Plan for reetablering av edelkreps i Oslo og Viken

Abstract

Johnsen, S. I., Heier, L., Sandaas, K. & Kollerud, E. 2023. Plan for reetablering av edelkreps i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. NINA Rapport 2245. Norsk institutt for naturforskning. Edelkreps og andre europeiske arter av ferskvannskreps har gått kraftig tilbake. Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, og omfatter påvirkning fra fremmede arter, forurensning, nedslamming og fysiske inngrep. Hovedårsaken til den voldsomme tilbakegangen er imidlertid den omfattende og pågående spredningen av Aphanomyces astaci (krepsepestagens) og nord-ameri-kanske krepsearter. I Norge har dette ført til at edelkreps er klassifisert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter 2021. Tilbakegangen i Europa har ført til at flere land har igangsatt overvåkings- og bevaringsprogram-mer for europeiske arter av ferskvannskreps. Et sentralt og viktig element i bevaringsprogrammene er reetablering av kreps i vassdrag hvor den har forsvunnet. I Norge er det også mange bestander med edelkreps som har gått tapt, eller er svært tynne. På bakgrunn av dette ønsket Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus å lage en sammenstilling av kunnskap om tapte eller sterkt reduserte bestander av edelkreps med en plan for reetablering. Med bakgrunn i NINAs database over kjente forekomster av edelkreps har vi sett på fordelingen av kjente krepselokaliteter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus opp mot bestandsstatus og vannkjemi (pH og kalsium). Databasen er oppdatert og kvalitetssikret i forhold til nyere informasjon, og totalt 125 lokaliteter har bestandsdata oppdatert etter den forrige store oppdateringen i 2011. I Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er det registrert 433 nåværende eller tidligere loka-liteter med edelkreps. Av disse er 315 i innsjøer eller tjern, mens 118 er i elver eller bekker. 79 lokaliteter er registrert med god bestand, 235 med svak bestand, og 113 sannsynligvis utdødde. I seks lokaliteter er siste registrering at det er satt ut kreps, med ukjent resultat. For de lokalitetene hvor det finnes data på vannkjemi, ser vi at forekomsten av gode bestander befinner seg i lokaliteter med pH > 6 og kalsiumnivåer ≥ 2,0 mg/l. Dette stemmer godt med tidligere grenseverdier som er satt for kreps. Ved utvelgelse av lokaliteter for reetablering bør man ha fokus på bestander som har gått tapt (utdødd), heller enn å drive med støtteutsettinger i eksisterende «svake» bestander. For de «svake» bestandene bør man først se om bestanden klarer å bygge seg opp ved å gjøre noe med årsaken til at bestanden er svak (mangel på skjul, vannkjemi etc.), da innførsel av kreps fra en annen lokalitet alltid vil medføre risiko for uønskede hendelser som f.eks. overføring av sykdom eller negativ genetisk påvirkning. Gjennom det internasjonale nettverket «Craynet» ble det identifisert tre trinn med ulike momenter som er viktige i en reetableringsprosedyre. Disse trinnene er grunnlaget for reetableringsplanen beskrevet i denne rapporten, men med tilpasninger til norske forhold og erfaringer. Deler av arbeidet og identifiseringen av potensielle lokaliteter er avgrenset til i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, men den generelle overordnede planen for reetablering av edelkreps er overførbar til andre geografiske områder. Erfaringer og resultater fra et utvalg av tidligere reetablerings- og støtteutsettingsprosjekter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er også gitt i rapporten.