Satellittkartlegging av vinterbeiteområder i Fæmund sijte, Sålekinna-Håmmålsfjellet og Korssjøen og Feragen-vest

Abstract

Tømmervik, H., Erlandsson, R., Arneberg, M.K., Finne, E.A. & Bjerke, J.W. 2021. Satellittkartlegging av vinterbeiteområder i Fæmund sijte, Sålekinna-Håmmålsfjellet og Korssjøen og Feragen-vest. NINA Rapport 1946. Norsk institutt for naturforskning. Fæmund sijte som er vinterbeitedistrikt for Gåebrien sijte og Saanti sijte ligger i Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde, og fikk sine nåværende grenser gjennom kongelig resolusjon av 10. juli 1894. Distriktet dekker deler av Røros, Os og Engerdal kommune. Styringsgruppa for fremtidsrettet rein- og jordbruksdrift i områder med arealkonflikter i Hedmark- og Trøndelag har engasjert NINA til å beregne tilstanden av vinterbeitene i Fæmund sijte og området mellom Os-Sømådalen-Tolga. Dette er ei oppfølging av reinbeitetakseringa utført i 1968-69. Oppdraget går ut på å benytte en kombinasjon av målinger utført i felt- og satellittbasert kartlegging for å oppnå et helhetlig bilde av beiteressursene. Disse undersøkelsene viser at i perioden 1969-2020 er andelen lavmark i Fæmund sijte målt til å være ca. 55 %, og variasjonen har vært fra 57 % i 1969, 50 % i 1988 til 56 % i 2020. Beitene er i meget god stand og det er bare noen få steder, blant annet nordvest for Korssjøen og i deler av Grådalsområdet og området øst for innsjøen Feragen der det er noen områder som er noe hardt beitet og vindslitt, og dette er i hovedsak begrenset til vindblåste rabber. De østre delene av Fæmund reinbeitedistrikt som var slitt i 1969 har kommet seg betydelig selv om det hvert år kommer inn betydelig med rein fra nabodistriktene. I 1969 utgjorde slitte lavbeiter 48 % av alle feltruter i Fæmund-øst, mens slitte lavbeiter i 2020 for hele Fæmund sijte utgjorde 10,5 % (feltobservasjoner). Gjennom det pågående prosjektet «VANWHITE» (finansiert av Norges Forskningsråd) har vi ved hjelp av maskinlæring utviklet en ny metode for direkte estimering av lavdekning og -volum basert på satellittbilder (30 m × 30 m piksler) og feltdata fra Fæmund sijte og tilgrensende områder i vest. Metoden viste seg å være pålitelig og robust, og sammenhengen mellom feltbaserte og satellittberegnete volummålinger av lav er beregnet til å være sterk og statistisk sikker (R2 = 0,61, p<0,01). Ved hjelp av den ovennevnte metoden har vi målt mer enn en fordobling av lav-biomassen fra 1969 til 2019, og den årlige produksjonen har økt fra 7 560 tonn (tilsvarende 5 400 000 fôrenheter) i 1969 til 18 639 tonn (tilsvarende 13 313 355 fôrenheter) i 2019. Dette kom-mer av at både lavdekning og lavhøyde innenfor de lavbærende vegetasjonstypene stort sett har økt suksessivt gjennom hele perioden, men noe av økningen kan komme av forbedrete metoder i volumberegning av lav sammenlignet med linjetakseringen i 1969. Vi ser også en økning (fra 18,7 % til 22,1 %) i grasrike beitetyper i samme periode. I tillegg er det kartlagt betydelige arealer med lyngbeiter, som er særlig viktig som beite for reinen vinterstid. Den biologisk optimale reinbeitekapasiteten (bæreevnen, definert som en stabil populasjonsstørrelse over tid) blir dermed meget stor. I praktisk reindrift må en ta hensyn til at kapasiteten for rein er begrenset i både vinterbeitedistriktet og de andre årtidsbeitene da forstyrrelser fra landbruk, skogbruk, vindkraftverk, infrastruktur, veier, hyttebygging og turisme reduserer reines arealbruk. En beregner dermed en praktisk optimal reinbeitekapasitet som for Fæmund sijte anslås til 16 000 rein (øvre reintall). Her har vi tatt i betraktning eventuelle negative klimaendringer i framtiden. Sålekinna-Håmmålsfjell-området har store lavbeiteressurser (årlig avling på 20 040 tonn tilsvarende 14 314 511 fôrenheter) i 2019 som egner seg meget godt til vinterbeite for et praktisk optimalt reintall på 11 000 rein. Korssjøen-Feragen-vest har mindre lavbeiteressurser per arealenhet, noe som leder til et praktisk optimalt reintall på 4 200 rein (2019), men større arealer med gras og lyng som egner seg best til bruk deler av vinteren (forvinter og vårvinter). Vi foreslår derfor at en utnyttelse av Sålekinna-Håmmålsfjell og Korssjøen-Feragen-vest sammen med Fæmund Sijte ved rotasjonsbeiting vil være med på å dempe effekten av forstyrrelser samt negative klimaendringer som dårlige beiteforhold (ising og dyp snø) for reindrifta innenfor Fæmund sijte. En slik rotasjonsbeiting vil også hindre beitekonflikter med jordbruket.

Tømmervik, H., Erlandsson, R., Arneberg, M.K., Finne, E.A. & Bjerke, J.W. 2021. Satellite based mapping of winter grazing areas in Fæmund sijte, Sålekinna-Håmmålsfjellet and Korssjøen-Feragen-vest. NINA Report 1946. Norwegian Institute for Nature Research. Fæmund sijte winter pasture area in Norway is considered to be a very abundant lichen area. The condition of the lichen dominated areas with the area of Fæmund sijte in 2020 is stable compared with the situation in 1968-69 when the pastures were monitored last time (Lyftingsmo 1974). The area of lichen ranges in Fæmund sijte is calculated to be around 55% in the period 1969-2020. It is only a few areas west of the lake Korssjøen, in Grådalen and east of the lake Feragen that is worn, and often only on small ridges. In other areas the grazing areas are in very good shape and the lichen heaths and forests are often very clean without the small layers of dwarf shrubs and dwarf birch that you may find above the lichen cover in ungrazed areas. In Fæmund sijte, in which parts of the pastures showed to be worn in 1969, conditions have now improved in both lichen cover and lichen height, in spite of some grazing in this area from neighbouring reindeer districts in Sweden and Norway. The area of worn lichen pastures in Fæmund sijte (mainly eastern part) was estimated to 48% in 1969 and 10,5% in 2020. We have through the project VANWHITE funded by the Research Council of Norway developed a new method for reindeer winter range monitoring. This method is based on machine learning which measure both the lichen cover and volume pixelwise (30 m × 30 m). This enables a more robust and easier way to monitor the status and condition of lichen cover and volume of the winter grazing areas. We chose the Røros-area including the winter grazing area of Fæmund sijte to test this method since lichen resources have been reported to be rich here. The method showed to be reliable and stable for lichen volume (R2 = 0.61; p<0.01) compared with traditional methods. We have executed ordinary field and satellite-based methods to assess and supply the new method. Using this methodology, we measured more than a doubling of the biomass of lichens in 2020 compared to 1969, and the yearly production has increased from 7 560 tons in 1969 to 18 639 tons in 2019. Hence, the winter biological carrying capacity (defined as a stable population density of reindeer per area over time) is estimated to be very large. The large increase is a result of increased coverage and height of the lichen mats during the period. We can also observe an increase of gras-dominated areas from 18.7% to 22.1% in the same period. In addition, extensive areas of dwarf shrub heaths occur which also consist of valuable grazing plants during winter. Disturbances from factors such as agriculture, forestry, wind turbines, cabin development, infrastructure, tourism and climatic change in the winter district (Fæmund sijte) and the summer grazing districts (Saante sijte and Gåebrien sijte) have larger effects in 2020 than access to good winter pastures. Hence, the practical optimal reindeer capacity is calculated to be 16 000 reindeer for Fæmund sijte for 2019. The area of Sålekinna-Håmmålsfjell has large lichen resources and a yearly production of 20 040 tons in 2019. It is a very good pasture area with a practical optimal reindeer capacity of 11 000 reindeer. The area of Korssjøen-Feragen-West has a practical optimal reindeer capacity of 4 200 reindeer in 2019, but large areas have grass and dwarf shrub dominated vegetation well adapted for grazing in parts of the winter. We recommend a rotation-based grazing of the areas Sålekinna-Håmmålsfjell and Korssjøen-Feragen-West together with Fæmund sijte. This will reduce the negative effects of disturbances and climate (heavy snowfalls and crust on snow) for the reindeer management in Fæmund sijte as well avoid conflicts with the agriculture in the area.