Vossolaksen – genetisk status 2023

Abstract

Wacker, S., Barlaup, B. T., Diserud, O. H., Normann, E. S. & Karlsson, S. 2024. Vossolaksen – genetisk status 2023. NINA Rapport 2496. Norsk institutt for naturforskning. De store smoltutsettingene av Vossolaks ble avsluttet i 2020, etter en tiårsperiode med utsettinger av rogn, yngel og anleggsprodusert smolt. Etter 2020 har redningsarbeidet fortsatt med utsettinger av rogn og yngel. Under perioden med utsettinger av anleggsprodusert smolt har innsiget av laks vært dominert av laks satt ut som smolt, og etter 2020 har andelen gradvis minket og det totale innsiget har blitt kraftig redusert. På oppdrag fra Statsforvalteren i Vestland overvåker NINA den genetiske statusen til laksebestanden i Vossovassdraget. Overvåkningen inkluderer innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk. Analysene er basert på både voksen laks og ungfisk. Tidligere har ungfisk innsamlet i 2019 og 2020 blitt analysert og her gir vi en oppdatering med analyser av ungfisk fra 2021 og 2022. Innkrysning av rømt oppdrettslaks har siden 2010 vært stabilt høy (rundt 10 %) i voksen laks satt ut som smolt. Innkrysning i voksen laks klassifisert som villaks fra skjellanalyse har vist en ned-adgående trend med 21,6 % innkrysning i perioden 2014-2019, 9,8 % i perioden 2015-2000 og samlet for den siste seksårsperioden (2018-2023) ingen innkrysning. Voksen laks satt ut som smolt har opphav i genbanken og den høye graden av innkrysning i denne laksen kan forklares med at opphavsfisken til genbanken som ble samlet inn i 2008 til 2010 også hadde tilsvarende høy grad av innkrysning. Tilbakevandrende laks satt ut som smolt, med opphav i genbanken, har i sin tur blitt brukt som stamfisk lokalt for å produsere rogn og yngel til utsett. Denne stamfisken fra perioden 2013 til 2019 ble analysert og bekreftet en forventet høy grad av innkrysning (12,3 %). De omfattende utsettingene av rogn, yngel og anleggsprodusert smolt har dermed i stor grad medvirket til å opprettholde et høyt nivå av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Vossolaksen. På bakgrunn av det dokumenterte høye nivået av innkrysning i laks satt ut som smolt var det overraskende at det ikke ble funnet innkrysning i laks klassifisert som villaks i de senere årene. Laks satt ut som smolt har utgjort en stor andel av gytebestanden og man kunne derfor forvente at innkrysningen i disse hadde blitt videreført inn i den ville bestanden. I tillegg har det hvert år blitt registrert rømt oppdrettslaks blant den returnerende voksne laksen. Ungfisken hadde en forholdvis høy grad av innkrysning som reflekterte graden av innkrysning i gytebestanden. Det var en tydelig trend at graden av innkrysning i ungfisken ble redusert med økende alder innen gyteårsklasse. Disse observasjonene peker i retning av at det foregår en sterk seleksjon mot laks med opphav i rømt oppdrettslaks i Vossovassdraget. Høy dødelighet blant fisk med opphav i rømt oppdrettslaks har dermed bidratt til å redusere smoltproduksjonen i Vossovassdraget. Innkrysning av rømt oppdrettslaks kan derfor være med på å forklare den negative bestandsutviklingen og manglende effekten av iverksatte tiltak. Effektivt antall gytefisk ble beregnet basert på sammensetningen av hel- og halvsøsken og ubeslektede individer innen gyteårsklassene 2018, 2019 og 2020, og var på henholdsvis 218, 168 og 297. Estimatene av effektivt antall gytefisk varierer i samsvar med variasjon i beregnet innsig av laks. Estimatet av effektivt antall gytefisk ble vurdert som usikkert for gyteår 2021, men i forhold til beregnet innsig av laks dette året forventes effektivt antall gytefisk å være i området mellom gyteår 2019 og 2020. Et kritisk lavt nivå av effektivt antall gytefisk har blitt foreslått å være 100. Våre analyser viser at effektivt antall gytefisk i Vossovassdraget ligger over dette nivået. Utfasingen av utsett av anleggsprodusert smolt, som tidligere utgjorde en veldig stor andel av gytefisken i Vossovassdraget, har gjort at bestanden raskt har blitt redusert og i 2023 returnerte tresjøvinterlaksen fra siste smoltutsett i 2020. Laksebestanden gjennomgår derfor en kritisk fase som det blir ekstra viktig å overvåke. Vi har i denne rapporten gjort viktige observasjoner av innkrysning av rømt oppdrettslaks og betydningen dette har for laksebestandens produktivitet. Alt eksisterende materiale i genbanken blir nå analysert slik at videre utsettinger av fisk med oppdrettsgenetisk opphav i rømt oppdrettslaks blir luket ut. Med en bedre kontroll på opphavet til laksen i genbanken forventes at fisken som settes ut er bedre tilpasset miljøet i Vossovassdraget og at man derfor også får en økt produksjon av smolt. I tillegg vil den pågående innsatsen med å fange og slepe naturlig produsert smolt forhåpentligvis også øke overlevelsen til smolten og øke antall gytelaks som returnerer til vassdraget. I de videre genetiske analysene av ungfisk og voksen laks vil det, i tillegg til overvåkning av innkrysning av rømt oppdrettslaks og effektivt antall gytefisk, være mulig å spore fisk med opphav i utsettinger fra genbanken og dermed også vurdere bidraget fra utsettinger i forhold til naturlig produksjon av laks i vassdraget.