Kartlegging av kaldtvannskoraller i tre marine verneområder i Trondheimsfjorden. Skarnsundet, Tauterryggen og Rødberget

Abstract

Järnegren, J., Wiel, J. & Vasilijevic, A. 2024. Kartlegging av kaldtvannskoraller i tre marine verneområder i Trondheimsfjorden. Skarnsundet, Tauterryggen og Rødberget. NINA Rapport 2229. Norsk institutt for naturforskning. Målet med disse undersøkelsene var å kartlegge og posisjonere forekomst av kaldtvannskoraller i de tre marine verneområdene Rødberget, Tauterryggen og Skarnsundet i Trondheimsfjorden. Hovedformålet til de tre verneområdene er å bevare korallrevene som ligger innenfor vernegrensene. Dagens forskrifter forbyr ikke fiske eller bruk av fiskeredskaper i verneområdene. Dette kan medføre at det settes fast fiskeredskaper i korallene og at de kan knuses av fiskelodd. I Rødberget verneområdevar øyekorallrevene langs veggen ikke i best mulig tilstand. Det ble observert mange fiskeliner, garn og fiskekroker som satt fast i korallene. Snelirevet fremstår som i god tilstand, selv om det flere plasser ble observert påvirkning av fiske, fremst i form av knuste korallkolonier. Horn- og mykkorallene fremstår som i god tilstand, med til dels store mengder både store og små kolonier. Blant de tre verneområdene som er undersøkt er Rødberg den mest artsrike med ti arter koraller registrert. Tauterryggen har en tydelig dominans av øyekorall med innslag av fremfor alt sjøtre, og består hovedsakelig av koraller i god tilstand. Påvirkning av fiske var synlig i alle transekt, hovedsakelig som knust korall, men det ble også observert fiskeliner som sitter rundt korallene på veggene. I den nordvestre delen av Skarnsundet ble ett større korallrev funnet som noe overraskende består for en stor del av sikk-sakk korallen (Madrepora oculata). Det er ikke kjent andre plasser i Trondheimsfjorden at denne korallen lager så store strukturer som her. Store deler av revet var påvirket av fiske. Det var mange områder med dødt korallskjelett, knuste koraller og veltede kolonier og det ble observert garn, fiskeline, fiskekroker og lodd. I den søndre delen av Skarnsundet er det høy tetthet av koraller fra Skarnsundsbrua og nord gjennom sundet, både på bunnen og på veggene. I midten av selve sundet ble mange mindre men tallrike korallkolonier (øyekorall) observert, noe som kan bety at den genetiske diversiteten av øyekorall er høy i området. Men også store korallstrukturer ble funnet og mange av de topografiske høydene i sundet er sannsynligvis skapt av steinkorall. Basert på områdene som ble undersøkt ble totalt 28 polygoner med korallområder kartfestet i de tre verneområdene, og er rapportert i Naturbase. De 28 polygonene dekker totalt et areal på 1571 daa. Totalt ble over 33 km transekt videofilmet og 80 000 m2 dekket i undersøkelsene, noe som fortsatt er en meget liten del av verneområdene. Det er stor sannsynlighet for at det finnes store korallforekomster også i områdene som ikke er undersøkt. En vesentlig andel av korallene i verneområdene har god tilstand, dog med unntak. Det er imidlertid bekymringsverdig at alle områdene i større eller mindre grad er påvirket av fiske. Da korallartene vokser svært langsomt akkumuleres skadene over tid, selv om påvirkningen på grunn av fiske med garn og line er langt mindre enn ved for eksempel bunntråling. Det kan ta århundrer til årtusener for korallene å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt. Sett i lys av resultatene fra disse undersøkelsene anbefales det å ytterligere styrke vernet av korallene i de tre verneområdene i Trondheimsfjorden.