Faglige innspill til tiltaksplan for Tokke-Vinjevassdraget

Abstract

Myrvold, K.M., Brabrand, Å., Heggenes, J., Taugbøl, A., Karlsson, S., Saltveit, S.J. 2024. Faglige innspill til tiltaksplan for Tokke-Vinjevassdraget. NINA Rapport 2505. Norsk institutt for naturforskning. I forbindelse med reviderte konsesjonsvilkår for Tokke-Vinje-reguleringen ble Statkraft Energi AS anbefalt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide en tiltaksplan for biotoptiltak av hensyn til fisk og fiskevandringer. Denne rapporten gjennomgår tidligere undersøkelser i det aktuelle området og gir faglige innspill til tiltaksplanen som Statkraft skal selv utarbeide. De faglige innspillene er rettet inn mot 1) magasiner med eksisterende pålegg om utsetting av fisk (Ståvatn, Totak, Våmarvatn og Langeidvatna), og 2) tiltak og overvåking i Tokkeåi, Bandak og Vestvanna, herunder mulige effekter av fisketrapp i Helvetesfossen. Vurderingene er basert på eksisterende rapporter, hvorav flere er utarbeidet i forbindelse med revisjonen av konsesjonsvilkårene (2007 – 2023). Tokke-Vinje vassdraget er i stor grad utbygd for vannkraft, og reguleringene har endret vassdragsnaturen betraktelig i de berørte strekningene. Tiltak som bedrer forutsetningene for naturlig rekruttering, fiskevandringer og næringsproduksjon er foretrukket over tiltak som kompenserer for tap av biologisk produksjon, for eksempel gjennom utsetting av settefisk. De aktuelle vannkraftsmagasinene gjennomgås med stedspesifikke anbefalinger. De overordnete målene for forvaltning av fiskebestandene defineres av miljøforvaltningen, og i det enkelte magasin eller vassdragsavsnitt må dette gjøres sammen med grunneiere og rettighetshavere. En kunnskapsbasert forvaltning må: • Definere naturtilstanden, som en målestokk på videre måloppnåelse for forvaltningsmessige grep • Definere det biologisk mulige ambisjonsnivået • Tiltak må gjennomføres etter en praksis som tar hensyn til genetisk variasjon og integritet • Kartlegge vandringsbarrierer og genetisk struktur • Opprettholde mest mulig naturlig rekruttering. Utsetting bør være unntaket • Alle arter må vurderes, og det må legges til grunn en helhetlig vurdering av fiskesamfunnet • Det må utarbeides en standard for å beskrive beskatningen • Målsetting om at ingen nye arter skal etablere seg i vassdragene I Tokkeåi nedstrøms Helvetesfossen er det gjennomført en rekke biotoptiltak de siste årene, inkludert åpning av sideløp, justering av terskler, utlegging av gytesubstrat og harving av elvebunnen. Når flere tiltak gjøres samtidig er det imidlertid vanskelig å isolere effekten av hvert enkelt fysiske tiltak, men ut fra studier rapportert i litteraturen skal de gjennomførte tiltakene på sikt bidra til økt produksjon av ørret. Økt minstevannføring i Tokkeåi mellom Vinjevatn og Helveteshylen (utløpet av Lio kraftverk) vil bedre forholdene for gyting og oppvekst på denne strekningen. Økt minstevannføring og mer stabil vannføring nedstrøms Lio kraftverk ved installasjon av omløpsventil på 7 m3/s (under prosjektering nå) vil øke arealet og kvaliteten på oppvekstområder og begrense dødelighet knyttet til stranding og tørrlegging. Samlet sett skal de fysiske habitattiltakene og endret manøvrering kunne bedre forholdene for gyting og oppvekst i Tokkeåi. Det nyligste studiet av genetisk struktur i Tokkeåi identifiserte tre genetiske grupper. De tre genetiske gruppene var i stor grad knyttet til geografi og vandringshindre, der Dalåi dannet én gruppe og Tokkeåi oppstrøms Helvetesfossen en annen. Begge var forskjellig fra Tokkeåi nedstrøms Helvetesfossen. Pålegget om å bygge fisketrapp i Helvetesfossen kom før resultatene ble publisert. I hvilken grad etablering av konnektivitet fører til en innblanding eller konkurranse mellom den presumptivt elvestasjonære bestanden oppstrøms fossen og ørret som foretar gytevandring fra Bandak er uvisst og bør overvåkes videre. Det er sannsynlig at tilgangen til disse arealene for «nedstrøms» fisk kan bidra til genetisk innkrysning og/eller konkurranse med den stasjonære bestanden oppstrøms fossen. Det er usikkert om denne økte produksjonen av ørret i Tokkeåi vi vil føre til økt produksjon av store individer i næringslokalitetene Bandak og Vestvanna. Vekstforløpet for ørret i Bandak bærer preg av sterk næringskonkurranse og langsom vekst. Produksjonen av store individer er avhengig av tilgang til byttefisk i egnede størrelser. Dette mangler i Bandak, og for Vestvanna foreligger ingen nyere fiskebiologiske undersøkelser. Omslaget til fiskediett kommer derfor sent i livet, og det er en betydelig risiko for at fisk fanges for de oppnår lengder over 50 cm og betegnes som store. Det anbefales videre overvåking i Tokkeåi for å vurdere bestandsutviklingen og for å undersøke effekter av fisketrappen på samlet og stedvis produksjon av ørret og deres genetiske struktur. Overvåking av gytebestanden og gytegroper, overvåking av ungfisktettheter på det etablerte stasjonsnettet, genetisk overvåking av effektiv gytebestandsstørrelse, innsamling av data på vanntemperatur og vannføring, og overvåking av oppgang i fisketrappa danner grunnlaget for videre faglige vurderinger rundt effekten av tiltakene. Det bør fremskaffes data på fangst av ørret, og fiskesamfunnet i Bandak og Vestvanna bør overvåkes gjennom prøvefiske.

Myrvold, K.M., Brabrand, Å., Heggenes, J., Taugbøl, A., Karlsson, S., Saltveit, S.J. 2024. Input to the action plan for the Tokke-Vinje hydropower system. NINA Report 2505. Norwegian Institute for Nature Research. As part of the revised operating terms for the Tokke-Vinje hydropower system, Statkraft Energi AS was recommended by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to develop an action plan for biotope measures for the benefit of fish and fish migrations. This report reviews and summarizes previous studies in the relevant area and provides scientific input to the action plan that Statkraft will prepare. The inputs are directed towards 1) reservoirs with existing requirements for stocking (Ståvatn, Totak, Våmarvatn, and Langeidvatna); and 2) measures and monitoring in Tokkeåi, Bandak, and Vestvanna, including possible effects of a fish ladder in Helvetesfossen. The assessments are based on existing reports, several of which were prepared during the revision of the operating terms (2007 – 2023). The Tokke-Vinje drainage is largely developed for hydropower production, and the operations have significantly altered the conditions of the watercourse. Measures that improve the conditions for natural recruitment, fish migrations, and food production are preferred over measures that compensate for the loss of biological production, such as fish stocking programs. The relevant hydropower reservoirs are reviewed with site-specific recommendations. The overarching goals for the management of fish stocks are defined by managers, and in each section of the watercourse, this must be done together with landowners and other rights holders. A knowledge-based management must: • Define the natural state, as a benchmark for further management measures • Define the biologically possible ambition levels • Measures must be implemented in a way that accounts for genetic variation and integrity • Map barriers to migration and genetic structure in the population • Maintain as much natural recruitment as possible. Stocking should be the exception • All species must be considered, and a comprehensive assessment of the fish community must be made • A plan must be developed to describe exploitation of the population(s) • Prevent the introduction of alien species In Tokkeåi downstream of Helvetesfossen, several biotope improvement measures have been carried out in recent years, including establishing connectivity with side channels, adjusting weirs, providing suitable spawning substrate, and ripping the riverbed. When several measures are carried out simultaneously, it is difficult to isolate the effect of each individual physical measure. Based on the literature, these measures should increase trout production in the long term. Increased minimum flows in Tokkeåi between Vinjevatn and Helveteshylen (the outlet of the Lio power plant) will improve conditions for spawning and rearing in this reach. Increased minimum flows and more stable discharge downstream of the Lio power plant will increase the amount and quality of rearing habitats and limit mortality related to hydropeaking and streambed drying. Overall, the physical habitat measures and minimum flow operations should improve conditions for spawning and rearing in Tokkeåi. The most recent study of genetic structure in Tokkeåi identified three genetic groups. The three groups were largely linked to geography and migration barriers, with Dalåi forming one group and Tokkeåi upstream of Helvetesfossen another. Both were different from the third group in Tokkeåi downstream of Helvetesfossen. The mandate to build a fish ladder in Helvetesfossen came before the results of the study were published. To what extent the establishment of connectivity leads to mixing or competition between the presumably river-resident population upstream of the waterfall and the downstream migratory trout is unknown and should be monitored further. It is likely that access to these areas for downstream fish may contribute to genetic ad-mixture and/or competition with the resident population upstream of the waterfall. It is uncertain whether the expected increase in trout production in Tokkeåi will lead to increased production of large individuals in the lakes Bandak and Vestvanna. The growth pattern for trout in Bandak is characterized by heavy competition for food and slow growth. The production of large individuals depends on sufficient access to forage fishes of suitable sizes. This is lacking in Bandak, and for Vestvanna, there is no recent information about the availability of forage fishes. The switch to a piscivorous diet therefore comes late in life, and there is a significant risk that fish are caught before they reach lengths over 50 cm and are considered large. Further monitoring in Tokkeåi is recommended to assess population trends and to investigate the effects of the fish ladder on overall and local production and genetic structure. Monitoring of the spawning population and redds; monitoring of juvenile fish densities at established monitoring sites; genetic monitoring of effective spawning population size; collecting water temperature and discharge data; and monitoring passage in the fish ladder will form the basis for further assessments of the outcomes of the measures. Catch data on brown trout and an assessment of the fish community in Bandak and Vestvanna should be obtained.