Evaluering av fiskefeller i uttaksfiske etter pukkellaks i 2023. Fangst av pukkellaks og effekter på stedegen laksefisk

Abstract

Berntsen, H.H. & Havn, T.B. 2024. Evaluering av fiskefeller i uttaksfiske etter pukkellaks. Fangst av pukkellaks og effekter på stedegen laksefisk. NINA Rapport 2482. Norsk institutt for naturforskning. I 2023 ble det gjennomført fangst med fiskefeller i 51 vassdrag fordelt på 38 elver i Finnmark, 11 i Troms og to helt nord i Nordland. Totalt ble det fanget 203 690 fisk i fiskefellene og blant disse var det 170 287 pukkellaks, 15 054 laks, 13 448 sjørøye, 4 891 sjøørret. Flesteparten av pukkellaksen ble fanget i Finnmark, og fangsten rundt Varangerfjorden (9 feller), fra Varangerhalvøya til Nordkapp (21 feller) og Vest-Finnmark (8 feller) utgjorde henholdsvis 46,8 %, 33,1 % og 18,8 % av totalfangsten av pukkellaks. Kun 1,3 og 0,03 % av totalfangsten ble tatt i elver i henholdsvis Troms (11 feller) og Nordland (2 feller). Antallet fisk (alle arter) som ble fanget per felle varierte fra totalt 15 til over 30 000. Av pukkellaks varierte fangsten per felle mellom fire og 28 377 fisk. I 28 elver ble det fanget flere enn 1 000 pukkellaks i fiskefellene og i fem av disse var fangsten på over 10 000 pukkellaks. Seks elver hadde daglige uttak på over 1 000 pukkellaks over en periode fra én til 11 dager. Dato for driftsstart av fellene varierte fra 15. juni og 8. august, og fellene ble tatt ut av drift mellom 21. juli og 30. september. Antall dager fellene var i drift varierte mellom ni og 98 dager. Flesteparten av fellene (49 av 51) ble satt i drift etter datoen (fra 1-49 dager etter) for første kjente registrerte fangst av pukkellaks i sin region (i 2021), og 42 av 51 feller ble tatt ut av drift før datoen (1-47 dager før) for siste kjente fangst i regionen (i 2021). Ni feller, hvorav fire rundt Varangerfjorden, tre i elver fra Varangerhalvøya til Nordkapp og to i Vest-Finnmark, var i drift etter dato for siste kjente registrering av pukkellaks (i 2021, etter 23. august-6. september). I disse fellene ble det i 2023 fanget totalt 471 pukkellaks etter denne datoen. Fra tidligere år er det kjent at pukkellaksen i hovedsak vandrer opp i elvene fra rundt andre uka i juli til og med andre uka i august. Av de 51 fiskefellene som ble brukt i 2023 så var 34 i drift igjennom hele denne perioden. Av den totale fangsten av pukkellaks i fellene i 2023 ble 91 % gjort innenfor tidsrommet 10. juli-13. august, mens 4,2 % og 4,8 % av pukkellaksen ble fanget i henholdsvis tidsrommet før 10. juli og etter 13. august. Totalt 40 av de 51 fellene stod ute i elvene i tidsrommet hvor 25 til 75 % av pukkellaksen i sine respektive regionen ble fanget i 2021. De fleste fellene var dermed i drift under en periode hvor mesteparten av pukkellaksen vandret opp i elvene. Drivtellinger som ble gjennomført i 15 elver mens fellene var i drift viste imidlertid at det hadde sluppet opp til dels mye pukkellaks forbi fellene. Totalt ble omkring 9000 pukkellaks (mellom 3-4 328 fisk per elv) observert overfor fiskefellene, noe som ved det tidspunktet drivtellingene ble gjennomført utgjorde mellom 0,1 og 70,3 % av det totale antallet pukkellaks registrert i elva fra fellestedet og opp. Ledegjerder som kollapset under vannstandsøkninger eller åpninger mellom ledegjerdet og elvebunnen var hovedårsaken til at pukkellaksen klarte å passere under driftstiden av fellene. I en del tilfeller var trolig hovedårsaken at fellene ble satt opp for sent (~medio juli). I tillegg passerte trolig opp mot 170 000 pukkellaks fellestedet i Tanaelva (Seidaholmen) på grunn av at ledegjerdene ikke fungerte etter hensikten. Den registrerte dødeligheten hos vår stedegne laksefisk i fellene var lav (totalt 99 av 33 393 fisk), og lå på 0,4 % (55 av 15 054) for laks, 0,5 % (25 av 4891) for sjøørret og 0,1 % (19 av 13 448) for sjørøye. Dødeligheten kan imidlertid ha vært høyere enn dette da fisk kan dø en stund etter at de ble sluppet forbi fellene på grunn av skader eller belastninger i forbindelse med håndteringen. Dette ble ikke spesifikt undersøkt. Rapporterte dødsårsaker varierte fra problemer med at sjørøyer gikk seg fast i nettingen i fangstkammeret og laks som ble funnet død i fangstkammeret til dødelighet av laks i forbindelse med røkting og håndtering av fisk. Fellestrekket for de tre elvene vi har fokusert ekstra på i denne rapporten (Kongsfjordelva, Komagelva og Vestre Jakobselv) er at personalet som drifter fellene har lagt stor vekt på å forbedre både fellekonstruksjonen og røkterutinene underveis for å redusere dødelighet, skader og andre fysiologiske påkjenninger. Driftsperioden til fiskefellene og den registrerte fangsten alene gir begrenset kunnskap om det totale pukkellaksinnsiget og hvor stor andel av dette som ble tatt ut i fellene samt andelen pukkellaks som fikk gyte ovenfor og/eller nedenfor fiskefella. Selve aktiviteten med å stenge av en elv med en fiskefelle er heller ikke nødvendigvis uten en viss risiko for påvirkning på stedegne arter utover ren dødelighet i fella. For å undersøke dette ble det i Kongsfjordelva, Komagelva og Vestre Jakobselv gjennomført drivtellinger på strekninger ovenfor og nedenfor fellene når disse ble plassert ut, under gytetiden til pukkellaks (tidlig august), når fellene ble fjernet og i gytetiden til laks. Undersøkelsene i de tre fokuselvene viste at det varierte hvor stor andel av det totale pukkellaksinnsiget som gytte i elva, fra 0,6 % (~110 fisk) i Vestre Jakobselv og 1,4 % (~81 fisk) i Kongsfjordelva til 20 % (~2 300 fisk) i Komagelva. Felles for de tre elvene var at relativt få pukkellaks gytte ovenfor fiskefellene, henholdsvis kun 0,5 %, 3 % og 0,3 % av det estimerte innsiget i Kongsfjordelva, Komagelva og Vestre Jakobselv. I Kongsfjordelva var fiskefellen plassert i flomålet, og det var få pukkellaks som gytte nedenfor fiskefella (0,9 % av innsiget). I Komagelva og Vestre Jakobselv var fellene plassert lengre opp i elva, og rundt 17 % og 0,3 % av det totale innsiget av pukkellaks i henholdsvis Komagelva og Vestre Jakobselv gytte nedenfor fellene. I begge disse elvene ble det utført større uttak av pukkellaks med not eller garn på strekningen nedenfor fellene; ~6 500 i Vestre Jakobselv og ~4 300 i Komagelva. Andelen pukkellaks som ville ha gytt nedenfor fellene i Komagelva og Vestre Jakobselv i 2023 kunne dermed ha vært mye høyere hvis det kun hadde blitt benyttet fiskefelle. Både i Kongsfjordelva og i Vestre Jakobselv var oppgangsmønsteret hos laks i 2023 noe avvikende fra tidligere år uten pukkellaks og fiskefelle. I begge elvene var oppgangen av laks forbi fiskefella (Kongsfjordelva) eller en trappeteller ovenfor fiskefella (Vestre Jakobselv) fra midten av juli til litt ut i august andelsmessig lavere enn tidligere år forbi de samme stedene. I Kongsfjordelva viste drivtellinger at det også var noe mer opphopning av laks nedenfor fiskefella i samme periode. Lav oppgang i denne perioden sammenfalt med stor fangst og ansamlinger av pukkellaks nedenfor fiskefellene. Når pukkellaksinnsiget avtok økte oppvandringen av laks i elvene. I Komagelva var ikke grunnlaget for å vurdere om laks ble forsinket godt nok, da det blant annet ikke er registrert hvordan oppgangen forløper seg forbi fellestedet i tidligere år. Det var ingen tydelige indikasjoner på at fiskefellene og/eller pukkellaks påvirket hvordan gytefisk fordelte seg i Kongsfjordelva og Komagelva under gytetiden. Sammenlignet med resultater fra gytefisktellinger i tidligere år var fordelingen av gytefisk omtrent som forventet, gitt vannføringsforholdene som rådet i 2023. I Vestre Jakobselv derimot, oppholdt en større andel av gytebestanden seg i nedre del av vassdraget under gytetiden (13,9 %) enn i år uten fiskefelle og mindre eller ingen pukkellaks (3,0-7,5 %). I hvor stor grad dette var en effekt av fiskefella og/eller pukkellaks er vanskelig å bedømme. Det er verdt å merke seg at innsiget av laks til Vestre Jakobselv var mye lavere i 2023 enn i alle andre år i tidsserien, noe som kan ha hatt en innvirkning på fordelingen av fisk i vassdraget. Fangsten og tilleggsundersøkelsene i 2023 viser at nøkkelfaktorer for at fellene skal være effektive i å stoppe pukkellaksen er at de settes opp tidlig nok i sesongen og tas ned sent nok, og at fellene monteres langt nok ned mot flomålet slik at det ikke er mye tilgjengelig gytehabitat på nedsiden av fellen. Timingen på innsiget kan variere fra år til år, både mellom regioner og til og med mellom elver innenfor en region som følge av for eksempel vannføring. Man bør derfor ha en sikkerhetsmargin på når fellene settes i drift og hvor lenge de driftes. Hvor tidlig fellene kan monteres og settes i drift er imidlertid også vannføringsavhengig. Laks som ankom Kongsfjordelva og Vestre Jakobselv mens det var mye pukkellaks der ble trolig noe forsinket i sin oppvandring. Men om dette er en direkte effekt av fiskefellene eller tilstedeværelsen av store mengder pukkellaks, eller en kombinasjon av de to, har ikke vært mulig å avgjøre med de metodene som ble benyttet i undersøkelsene. God kunnskap om lokale forhold er en nødvendighet for effektiv drift av feller og fangst av pukkellaks, samt god forvaltning av stedegne arter. I denne rapporten har vi forsøkt å gi et overordnet bilde av fiskefellenes evne til å stoppe pukkellaks, dødelighet og skader hos laks, sjøørret og sjørøye samt påvirkninger på atferd hos laks. På grunn lav fangst i Kongsfjordelva, Komagelva og Vestre Jakobselv ble ikke fellenes mulige effekt på atferd hos sjørøye og sjøørret analysert. Fremtidige undersøkelser må imidlertid også sette søkelys på sjøørret og sjørøye, samt hele livssyklusen til artene. Variasjoner i de tre artenes ankomsttid til elvene, vandringsadferd og bruk av gyteområder vil kunne innebære at fiskefellene kan påvirke artene ulikt. Metodene som ble brukt i denne undersøkelsen har sine svakheter, og for å svare enda mer spesifikt på de forskjellige spørsmålene er det nødvendig med mer detaljerte undersøkelser som bør gjennomføres over flere påfølgende år. Blant annet er det nødvendig med individmerking av fisk for å undersøke om stedegen fisk dør etter håndtering og gjenutsetting i fiskefellene, om fisk som egentlig skulle opp i elvene blir så hindret av fiskefellene at de går tilbake til sjøen og opp i andre elver, og hvor lenge fisk eventuelt blir forsinket i oppvandringen.