Fiskebiologiske undersøkelser i Surna i perioden 2022-2024. Effekter av ekstremværet Gyda og slamutslipp

Abstract

Foldvik, A., Ulvan, E.M., Jensås, J.G., Berg, M., Bremset, G. & Ugedal, O. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna i perioden 2022-2024. Effekter av ekstremværet Gyda og slamutslipp. NINA Rapport 2489. Norsk institutt for naturforskning. NINA har gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Surna siden 2002. Undersøkelsenes hensikt er å overvåke bestandsstatus og kartlegge effekter av vassdragsregulering gjennom ungfiskundersøkelser, analyser av fangststatistikk, skjellanalyser av voksenfisk, samt gytefiskundersøkelser. I 2022 var det to hendelser som har påvirket fiskebestandene i Surna; ekstremværet Gyda i januar og store slamutslipp i september. For å kartlegge effekter av slamutslipp ble det gjennomført supplerende undersøkelser. De supplerende undersøkelsene besto i overvåkning av eggoverlevelse i 2023 og 2024, samt ungfiskundersøkelser med bruk av elektrisk båtfiske i 2023. Denne rapporten omfatter resultater fra de ordinære fiskebiologiske undersøkelsene i perioden 2022-2023 (med unntak av fangststatistikk og skjellanalyser) og resultatene fra de supplerende undersøkelsene som ble gjennomført i 2023 og 2024. I september 2022 ble Surna tilført store mengder slam fra reguleringsmagasinet i Foldsjøen. Denne tilførselen skjedde i forbindelse med rehabilitering av demningen ved Foldsjøen. For å kunne utføre rehabiliteringsarbeidet måtte Foldsjøen tappes helt ned. Foldsjømagasinet hadde ikke vært fullstendig tømt tidligere, og inneholdt sediment akkumulert i over femti år. Minstevannføring på 15 m3/s til Surna ble sluppet fra det ovenforliggende magasinet i Gråsjøen gjennom det nedtappa Foldsjømagasinet. Dette vannslippet medførte omfattende erosjon og aktiverte de akkumulerte sedimentene i magasinene, og store slammengder ble avsatt på elvebunnen av Surna på hele elvestrekningen nedstrøms utløpet til Folda. Det ble gjennomført kartlegging av gytegroper nedstrøms Trollheim kraftverk høstene 2022 og 2023, med oppfølgende undersøkelser av overlevelse i gytegropene vårene 2023 og 2024. Det ble studert overlevelse hos egg og yngel i 38 gytegroper fra laks og sjøaure. I 2023 var alle de undersøkte gropene i Sveahølen, hvorav 14 var fra aure og to groper hadde ukjent opphav. Den samlete dødeligheten hos egg og yngel var 28,7 %, og gjennomsnittlig dødelighet i gropene var 22,6 %. I 2024 var 20 av gropene i Sveahølen og to groper var ved Honnstad, hvorav 16 groper var fra aure og seks var fra laks. Den samlete dødeligheten av egg og yngel i gropene var 22,4 %, og gjennomsnittlig dødelighet i gropene var 21,7 %. Hos aure var gjennomsnittlig dødelighet 24,5 %, mens dødeligheten hos laks var 14.3 %. Det ble det utført drivtellinger av gytefisk i Surna i 2022 og 2023. Under drivtellingen i 2022 ble det registrert til sammen 102 laks og 22 sjøaure på den sju km lange strekningen fra Rinnvollen idrettsanlegg til utløpet av Folda. På grunn av sterkt redusert effektiv sikt nedstrøms utløpet av Folda, var det ikke mulig å telle gytefisk på det nederste elveavsnittet mellom Folda og Trollheim kraftverk. Under drivtellingen i Surna i 2023 ble det registrert 69 laks og 94 sjøaure på den 12 km lange strekningen fra Rinnvollen idrettsanlegg til Trollheim kraftverk. I 2023 ble det observert vesentlig færre laks enn i 2022 til tross for at strekningen nedstrøms Folda ikke var mulig å undersøke i 2022. En mulig årsak er at gytebiomassen av hunnfisk sannsynligvis var lavere i 2023 enn i 2022. Begge år ble tellingene gjennomført sent i gyteperioden for laks noe som trolig gjør at gytebestandens størrelse undervurderes. I september 2023 ble 31 stasjoner på elvestrekningen mellom Rinna og Surnadalsøra undersøkt med elektrisk båtfiske. Totalfangsten på 901 individer fordelte seg i 694 laksunger (77 %), 146 aurer (16 %), 59 skrubber (6,5 %) og to åler. Laksunger var fordelt over hele strekningen og ble registrert på 29 av stasjonene. Aure ble fanget på 26 av stasjonene, men i betydelig mindre antall enn laks på de aller fleste stasjonene. Fangst per minutt effektiv fisketid (CPUE) varierte fra 0,14 til 11,3 fisk per minutt, med et gjennomsnitt på 4,2 for alle stasjonene. Den høyeste CPUE-verdien ble registrert på en stasjon like oppstrøms utløpet av Vinddøla, mens de laveste fangstene ble registrert på to stasjoner i de nederste delene av elva. Samlet sett var relativ fangst på tilsvarende nivå som i de fleste andre undersøkte laksevassdrag i Midt-Norge. På grunn av det korte tidsrommet mellom ekstremværet Gyda og slamutslippet, er det ikke mulig å isolere effektene av den enkelte hendelse på fiskebestandene. Massetransport grunnet flom-forholdene i januar 2022 reduserte tilslaget på gyteaktivitetene hos laks og sjøaure høsten 2021, og tetthetene av årsklassene som klekket i 2022 var derfor lave allerede før slamtilførselen. Gytesuksessen høsten 2022 ble sannsynligvis negativt påvirka av slamhendelsen, ved at slamtilførsel påvirket hvilke områder som ble benyttet til gyting, samt gjennom økt dødelighet i løpet av rognstadiet. Særlig i øvre og nedre delstrekning nedstrøms Trollheim kraftverk ble det registrert veldig lave tettheter av årsyngel i 2023. Resultatene fra elektrisk båtfiske tilsier at tettheten av ungfisk av laks var omtrent halvparten av det som ble funnet under tilsvarende undersøkelser på sammenliknbare strekninger nedstrøms Trollheim kraftverk i 2014. En sammenlikning av fangst per innsats for ulike aldersgrupper av laks viser at det først og fremst var ettårs laksunger som hadde vesentlig lavere tetthet i 2023, mens tettheten eldre laksunger og årsyngel var mindre redusert. I store trekk var det samsvar mellom resultater fra det elektriske båtfiske og strandnært elektrisk fiske med hensyn til endringer i forekomst og relativ tetthet av ulike aldersgrupper av laks. Resultatene tilsier også at tettheten av aure (< 20 cm) var om lag halvparten av hva som ble funnet i 2014. Massetransport og flom i forbindelse med ekstremværet Gyda januar 2022, ødela trolig mye av gytinga fra høsten 2021, og ga svært redusert rekruttering av yngel og tettheten av denne årsklassen var lav i 2022 før slamhendelsen. Det er sannsynlig at slamhendelsen har påvirka eggoverlevelse både i 2022 og 2023, og mulig også fordeling av gytefisk og omfang på gyting nedstrøms Folda. Tettheten av årsyngel under strandnært elektrisk fiske i 2022 var sterkt påvirket av Gyda, noe som gjenspeiles i lave tettheter av ettåringer i 2023. Tettheten av årsyngel på de undersøkte stasjonene i 2023 var lavere enn forventet ut fra tidligere års resultater, på alle strek-ninger nedstrøms Rinna med unntak av midtre delstrekning nedstrøms kraftverket. Dette kan være en effekt av slammet som har påvirka enten fordeling av gyting eller eggoverlevelse. Gyda og slamutslipp har resultert i flere svake årsklasser av laksesmolt i Surna, noe som trolig blir viktig å ta hensyn til ved fremtidige fiskereguleringer i vassdraget. Smoltårsklassen fra 2022 kan være noe redusert som følge av ekstra dødelighet etter Gyda. Smoltårsklassen fra 2023 kan også ha hatt ekstra dødelighet som en kombinert effekt av Gyda og slamtilførsel. Redusert overlevelse hos laksyngel som følge av Gyda forventes å ha påvirket produksjonen av toårs smolt i 2024, samt produksjonen av treårs smolt i 2025. Nedstrøms kraftverket vil en forvente størst effekt på treårs smolt i 2025 og noe effekt på fireårs smolt i 2026. Den største effekten av redusert overlevelse hos årsyngel som følge av Gyda forventes altså på smoltproduksjonen i 2024 og 2025. Disse smoltårsklassene vil også bli påvirket av redusert rekruttering som følge av slamutslippet, og denne effekten vil være ett år forsinket sammenliknet med Gyda-effekten på rekruttering. Det forventes en vesentlig mindre totaleffekt av slamrelatert dødelighet på utvandringen av smolt i årene etter 2026 fordi vassdraget oppstrøms utløpet av Folda ikke ble direkte slampåvirket. Denne strekningen i hovedelva bidrar i stor grad til smoltproduksjonen av laks i vassdraget sammen med viktige sideelver som Tiåa og Bulu. Slamtilførselen kan imidlertid ha en langsiktig påvirkning på gyte- og oppvekstforhold i elva nedstrøms Folda, men hvor stor og langvarig en slik effekt kan bli er usikkert Det er allerede knyttet betydelig usikkerhet til både antall og fordeling av gytefisk i Surna. Dette skyldes metodiske utfordringer som gjør at ulike overvåkningsmetoder har blitt benyttet i ulike strekninger i vassdraget. Med det historisk svake innsiget av laks i Midt-Norge i 2024 som også resulterte i stenging av fiske i Surna, og negativ effekt av Gyda og slamhendelsen, bør muligheten for alternative løsninger for fisketelling utredes. For eksempel vil et heldekkende registreringssystem nederst i vassdraget sammen med registrert fangst gi et godt tall på gytebestand, men vil også kunne brukes til å følge oppvandring av fisk til elva gjennom sesongen for å justere uttak av fisk.