Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFramstad, Erik
dc.contributor.authorBjørkelo, Knut
dc.contributor.authorBakkestuen, Vegar
dc.contributor.authorMathiesen, Henrik F.
dc.contributor.authorNowell, Megan S.
dc.contributor.authorStrand, Geir-Harald
dc.contributor.authorVenter, Zander
dc.date.accessioned2021-12-16T08:12:25Z
dc.date.available2021-12-16T08:12:25Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4838-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2834619
dc.description.abstractFramstad, E., Bjørkelo, K., Bakkestuen, V., Mathiesen, H.F., Nowell, M.S., Strand, G.-H. & Venter, Z. 2021. Kart over norske hovedøkosystemer – en mulighetsstudie. NINA Rapport 2055. Norsk institutt for naturforskning. Et viktig grunnlag for økosystembasert forvaltning av norsk natur er heldekkende og omforente kart over hovedøkosystemene. Miljødirektoratet ønsker derfor å utforske mulighetene for å utvikle et slikt kart. NINA og NIBIO har i den forbindelse fått i oppdrag å utrede mulige tilnærminger. Dette omfatter å vurdere aktuelle inndelinger av økosystemtyper, eksisterende kartdata og nye teknikker. Miljødirektoratet har identifisert en rekke nasjonale og internasjonale bruksområder for et kart over hovedøkosystemer. Disse omfatter kartgrunnlag for fagsystemet for økologisk tilstand, økosystembasert forvaltning, kommunal forvaltning, grunnlag for arealanalyser og nasjonal statistikk, samt internasjonal rapportering. Det er et krav at et hovedøkosystemkart skal tilfredsstille nasjonale kartstandarder og være omforent på tvers av sektorer. Flere bruksområder krever en så detaljert tematisk inndeling og romlig presisjon at disse neppe kan dekkes ved et hovedøkosystemkart. Noen bruksområder vil kunne dekkes ved å knytte annen stedfestet miljøinformasjon, f.eks. artsforekomster, verdifulle naturområder eller områder med store karbonlagre, til hovedøkosystemkartet. Enkelte behov, f.eks. arealstatistikk, kan trolig løses mer kostnadseffektivt ved utvalgskartlegging enn ved et heldekkende hovedøkosystemkart. Det finnes ingen etablert forståelse av begrepet hovedøkosystem, men det oppfattes vanligvis som forholdsvis grove økosystemenheter med viktige fellestrekk, slik disse f.eks. er omtalt i Norges handlingsplan for naturmangfoldet (Natur for livet). Det er flere utfordringer knyttet til entydig definisjon og avgrensing av hovedøkosystemer. Disse knytter seg i hovedsak til grensedragning på tvers av økologiske gradienter, som mellom fastmark og våtmark, til grad av dekning av trær, og grader av menneskelig påvirkning. Det er særlige utfordringer knyttet til definisjoner av ulike typer av åpen fastmark og våtmark. Fjell og kyst som hovedøkosystemer kan avgrenses til fastmark eller omfatte fastmark, våtmark, snø/is og ferskvann. Det er mange ulike nasjonale og internasjonale inndelinger som kan vurderes som grunnlag for en inndeling av hovedøkosystemer. De nasjonale inndelingene er mer eller mindre sammenfallende med inndelingen brukt i Natur for livet, men kriteriene for avgrensing mellom enhetene varierer. Blant ulike internasjonale inndelinger er trolig inndelinger brukt i EU (EUNIS, CLC, ny inndeling for økosystemregnskap) og IUCNs nye Global Ecosystem Typology mest aktuelle å vurdere for inndeling av norske hovedøkosystemer. For å dekke de vanligste inndelingene av grove hovedøkosystemer kan vi definere ni klasser av hovedøkosystemer, som igjen kan deles inn på basis av plassering under/over skoggrensa eller i/utenfor en definert kystregion. Rapporten drøfter ulike karttekniske aspekter som må avklares for et hovedøkosystemkart. Formålet med hovedøkosystemkartet avgjør hvilke tilnærminger som er mest hensiktsmessige. Det er i alle tilfeller viktig å avklare den tematiske og geografiske nøyaktigheten opp mot formålene med kartet. Datagrunnlag for et hovedøkosystemkart kan dels hentes fra ulike eksisterende kartprodukter og dels ved utvikling av nye kart fra ulike typer fjernmålingsdata. Kjente norske kartprodukter som N50, FKB felles kartdatabase med arealdekke gitt ved AR5, og mer generaliserte produkter som AR50 og AR-fjell kan være aktuelle. Det finnes også europeiske eller globale fjernmålingsbaserte kartprodukter som EUs Corine Land Cover, med videreutviklingen CLC+ Backbone, Det er også mulig å utvikle egne fjernmålingsbaserte kartprodukter spesifikt tilpasset formålet for et hovedøkosystemkart, gjerne ved kombinasjon av data fra eksisterende kart, lasermåling og satellittdata. Målsettingene for hovedøkosystemkartet er avgjørende for valg av tilnærming og datagrunnlag, og hvor mye ressurser man kan bruke på å utvikle kartet. Uavhengig av tilnærming er det viktig å sørge for god kvalitetssikring og systematisk ajourhold av underliggende kartdata. Ingen etablerte kartprodukter kan brukes eller videreutvikles til et hovedøkosystemkart som tilfredsstiller alle brukerbehov. Ved supplering med en utvalgsundersøkelse for å få fram forventningsrett arealstatistikk kan imidlertid alle skisserte løsninger dekke brukerbehovene. Et hovedøkosystemkart basert på data fra fjernmåling, vil kreve grundig uttesting for å avklare muligheter for detaljert og presis tematisk og geografisk kartlegging.en_US
dc.description.abstractFramstad, E., Bjørkelo, K., Bakkestuen, V., Mathiesen, H.F., Nowell, M.S., Strand, G.-H. & Venter, Z. 2021. Map of Norwegian main ecosystems – exploration of possible solutions. NINA Report 2055. Norwegian Institute for Nature Research. An important basis for ecosystem-based management of Norwegian nature is agreed maps with full coverage of the main ecosystems. The Norwegian Environment Agency therefore wants to explore the possibilities of developing such a map. In this connection, NINA and NIBIO have been commissioned to explore possible approaches. This includes assessing current typologies for ecosystems, existing map data and new techniques. The Norwegian Environment Agency has identified several national and international needs related to a map of main ecosystems. These include maps as a basis for the assessment of ecological status, ecosystem-based management, municipal management, a basis for ecosystem extent analyses and national statistics, as well as international reporting. It is also a requirement that a main ecosystem map must satisfy national map standards and be agreed across sectors. Several needs require such a detailed thematic division and spatial precision that these can hardly be covered by a map of main ecosystems. Several needs can be met by linking other spatially explicit environmental information, e.g. species occurrences, valuable natural areas or areas with large carbon reserves, to the main ecosystem map. Some needs, e.g. ecosystem extent statistics, can probably be solved more cost-effectively by sample-based surveys than by a map of main ecosystems with full spatial coverage. There is no established understanding of the concept main ecosystem, but it is usually perceived as relatively coarse ecosystem units with important common features, such as those presented in Norway's action plan for biodiversity (Nature for life). There are several challenges associated with the unambiguous definition and delimitation of main ecosystems. These are partly related to the demarcation between units across ecological gradients, such as between non-wetlands and wetlands, the degree of tree crown cover, and the degree of human impact. There are particular challenges associated with definitions of different types of open land and wetlands. Moun-tains and coastal areas as main ecosystems can be limited to one main terrestrial ecosystem or also include wetlands, snow/ice and fresh water. There are many different national and international typologies that can be considered as a basis for a division of main ecosystems. The national typologies coincide fairly well with the division used in Nature for Life, but the criteria for delimitation between the units vary. Among various international typologies, those used in the EU (EUNIS, CLC, new typology for ecosystem accounting) and IUCN's new Global Ecosystem Typology are probably the most relevant to consider for a division of Norwegian main ecosystems. To cover the most common coarse types of main ecosystems, we can define nine classes of main ecosystems, which in turn can be divided on the basis of location below or above the forest boundary or inside or outside a defined coastal region. The report discusses various technical aspects of mapping that must be clarified for a map of main ecosystems. The purposes of such a map will determine the most appropriate approaches. In any case, it is important to clarify the thematic and geographical accuracy against the purposes of the map. The underlying data for a map of main ecosystems can be obtained partly from various existing map products and partly by developing new maps from various remote sensing data. Well-known Norwegian map products such as N50, FKB common map database with land cover given by AR5, and more generalized products such as AR50 and AR-mountains may be relevant. There are also European or global remote sensing-based map products such as the EU's Corine Land Cover, with the further developed CLC+ Backbone. It is also possible to develop proprietary remote sensing-based map products specifically adapted to the purposes of a map of main eco-systems. Critical for the choice of approach and underlying data are the objectives of the main ecosystem map and how much resources can be devoted for its development. Regardless of the approach, it is important to ensure good quality assurance and systematic updating of underlying map data. No available map products can be used for or developed into a map of main ecosystems that will satisfy all user needs. Supplementary representative sampling may provide unbiased data on land cover statistics, to satisfy all user needs when combined with maps. A map of main ecosystems based on data from remote sensing will need to undergo thorough testing to clarify the possibilities for detailed and precise thematic and geographic mapping.en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratet: M-2164 | 2021en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2055
dc.subjectHovedøkosystemen_US
dc.subjectarealdekkeen_US
dc.subjectnaturtyperen_US
dc.subjectkarten_US
dc.subjectbrukerbehoven_US
dc.subjectøkosysteminndelingen_US
dc.subjectdatagrunnlagen_US
dc.subjectMain ecosystemen_US
dc.subjectland coveren_US
dc.subjecthabitat typesen_US
dc.subjectmapsen_US
dc.subjectuser needsen_US
dc.subjectecosystem classesen_US
dc.subjectinput dataen_US
dc.titleKart over norske hovedøkosystemer – en mulighetsstudieen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber115en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel