| dc.description.abstract | Fylkestinget i Nordland fylke vedtok i 2012, via Regional planstrategi for Nordland, at det skulle utarbeides en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland fylke etter plan- og byg-ningsloven kapitel 8. I januar 2015 ba Nordland fylkeskommune om tilbud på utarbeidelse av en bestandsvurdering som kan brukes som grunnlag for en bærekraftig forvaltning av hjortevilt, småvilt og innlandsfisk i Nordland fylke. Etter endt anbudsrunde ble NINA bedt om å utarbeide en rapport om kunnskapsgrunnlaget for bestander av elg, lirype, ørret og røye. Oppdraget inklu-derte også utarbeidelse av indikatorer som kan anvendes til bestandsvurderinger. Fylkeskom-munen ønsket i tillegg en begrenset vurdering av bestandsstørrelser for fjellrype, hare og hjort. På grunn av den store artsmessige spredningen falt det naturlig å dele rapporten i tre: 1) elg og hjort i Nordland fylke, 2) småviltbestander i Nordland fylke og 3) innlandsfiskebestander i Nord-land fylke.
For å vurdere kondisjonen til elgbestandene anvender vi flere indikatorer hvorav sett elg pr. je-gerdag, kalverekruttering, kjønnsrater og slaktevekter er viktige parametere til dette formålet. Jegerobservasjonene som skaffer til veie datagrunnlaget for sett elg-indeksene er derfor et viktig forvaltningsverktøy. Jakta er i dag primært den faktoren som har størst innvirkning på elgbestan-denes struktur og størrelse. Elgbestandene blir derfor i stor grad et resultat av lokale beslutninger om hvilken bestandsutvikling de ønsker. Av ressursmessige årsaker omtales elgbestandene i forhold til 4 geografiske områder og ikke kommunevis, men de viktigste indikatortrendene er presentert i vedlegg slik at den enkelte kommune kan se utviklingen for "sin" elgbestand.
Etter tusenårsskiftet har elgbestanden i Nordland fylke økt kraftig, og man har med stor grad av sannsynlighet aldri hatt mer elg i fylket. Til tross for denne bestandsøkningen synes tilstanden til elgbestanden i Nordland fylke å være rimelig god. Med slaktevekter på 66 kg for kalv og 137 kg for åringer har Nordland fylke noen av de høyeste slaktevektene i landet, bare slått av Troms og Hedmark. Dette tyder på at elgkyrne blir tidlig kjønnsmodne og produserer relativt mange tvil-lingkalver. At nær 60 % av kyrne har kalv og at omtrent 40 % av kalvførende kyr ble observert med tvillinger understreker denne antagelsen. Et tydelig trekk for hele fylket er at kjønnsraten synes å være stabilisert til mellom 1,5 og 2 kyr pr. okse etter tusenårsskiftet. Dette anses som en gunstig kjønnsfordeling. Selv om situasjonen for elgbestanden i Nordland fylke for tiden er god er det viktig å holde et øye med bestandstrender etter som det er en tendens til at indikator-verdiene for bestandsutviklingen i Nordland, som i landet for øvrig, er svakt fallende. Dette gjel-der først og fremst kalverekruttering og slaktevekter, men det er på ingen måte dramatiske end-ringer. Et interessant trekk her er at i de nordvestligste kommunene (Andøy, Øksnes, Bø, Sort-land og Hadsel), hvor det er nyetablerte elgbestander, så er denne fallende trenden knapt synbar eller helt fraværende. Man antar at mangel på kvalitetsfôr, som en følge av høyt beitetrykk grun-net tette bestander, er den viktigste årsaken til redusert kondisjon hos elg. Mye tyder derfor på at de nyetablerte elgbestandene i nordvest enda ikke har beitet ned vegetasjonen så mye at grensen for næringsstress er nådd. Forvaltningsmessig anbefales det derfor å holde bestanden på dagens nivå for å se om det er bærekraftig over tid. Dette vil gi mer erfaring med effektene av dagens bestandstetthet og derved gi et bedre beslutningsgrunnlag.
hare, fjellrype, lirype, jaktstatistikk, taksering, aure, røye, bestands-tilstand, bestandstetthet, felling, sett elg, elg, hjort, bestandsindek-ser, slaktevekt, Nordland fylke, forvaltning, aure, røye | nb_NO |