Bestandsovervåking av ulv vinteren 2021-2022

Abstract

Monitoring goals and methods: Wolves in Sweden and Norway are members of a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015. Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and DNA-analyses of scats, urine and hair. Information from camera-traps, GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important. Number of family groups and scent-marking pairs: During winter 2021-2022, 55 family groups were documented in Scandinavia; 42 within Sweden, nine across the Norwegian-Swedish border and four within Norway. 28 territorial pairs were confirmed; 23 within Sweden, none across the border and five within Norway. Population size: Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 540 (95% CI = 427-702). The Swedish sub-population was estimated to 460 wolves (95% CI = 364-598), including half of the cross-boundary wolves. The calculations include both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population, 88-91 wolves were counted in the field, including half of the 74-77 cross-boundary wolves and 51-52 wolves confirmed only in Norway. Genetics: Two previously known Finnish-Russian wolves were still resident within the populations breeding range, one now non-breeding female in a Swedish pack and one breeding male in a new-established Norwegian pack. During the winter 2021-2022, six F1 pups were confirmed in the immigrant male pack in Norway. Also, two new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in northern Sweden. In addition, 15 F1 offspring were documented, all in Sweden and all born before 2021 and raised by three known Finnish-Russian immigrants. Among these, 12 were resident as scent-marking wolves in family groups or pairs. The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.24 (0.09 SD) this winter, a slight increase compared to last years monitoring season (0.23 ± 0.09 SD).

Mål og metoder: Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2021-2022 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10). Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra viltkameraer, radiotelemetri, døde ulver og andre forskningsdata brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet, Evenstad i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten. Antall familiegrupper og revirmarkerende par: I registreringsperioden 2021-2022 (1. oktober-31. mars) ble totalt 55 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 42 i Sverige, fire i Norge og ni med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt 28 revirmarkerende par ble påvist, hvorav 23 ble funnet i Sverige, fem i Norge og ingen på tvers av riksgrensen. Etter fordeling av de totalt ni grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 46,5 familiegrupper og 23 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 8,5 familiegrupper og 5 revirmarkerende par av ulv. Antall ynglinger For 2021 ble det dokumentert 54 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 42 valpekull i helsvenske revir, fire i helnorske revir og åtte i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Bestandsstørrelse: Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2021-2022 beregnet en bestand på 540 (95% CI = 427-702) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 460 (95% CI = 364-598). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 88-91 ulver, hvorav 51-52 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 74-77 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen. Genetikk: To tidligere kjente finsk-russiske ulver var fortsatt stasjonære i bestandens reproduksjonsområde, en ikke lenger reproduserende tispe i en familiegruppe i Sverige (Tiveden) og en reproduserende hann i en norsk familiegruppe (Setten). Vintersesongen 2021-2022 ble seks F1 valper dokumentert på norsk side i reviret til immigrant hannulven. I tillegg ble det dokumentert to nye finsk-russiske immigranter i Nord-Sverige. Dessuten ble femten eldre F1-avkom etter tre tidligere kjente finsk-russiske ulver også påvist, alle i Sverige og 12 av disse som stasjonære i revirmarkerende par eller familiegrupper. Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,24 (± 0,09 SD) for vinterens familiegrupper, en svak økning i forhold til i fjor (0,23 ± 0,09 SD).

Mål och metodik Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land enligt överenskommen gemensam inventeringsmetodik. Utbredning, utveckling och storlek på vargstammen dokumenteras genom kartläggning av antal vargrevir med familjegrupper, revirmarkerande par samt föryngringar under inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. Antal vargindivider i Skandinavien beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal bekräftade valpkullar (föryngringar) till antal individer (antal föryngringar multipliceras med 10). Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning, urin och hår. Information från kamerafällor, radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet. Antal familjegrupper och revirmarkerande par Under inventeringsperioden 2021-2022 dokumenterades 55 familjegrupper i Skandinavien, varav 42 i Sverige, fyra i Norge och nio gränsrevir, d.v.s belägna över den svensk-norska riksgränsen. Totalt dokumenterades 28 revirmarkerande par varav 23 i Sverige och fem i Norge. Inga gränsrevir med revirmarkerande par dokumenterades. Efter fördelning av de totalt nio gränsreviren med hälften av varje revir till respektive land summeras för Sverige 46,5 familjegrupper och 23 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 8,5 familjegrupper och 5 revirmarkerande par. Antal föryngringar Under inventeringsperioden dokumenterades 54 föryngringar (valpkullar) av varg i Skandinavien varav 42 föryngringar i helsvenska revir, fyra i helnorska revir och åtta i revir som var belägna på gränsen mellan Sverige och Norge. Populationsuppskattning Med samma metod som användes förra säsongen, där antal föryngringar multipliceras med 10, beräknas den skandinaviska populationen till 540 vargar (95% CI = 427-702). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 460 (95% CI = 364-598) vargar. Denna uppskattning av populationens storlek inkluderar levande och kända döda vargar under hela inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. I den norska delen av populationen dokumenterades 88-91 vargar varav 51-52 helnorska vargar samt hälften av de 74-77 vargar som dokumenterats på båda sidor riksgränsen. Genetik Två sedan tidigare kända finsk-ryska vargar var fortsatt stationära i populationens reproduktionsområde. En icke reproducerande tik i en famlijegrupp i Sverige (Tiveden) och en reproducerande hane i Norge (Setten). Sex F1 årsvalpar dokumenterades i Setten. Två nya immigranter dokumenterades i norra Sverige. Därtill påvisades femton äldre F1 efter tre kända finsk-ryska vargar, varav 12 var revirhävdande i familjegrupper eller revirmarkerande par. Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,24 (±0,09 SD) för vinterns familjegrupper, vilket är en svag ökning jämfört med förra säsongen (0,23 ±0,09 SD).