Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.contributor.authorHeggberget, Tor Gravråk
dc.contributor.authorSaksgård, Randi J.
dc.contributor.authorStaldvik, Frode
dc.date.accessioned2015-05-21T08:21:01Z
dc.date.accessioned2015-05-28T10:50:26Z
dc.date.available2015-05-21T08:21:01Z
dc.date.available2015-05-28T10:50:26Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationNINA rapport. 43 p. Norsk institutt for naturforskning, 2015nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2780-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/284175
dc.description.abstractNINA gjennomførte i august 2014 fiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan på oppdrag fra NTE. Det er gjort svært få slike undersøkelser i Tunnsjøen siden den ble regulert i 1943, og ingen rapporterte undersøkelser siden 1967. I Tunnsjøflyan er det gjort enkle prøvefis-kerunder siden 2005 i forbindelse med overvåking av hvordan bestanden av ørekyt utvikler seg i vassdraget. Prøvefisket med Nordisk prøvegarn skjedde i 0-20 m dyp rundt hele sjøen, og på noen steder på dyp ned til mer enn 100 m. I fangstene i Tunnsjøen dominerte den introduserte arten ørekyt i strandsona, der også aurefangstene var gode. På dypere vann enn 10 m dominerte røye i fangstene, med maksimum fangst på 40-60 m dyp. I flytegarna var fangstene svært små, bare tre aure og fire røye, alle i 0-6 m dyp. Små fangster i flytegarna skyldes delvis at Nordisk prøve-garn, som har 2,5 m lange garnpaneler av hver maskevidde, er lite egnet for pelagisk fiske i næringsfattige innsjøer. Beregning av mengden fisk på grunnlag av garnfangstene langs bunnen tyder på at det var flere røye enn aure i Tunnsjøen. Auren i våre fangster hadde moderat vekst, mindre enn 5 cm per år gjennom det meste av leve-tida. Det var ikke noe tydelig vekstomslag hos auren, selv om fisk utgjorde en betydelig andel av mageinnholdet hos ca. 30 % av fisken. Snarere viste auren rettlinjet vekst i alle fall fram til 7 års alder. Det var også svært liten andel gytemoden fisk selv i de eldre aldersgruppene. Dette kan tyde på at et annet beskatningsmønster (større garnmaskevidder) ville kunne ført til mer stor-vokst aure i fangstene. Røyebestanden i Tunnsjøen omfatter minst tre økologiske former, i vårt materiale var dvergrøye og normalrøye viktigst, men også grårør var representert. Lengde ved alder viste stor variasjon hos røya, med gytemoden fisk mellom ca. 20 og 40 cm. På grunnlag av våre data er det ikke mulig å sette noe klart skille i veksthastighet mellom røyeformene. Gjennomsnittlig lengde ved alder viste at røye fanget dypere enn 20 m var signifikant mindre enn røye fanget på grunnere vann, dvs. det er en tendens til at dvergrøya lever dypere enn normalrøya. Vi fanget noen indi-vider av grårør på dypt vann, fra ca. 30 til 125 m. Normalrøya er den mest attraktive fisken for husholdsfisket i Tunnsjøen. Mageinnholdet hos aure og røye fra ulike habitater viste klare forskjeller mellom artene. Hos aure var overflateinsekter, bunndyr og fisk de viktigste gruppene av næringsdyr. Hos aure hadde over 70 % av fiskene tatt insekter fra vannoverflata, nesten 60 % hadde tatt bunndyr, 30 % hadde fiskerester i magen, og over 20 % hadde spist den store planktonarten Bythotrephes longimanus. Mysis hadde liten betydning som bytte for aure. Hos røye var Bythotrephes det viktigste næ-ringsdyret målt etter volum, men bare 10 % av fiskene hadde dette næringsdyret i magen. Mysis og forskjellige bunndyr var også viktig i dietten til røya; 40 % av fiskene hadde mysis i magene. Fisk utgjorde også ca. ti prosent av mageinnholdet hos de undersøkte røyene. Nord-Trøndelag, Lierne, reguleringsmagasin, ørekyt, røye, aure, etterundersøkelse, Røyrviknb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1156
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2015/1156.pdf
dc.subjectNord-Trøndelagnb_NO
dc.subjectLiernenb_NO
dc.subjectRøyrviknb_NO
dc.subjectAurenb_NO
dc.subjectRøyenb_NO
dc.subjectØrekytnb_NO
dc.subjectEtterundersøkelsenb_NO
dc.subjectReguleringsmagasinnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Tunnsjøen og Tunnsjøflyan, 2014nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-21T08:21:01Z
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400nb_NO
dc.identifier.cristin1243477
dc.relation.projectAndre: NTE Energinb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel