Oppdatering av retningslinjene for risikovurdering av fremmede arter. Tilpasninger før fjerde vurderingsrunde

Abstract

Sandvik, H. 2022. Oppdatering av retningslinjene for risikovurdering av fremmede arter. Tilpasninger før fjerde vurderingsrunde. NINA Rapport 2054. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er blant de største truslene mot naturmangfoldet. For å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning presenterer Artsdatabanken jevnlig oppdaterte økologiske risikovurderinger av fremmede arter i Norge. Mellom hver runde med risikovurderinger blir metoden evaluert og oppdatert. Metoden som ble brukt under den tredje vurderingsrunden, var beskrevet i versjon 3.5 av Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter. Denne rapporten dokumenterer og begrunner de metodiske endringene som gjennomføres før den fjerde vurderingsrunden. Tilpasningene som anbefales i denne rapporten, vil dermed danne grunnlaget for å oppdatere retningslinjene fra versjon 3.5 til versjon 4.1. Kapittel 2 omhandler sentrale definisjoner som trengte tilpasning. Dette gjelder selve definisjonen på fremmed art, som heretter skal lyde: «En art, underart eller et lavere takson betegnes som en fremmed art for et område om tilstedeværelsen skyldes tilsikta eller utilsikta antropogen transport og den ikke tidligere har forekommet naturlig i området. Begrepet omfatter alle livs-stadier eller deler av individer som har potensial til å overleve.» Videre justeres definisjonene på selvstendig reproduserende arter (tidligere omtalt som «etablerte arter»), rødlistevurderte arter (tidligere omtalt som «stedegne arter») og bruksarter (tidligere omtalt som «produksjonsarter»). Ikke alle fremmede arter inngår i Artsdatabankens risikovurderinger. Delgruppen av fremmede arter som skal risikovurderes, spesifiseres gjennom fire avgrensninger: i tid og rom (historisk og geografisk), økologi og taksonomi. Den historiske og geografiske avgrensninga videreføres uendra. Den økologiske avgrensninga endres ved at det tidligere unntaket for «tradisjonelle produksjonsarter» oppheves. Den taksonomiske avgrensninga forblir uendra i sin substans, men det gjøres eksplisitt at ikke alle encella fremmede arter skal risikovurderes (kapittel 3). Kapittel 4 beskriver håndtering av usikkerhet. I grove trekk videreføres den tidligere håndteringa, som vil si at det beste anslaget baseres på medianen og usikkerheten kvantifiseres gjennom nedre og øvre kvartil. Det beskrives ulike metoder for å angi disse. Nytt i den fjerde vurderingsrunden er at utvalgte arter som ikke er selvstendig reproduserende i Norge per i dag, gjennomgår en horisontskanning. Horisontskanningas oppgave er å sile ut de artene som har høyest prioritet for å gjennomgå en fullstendig risikovurdering som dørstokkarter. Kapittel 5 gir en kort oversikt over metoden for horisontskanning. Kapittel 6 dokumenterer endringer i FremmedArtsBasen som berører bakgrunnsinformasjonen av de risikovurderte artene. Blant annet kategoriseres artenes etableringsstatus og spredningsveier i henhold til internasjonale standarder. Kapittel 7 dokumenterer endringer i FremmedArtsBasen som berører selve risikovurderinga. Denne følger fremdeles GEIAA-protokollen (Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species). Kriteriesettet og dets terskelverdier blir altså ikke endra. Derimot foreslås det forbedringer i beregningsmåtene for invasjonspotensial og i dokumentasjonen av økologiske effekter.

Sandvik, H. 2022. Revision of the Guidelines for Ecological Impact Assessment of Alien Species: adjustments for the fourth round of assessments in Norway. NINA Report 2054. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are one of the most serious threats to biodiversity. In order to support an evidence-based management, the Norwegian Biodiversity Information Centre regularly publishes ecological impact assessments of alien species in Norway. Before each new round of assessments, the methods used are evaluated and adjusted. This report documents the methodological changes made for the fourth round of assessments, underlying the update of the Guidelines for the Gene-ric Ecological Impact Assessment of Alien Species from version 3.5 to 4.1. Chapter 2 deals with important definitions in need of adjustment. This includes the very definition of alien species, which obtains the following wording: "A species, subspecies or lower taxon is referred to as an alien species to an area if its presence is due to intentional or unintentional anthropogenic transport and it did not occur naturally in this area in the past. The term includes any lifestages or parts of individuals that might survive." Some other definitions are adjusted as well (established species, native species, utility species). Not all species that are alien to Norway, are included in the risk assessments. The subset of alien species that are to be risk-assessed is specified using four delimitations: in time and space, ecology and taxonomy. The historical and geographic delimitations are left unchanged. The ecological delimitation is modified by omitting the earlier exemption for "traditional production species". The taxonomic delimitation is made more precise (chapter 3). Chapter 4 describes how uncertainty is to be handled. There are no significant changes to the earlier procedure, meaning that best estimates are to be based on median values, whereas uncertainty is quantified using the lower and upper quartile. Different methods of specifying these values are described. A novel step in the fourth round of assessment is that species not yet reproducing unaidedly in Norway have to undergo a screening (horizon scan). During this step, species are prioritised for full impact assessments as door-knockers. The method is shortly described in chapter 5. Chapter 6 documents the adjustments concerning the background information collected on the species that are risk-assessed. Changes include the fact that the establishment category of spe-cies is classified according to an international standard (the "unified framework"), and that the descriptions of pathways of introduction are updated (according to a recent guidance for interpretation of the CBD categories). Chapter 7 documents the adjustments concerning the impact assessments as such. Assessments still follow the GEIAA protocol (Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species), meaning that the assessment criteria and their threshold values are left unchanged. However, a few improvements in the estimation procedures of the invasion potential and in the description of ecological effects are implemented. The former are summarised as an R script in the Appendix.