| dc.description.abstract | Bergan, M.A. 2022. Biologiske undersøkelser og resipientvurderinger i Slørdalsvassdraget. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging etter vannforskriften i 2021. NINA Rapport 2140. Norsk institutt for naturforskning.
Ungfiskundersøkelsene i 2021 viser at anadrom strekning av Slørdalselva har livskraftige ungfiskbestander laks og ørret/sjøørret, der laksunger er mest tallrike i fangstene. Laksunger utgjør 58,6 % av fangsten, og ørretunger 41,4 %. Laksungene domineres av årsyngel, men eldre årsklasser er tilfredsstillende representert. Dette gjelder også for andelen ørretunger i fangsten.
Det er noe varierende tettheter av ungfisk i anadrom strekning av Slørdalselva. For laks og årsyngel av ørret kan dette forklares gjennom variasjon av habitater på de ulike stasjonene som er undersøkt, samt nærhet til gode gyteområder og kvaliteten på oppvekstområdene knyttet til stasjonene. For eldre ørretunger er det uklart om lave tettheter skyldes svært svake årsklasser av ørret, eller om en større andel av eldre ørretunger oppholder seg i dypere partier av elva eller vandrer ut i Nervatnet. Hvorvidt en uvanlig lav tetthet av eldre ørretunger skyldes tilfeldige variasjoner, usikkerheter ved metoden (elektrisk fiske på vadbare områder av vassdraget og vannføringsforhold), endrede oppgangsforhold fra sjø i nedre del eller kan knyttes til andre ukjente årsaker (menneskapte eller naturlige), har vi ikke grunnlag til å konkludere videre på.
Generelt sett er ungfisktetthetene fra anadrom strekning i Slørdalselva i 2021 høyere enn funnet i tidligere undersøkelser, men sammenligningsgrunnlaget er svakt. Det er manglende tidsserie- og datagrunnlag å sammenligne med for ungfiskbestandene av laks og ørret i vassdraget, og det er vanskelig å vurdere både status og utvikling i bestandene uten dette datagrunnlaget.
Ungfisktetthetene av ørret varierer på et lavere nivå i naturlig ferskvannstasjonær strekning av Slørdalsvassdraget sammenlignet med anadrom strekning. Dette er som forventet og anses helt naturlig. Alle undersøkte stasjoner vurderes å ha livskraftige bestander av ungfisk ørret, der årsyngel ørret synes tilfredsstillende tilstede på stasjoner som har egnethet for gyting eller er lokalisert nært gyteområder. Videre er eldre ørretunger innenfor vår forventning til tetthet og forekomst i slike innlandsvassdrag. Det påvises kjønnsmoden gytefisk på flere stasjoner, og avdekker at eksempelvis nedre del av Seterelva til Slørdalsvatnet fungerer godt som gytebekk for ørret til Slørdalsvatnet. På den fragmentere strekningen mellom demningen ved utløpet i Slørdalsvatnet og ned mot naturlige fossefall lever en fåtallig ferskvannstasjonær ørretbestand, med flere årsklasser og gytefisk. Her foregår ingen oppvandring av fisk fra nedstrøms vassdragsarealer, mens nedslipp av ørret over demningen er mulig. Dette tyder på at minstevannsføringen nedstrøms demningen er tilstrekkelig til å sikre livsvilkår for ørret gjennom året på dette elvepartiet.
Kalking av Slørdalsvatnet og etablert minstevannsføring i vassdraget nedstrøms demningen i Slørdalsvatnet synes ikke å påvirke laks og ørret/sjøørretbestander negativt i vassdraget. Ut fra dagens vurderingsgrunnlag synes kalking heller å ha en positiv effekt på fiskeproduksjonen i anadrom strekning av vassdraget. Minstevannsføringen på 120 l/s synes å ivareta viktige elvearealer med tilstrekkelig vanndekt areal. Dette er fortrinnsvis gyteområder som trolig ble tørrlagt eller bunnfryst ved forrige minstevannsførings-regime på 84 l/s (før 2010). Videre sørger relativt hyppige overløp ved demningen for at opprinnelige flomtopper fortsatt skjer, noe som er viktig for vannøkologiske forhold i vassdraget.
Samlet sett synes dagens vannbruk synes ikke å ha påvirket bestandene av laks og (sjø-) ørret negativt. Unntaket fra dette kan imidlertid være at enkelte naturlige flomtopper og høyere vannføring har lavere frekvens enn tidligere ved dagens vannavrenningsregime ved demningen i Slørdalsvatnet. Dette kan medføre vandringsproblemer i Slørdalselva ved en foss helt nede ved samløp til Åstfjorden. Problemstillingen er imidlertid sammensatt, og vanskelig å vurdere med dagens datagrunnlag, da det også er veirelaterte endringer i dette elvepartiet, og en murt betongkonstruksjon i fossen, som samlet sett gir store vandringsmessige utfordringer for oppgangsfisk av laks og sjøørret fra sjøen. Disse menneskeskapte endringene i elveløpet og endret vannføring kan gi negativ effekt på Slørdalselvas laks og sjøørretbestander. NINA anbefaler mulighetsvurderinger av tiltak ved fossen for lette vandringsveien for både laks og sjøørret i flere størrelsesgrupper.
Andre viktige faktorer som kan ha betydning for bestander av laks og sjøørret i anadrom strekning er ulike eldre hydromorfolgiske inngrep og endringer i vassdraget. Eksempelvis har Nervatnet blitt senket, og Hattvatnet har i dag noe oppdemmet vannspeil. Det anbefales mulighetsvurderinger av tiltak for å avbøte problematikken.
Undersøkelsene av bunndyr viser at de vannøkologiske forholdene i Slørdalsvassdraget nedstrøms Slørdalsvatnet er tilfredsstillende i 2021. Økologisk tilstand klassifiseres til minimum «God» på alle stasjoner. Bunndyrfaunaen er mangfoldig og tallrik, med god bunndyrproduksjon. Dagens vannbruk, med uttak av vann til settefiskproduksjon, fastsatt minstevannsføring på 120 l/s og tilførsel av kalk, har ikke påvirket vannmiljøet negativt på disse vassdragsstrekningene. Største antatte belastningsfaktor på vannmiljøet er trolig avrenning fra landbruk og spredt bosetting, som kan gi eutrofieringsproblemer og nedslamming, både via diffus avrenning og punktutslipp. Dette bør overvåkes. Påvirkningen er å anse som mindre problematisk i 2021, da belastningen synes godt innenfor vassdragets resipientkapasitet. Unntaket her er en mindre tilløpsbekk fra Gangstømyra, som har hatt tidligere forurensningshendelser, og som framstår forurenset også i dag.
På stasjoner ovenfor Slørdalsvatnet synes bunndyrfaunaen å vise store tegn til forsuringsproblematikk ved stasjonen mellom Melvatnet og Slørdalsvatnet. Her mangler flere indikatorarter for forsuring. Dette er ikke et problem i de øvrige undersøkte tilløpsvassdragene til Slørdalsvatnet. | en_US |
