Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorFlorø-Larsen, Bjørn
dc.contributor.authorHavn, Jonas Børresen
dc.contributor.authorSollien, Vegard P.
dc.contributor.authorTønder, Tine Solvoll
dc.contributor.authorAndersskog, Ida Pernille Øystese
dc.contributor.authorBrandsegg, Hege
dc.contributor.authorEriksen, Line Birkeland
dc.contributor.authorSpets, Merethe Hagen
dc.date.accessioned2022-04-06T10:25:23Z
dc.date.available2022-04-06T10:25:23Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4921-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2990145
dc.description.abstractKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Havn, J. B., Sollien, V.P., Tønder, T. S., Andersskog, I. P. Ø., Brandsegg, H., Eriksen, L. B. & Spets, M. H. 2022. Stamlakskontroll 2021. NINA Rapport 2133. Norsk institutt for naturforskning I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2021 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1967 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1721 klassifisert som villaks, 19 som rømt oppdrettslaks, 201 som utsatt laks og 26 som usikre. Skjellprøver fra 1550 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 228 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1532 identifisert som vill eller utsatt, og 223 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (åtte bestander med fem til 46 stamlaks analysert) til 56 % forkastet (fem av ni i Steinsdalselva).en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratet: M-2271|2022en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2133
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectSalmo salaren_US
dc.subjectstamfisken_US
dc.subjectkultiveringen_US
dc.subjectrømt oppdrettslaksen_US
dc.subjectskjellanalyseren_US
dc.subjectgenetiske analyseren_US
dc.subjectatlantic salmonen_US
dc.subjectbroodstocken_US
dc.subjectstockingen_US
dc.subjectescaped farmed salmonen_US
dc.subjectscale analysisen_US
dc.subjectgenetic analysisen_US
dc.titleStamlakskontroll 2021en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber17en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel