Show simple item record

dc.contributor.authorMagerøy, Jon Hamner
dc.coverage.spatialOslo, Norge, Norwayen_US
dc.date.accessioned2024-07-05T11:35:07Z
dc.date.available2024-07-05T11:35:07Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3138528
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2024. Evaluering av habitatkvalitet for ung elvemusling i Oslo og Viken. Redoksmålinger fra Skjærsjøelva og Dausjøelva/Skarselva i Maridalsvassdraget i 2023. NINA Rapport 2424. Norsk institutt for naturforskning. De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som fører til reduksjon/tap av rekruttering. Én av hovedgrunnene til manglende rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Dette fører til økt eller total dødelighet i muslingenes første par leveår, siden ungmuslinger lever nedgravd i substratet. I Oslo og Viken fylker (der det siste nå er delt opp i Akershus, Buskerud og Østfold igjen) sliter mange av elvemuslingbestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene. På tross av dette, vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av ungmuslinger. For å evaluere oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for ungmuslinger, ble det i 2023 gjennomført redoksmålinger i to elver i Oslo. Dette vil bidra til å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og identifisere tiltak som er nødvendige for å øke denne. I Skjærsjøelva ble det kun gjennomført målinger i redokspotensialet ved én stasjon i 2023. Grunnen til dette var at ekstremværet Hans og påfølgende høy nedbør resulterte i at målingene måtte utsettes til oktober. Selv da var vannføringen så høy at det ikke var forsvarlig å gjennomføre målinger ved mer enn den ene stasjonen. Ved stasjonen tilsier redokspotensialet at habitatkvaliteten var (svært) god for ung elvemusling. Disse målingene er likevel ikke representative for habitatkvaliteten i elven, da redokspotensialet helst skal undersøkes når forholden er som verst. Det vil si når temperaturen er høy og vannføringen er lav. På grunn av at det kun lot seg gjen-nomføre målinger ved én stasjon og at disse målingene ikke er representative for habitatkvaliteten i elven, anbefaler vi at det gjennomføres nye målinger i Skjærsjøelva i 2024. I Dausjøelva/Skarselva tilsier redokspotensialet i 2023 at habitatkvaliteten i elven var moderat (til god) for ung elvemusling. Hvis man vurderer de to elvestrekningene separat, får man et klart skille med god habitatkvalitet i Dausjøelva og moderat habitatkvalitet i Skarselva. I den sistnevnte var det også stor variasjon innad i elvestrengen. Habitatkvaliteten varierte fra dårlig til god, med best habitatkvalitet ved de øverste stasjonene som ligger i midtre del av elvenstrengen. Disse resultatene tyder på at habitatkvaliteten for ung elvemusling er én av årsakene til at rekrutteringen er lav i Dausjøelva/Skarselva. Manglende tilgang på vertsfisk (ørret) er sannsynligvis en annen årsak til den manglende rekrutteringen. For å bedre forholdene for muslingen, bør kantsoner bevares under hogst og langs landbruksarealer samt at vegetasjonen bør gjenopprettes der den er mangelfull. Etablering av fangdammer kan også være aktuelt, ved utløpene av sidebekker og grøfter. Det bør også tilføres større steiner til elveløpet, for å forbedre habitatforholdene for ørret og elvemusling. I tillegg bør man vurdere om det skal pålegges skylleflommer fra Øyungsdammen, for å øke utvaskingen av finsedimenter i elven. Som for Skjærsjøelva, ble målingene i Dausjøelva/Skarselva gjennomført ved høy vannføring og lav vanntemperatur. De er derfor ikke representative for habitatkvaliteten i elven, og vi anbefaler nye målinger i 2024. Effektene av ekstremværet Hans og påfølgende høy nedbør gjør at redoksmålingene i Skjærsjøelva og Dausjøelva/Skarselva ikke kan fortelle oss så mye om hvor stort problem redusert oksygentilgang i substratet er. Likevel tyder målingene fra Dausjøelva/Skarselva på at dette er et problem. Nye målinger i 2024 vil bidra til å få evaluert hvor stort problemet er i begge elvene og bidra til å bedre forståelsen av hvordan habitatkvaliteten varierer over tid i elvemuslingvassdragen_US
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2024. Evaluation of habitat quality for juvenile freshwater pearl mussels in Oslo and Viken Counties. Redox measurements from the Skjærsjøelva and Dausjøelva/Skarsjøelva Rivers in the Maridalsvassdraget Watercourse. NINA Report 2424. Norwegian Institute for Nature Research. The greatest threats against the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) are environmental changes resulting in reduced juvenile mussel recruitment. One main cause of this reduction is increased eutrophication and siltation, resulting in reduced oxygen levels in the substrate. This leads to increased or total mortality among juvenile mussels, since the juveniles live buried in the substrate. In Oslo and Viken Counties, many mussel populations have no or reduced recruitment. Thus, measures have been taken to improve the status of these populations. However, relatively little is known about the causes of the reduced survival of juvenile mussels. To evaluate the oxygen levels in the substrate and the habitat quality for juvenile mussels, redox measurements were undertaken in two rivers in Oslo County in 2023. This will contribute to understanding why recruitment is failing and the measures necessary to increase recruitment. In Skjærsjøelva, the redox potential could only be measured at one station in 2023. The cause was the extreme weather event Hans and subsequent high precipitation, which resulted in the measurements being delayed until October. Even at that point in time, the waterflow was so high that it was impossible to undertake measurements at more than the one station. At this station, the redox potential indicates that the habitat quality was (very) good for juvenile mussels. How-ever, the measurements are not representative of the habitat quality in the river, as redox potential should be measured when environmental conditions are at their worst. In other words, when the temperature is high and the water flow is low. Since it was only possible to undertake measurements at one station and those measurements not being representative of the habitat quality in the river, we recommend undertaking new measurements in Skjærsjøelva in 2024. In Dausjøelva/Skarselva, the redox potential in 2023 indicates that the habitat quality in the river is moderate (to good) for juvenile mussels. When evaluating the two reaches separately, there is a clear division, with good habitat quality in Dausjøelva and moderate habitat quality in Skarselva. In addition, there was great variation within the latter. The habitat quality varied from poor to good, with the best habitat quality at the upper stations, located within the middle of the reach. The results indicate that the habitat quality for juvenile mussels is one cause of the low recruitment in the river. The lack of host fish (trout) is another likely cause of the poor recruitment. To improve the conditions for the mussel, riparian zones should be maintained during logging and along farmland, while the vegetation should be reestablished where it is lacking. The establishment of sedimentation ponds at the outlet of tributaries and ditches should be considered. Larger rocks should be introduced to the river bottom, to improve the habitat conditions for both trout and mussels. In addition, one should consider requiring the release of pulse flows from the dam at Øyungen, to wash silt from the river substrate. As for Skjærsjøelva, the measurements in Dausjøelva/Skarselva were undertaken at high flow and low temperature. Thus, they are not representative of the habitat quality in the river, and we recommend new measurements in 2024. The effects of the extreme weather event Hans and subsequent high precipitation on the redox measurements in Skjærsjøelva and Dausjøelva/Skarselva were substantial. Thus, we cannot evaluate how big a problem reduced oxygen availability in the substrate, due to increased eutrophication and siltation, is for mussels in these rivers. Even so, the measurements from Dausjøelva/Skarselva indicate that this is a problem. New measurements in 2024 will allow us to evaluate the extent of the problem in both rivers and contribute to improving our understanding of how the habitat quality varies over time in mussel watercoursesen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningen_US
dc.subjectElvemusling (Margaritifera margaritifera)en_US
dc.subjectungmuslingeren_US
dc.subjecthabitatkvaliteten_US
dc.subjectredokspotensialen_US
dc.subjectbevaringstiltaken_US
dc.subjectSkjærsjøelva og Dausjøelva/Skarselva i Maridalsvassdraget i Oslo kommune i Oslo fylkeen_US
dc.subjectFreshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera)en_US
dc.subjectjuvenile musselsen_US
dc.subjecthabitat qualityen_US
dc.subjectredox potentialen_US
dc.subjectconservation measuresen_US
dc.subjectSkjærsjøelva and Dausjøelva/Skarselva Rivers in Oslo Municipality in Oslo County, Norwayen_US
dc.titleEvaluering av habitatkvalitet for ung elvemusling i Oslo og Viken. Redoksmålinger fra Skjærsjøelva og Dausjøelva/Skarselva i Maridalsvassdraget i 2023en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© 2024 Norsk institutt fornaturforskningen_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480en_US
dc.source.pagenumber41en_US
dc.source.journalNINA Rapporten_US
dc.source.issue2424en_US
dc.relation.projectStatsforvalteren i Oslo og Viken/Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: 2023/1492en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2340]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record