp harvest and foraging locations of European shags (Gulosus aristotelis) and black guillemots (Cepphus grylle) breeding at Sklinna (65.2°N, 10.99°E). Common guillemots (Uria aalge) from Sklinna and black guillemots from Muddvær, Vega (65.6°N, 11.7°E; located about 50 north of Sklinna) did not use harvested areas much. These results highlight that the overlap between commercially harvested areas can be substantial for some seabird species during the breeding period, but also differ among populations and species. Hence potential effects of kelp harvesting may impact some populations and species more than others. The survey revealed an overall negative attitude and cautious stance towards the harvesting of seaweed among respondents from all interest groups. Overall, respondents were in support of protective measures like restricting harvest to areas outside of protected areas and limiting it to periods outside of the migration and breeding seasons. Many seabird and shorebird populations worldwide are experiencing severe declines caused predominantly by anthropogenic impacts. Ecosystem-based management and the reduction of human impact in areas that are important for wildlife, can contribute to stop and reverse this trend. Our report identified numerous knowledge gaps about possible effects of seaweed harvest on seabirds and shorebirds. Closing these knowledge gaps and managing seaweed harvest according to the best knowledge available, are important steps to improve the situation for seabirds and shorebirds.

Dehnhard, N., Mattisson, J., Christensen-Dalsgaard, S., Junker-Köhler, B., Bargmann, T., Kvalnes, T. 2024. Effekter av tang- og tarehøsting på sjøfugl og vadefugl i Norge. Evaluering av eksisterende kunnskap, romlig overlapp og folks holdninger. NINA Rapport 2502. Norsk institutt for naturforskning. Det er stor interesse for å høste tang og tare kommersielt både i Norge og internasjonalt. Den kommersielle tang- og tarehøstingen i Norge fokuserer i all hovedsak på to arter: stortare (Laminaria hyperborea), som vokser i den sublitorale sonen, og grisetang (Ascophyllum nodosum), som vokser i den litorale sonen. Til tross for at den i økende grad mekaniserte høstingen har pågått helt siden 1970-tallet er det svært begrenset kunnskap om effekter av høstingen på økosystemet, og på sjø- og vadefugler i dette habitatet. Formålet med denne rapporten er 1) å samle og systematisere informasjon om hvor mye tang og tare som høstes, fordelt på år, måneder og region, 2) å gjøre en litteraturstudie av effekten av høsting av tang og tare på fugler, for å oppsummere eksisterende kunnskap og identifisere kunnskapsmangler, 3) å undersøke den romlige overlappen mellom områder hvor tare høstes og tre sjøfuglarter – i en flerårig studie i området nord for Vikna, midt-Norge, og 4) å undersøke ulike interessegruppers holdning til høsting av tang og tare. I perioden 2016 til 2023 ble det i gjennomsnitt høstet 149 506 tonn med stortare og 17 954 tonn med grisetang per år. Fordelingen av høstingen gjennom året viser at både stortare og grisetang har en høstingstopp i perioden april-oktober, en periode som sammenfaller med trekkperiodene og hekkesesongen til fugler i området. Litteraturstudiet identifiserte syv vitenskapelige arbeider som undersøkte effekten av tang- og tarehøsting på fugler. Av disse var det en studie som så på og fant akutte forstyrrelseseffekter av høsting på en vadefuglart. De andre seks studiene så på hvordan endringer av habitatet som følge av tang- og tarehøsting påvirket fugler. To studier fokuserte på tarehøsting, to på høsting av grisetang, og en på fjerning av tangvoller i strandsonen. Det siste studiet var en litteraturstudie som fokuserte på økosystemeffekter av tarehøsting. Generelt reflekterte funnene i vår litteraturstudie at en har lite kunnskap om og få studier av effekten av tang- og tarehøsting på sjø- og vadefugl. For de fleste sjø- og vadefuglene som opptrer langs kysten av Norge er det uklart hvordan og i hvilken grad tang- og tarehøsting påvirker næringstilgang og hvilke konsekvenser forstyrrelser under høsting har. Resultatene i studiet fra Vikna viste at det er stor romlig overlapp mellom områdene for høsting av tare og områdene for næringssøk for toppskarv (Gulosus aristotelis) og teist (Cepphus grylle) på Sklinna (65.2°N, 10.99°Ø). Lomvi (Uria aalge) på Sklinna og teist på Muddvær, Vega (65.6°N, 11.7°Ø; 50 km nord for Sklinna) brukte i mindre grad områder hvor høsting av tare foregikk. Disse resultatene viser av overlappen mellom områder for kommersiell tarehøsting kan være omfattende for en del sjøfuglarter under hekkesesongen, men at det kan være forskjeller mellom bestander og arter. Påvirkningen fra tarehøsting vil dermed kunne variere tilsvarende. Spørreundersøkelsen vår avdekket at respondentene fra alle interessegrupper generelt viste en tydelig negativ holdning til tang- og tarehøsting og ønske om forsiktighet ved utøvelse av høsting. Respondentene støttet bevaringstiltak som å begrense høsting til områder utenfor verneområder og til perioder som ikke sammenfaller med trekkperiodene eller hekkesesongen. Mange bestander av sjø- og vadefugler i verden viser kraftige bestandsnedganger, der den viktigste årsaken er antropogene påvirkninger. Økosystembasert forvaltning og reduksjon i menneskeskapte påvirkninger i områder som er viktige for bestander kan bidra til å stoppe og reversere denne trenden. I rapporten vår har vi identifisert en rekke kunnskapsmangler om effekten av tang- og tarehøsting på sjø- og vadefugler. Kunnskapsinnhenting og bærekraftig forvaltning av tang- og tarehøsting i henhold til best mulig praksis, vil være viktige steg framover for å forbedre situasjonen for sjø- og vadefugler og forhindre utilsiktede negative påvirkninger.