Evaluering av metoder brukt i overvåking av gaupe

Abstract

Thorsen, N.H. & Odden, J. 2024. Evaluering av metoder brukt i overvåking av gaupe. NINA Rapport 2499. Norsk institutt for naturforskning. Stortinget har fastsatt et mål for antall årlige ynglinger av gaupe i Norge, og fordelt målet på åtte rovviltregioner. Bruk av presise bestandsmål forutsetter at vi har en årlig og presis overvåking. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt overvåker derfor bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge gjennom registrering av familiegrupper (hunngaupe med unger) over hele landet. I denne rapporten evaluerer vi metodene som brukes i overvåkingen av gaupe og kommer med forslag til mulige endringer i metodikken på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er unikt at vi hvert år forsøker å få tall på antall ynglinger av et stort rovdyr fra et så enormt areal som Skandinavia. Data fra merkede hunngauper og viltkamera viser at det de fleste familiegruppene fanges opp av dagens overvåkingssystem. Dette er imponerende da store deler av overvåkingen gjennomføres av frivillige lokale folk som melder inn observasjoner. Overvåkingen står imidlertid overfor utfordringer framover da klimaendringene kan føre til mindre og kortere snødekke i årene som kommer. Overvåkingen av familiegrupper av gaupe er avhengig av sporsnø, men en høy oppdagbarhet av familiegrupper kan fortsatt sikres ved bruk av nettverk av viltkamera, og mer bruk av aktivt søk etter familiegrupper fra SNO, NJFF og andre frivillige når snøforholdene er gode. Vi viser at beregningen av antall familiegrupper med hjelp av avstandskriterier (AK) har sine svakheter, men det finnes i dag ingen realistiske alternativer til å beregne antall ynglinger for hele Skandinavia. Vi viser at presisjonen i beregningene er relativt god, men at den er avhengig av antall observasjoner i et område. Den største usikkerheten med bruk av AK er trolig knyttet til at AK forklarer tetthet av gaupe basert på områdebruk som i seg selv til en viss grad er påvirket av tettheten av gaupe. Denne usikkerheten kommer vi dessverre ikke utenom så lenge antallet familiegrupper beregnes fra observasjoner der vi ikke kan gjenkjenne individene. Vi mener man må se videre på forsøk med bruk av DNA for å gruppere eller skille observasjoner som et supplement til dagens metoder. I dag grupperes familiegruppeobservasjoner manuelt. Vi presenterer her et skript som gjør grupperingen automatisk i programvaren R, og mener at dette bør bli en del av overvåkingen. En del av oppdraget har vært å se om det er mulig å finne nye og bedre tilnærminger til dagens AK. Det har blant annet vært misnøye med dagens inndeling av Skandinavia i fire byttedyrkategorier. Vi har testet flere ulike tilnærminger, og utarbeidet nye forslag til AK på den beste modellen som baserer seg på antall skutt hjortevilt per arealenhet som en indeks på tetthet av byttedyr. De nye AK er utformet så de endrer seg kontinuerlige i det skandinaviske landskapet fra lave til høye tettheter av byttedyr. Det nye forslaget til AK forutsetter at grupperingen og beregningen av avstanden gjøres automatisk på samme framgangsmåte som er benyttet i denne rapporten. Det vil i praksis være umulig å gruppere manuelt med det nye forslaget til AK.