Inventering av varg vintern 2020-2021

Abstract

Monitoring goals and methods: Wolves in Sweden and Norway are members of a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015. Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and DNA-analyses of scats, urine and hair. Information from GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences in Norway are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important. Number of family groups and scent-marking pairs: During winter 2020-2021, 48 family groups were documented in Scandinavia; 36 within Sweden, seven across the Norwegian-Swedish border and five within Norway. 27 territorial pairs were confirmed; 21 within Sweden, one across the border and five within Norway. Population size: Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 480 (95% CI = 379-624). The Swedish sub-population was estimated to 395 wolves (95% CI = 312-513), including half of the cross-boundary wolves. The calculation includes both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population, 83-86 wolves were counted directly in the field, including half of the 52-56 cross-boundary wolves and 57-58 wolves confirmed only in Norway. Genetics: Two previously known Finnish-Russian wolves were still resident within the populations breeding range, one female in a Swedish pack and one male in a territorial pair in Norway. None of these immigrants were breeding during 2020, and the territorial pair was translocated by the Norwegian management further south in Norway. Three new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in northern Sweden. Two of the new immigrants were removed by protective hunting during autumn and winter 2020. The third Finnish-Russian male was observed in northern Sweden throughout the winter. Eleven F1 offspring from three known Finnish-Russian immigrants were documented as resident, scent-marking wolves in family groups or pairs. The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.23 (0.09 SD) this winter, a slight decrease compared to last years monitoring season (0.24 ± 0.09 SD).

Mål och metodik Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land enligt överenskommen gemensam inventeringsmetodik. Utbredning, utveckling och storlek på vargstammen dokumenteras genom kartläggning av antal vargrevir med familjegrupper, revirmarkerande par samt föryngringar under inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. Antal vargindivider i Skandinavien beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal bekräftade valpkullar (föryngringar) till antal individer (antal föryngringar multipliceras med 10). Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning, urin och hår. Information från radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet. Antal familjegrupper och revirmarkerande par Under inventeringsperioden 2020-2021 dokumenterades 48 familjegrupper i Skandinavien, varav 36 i Sverige, fem i Norge och sju gränsrevir, d.v.s belägna över den svensk-norska riksgränsen. Totalt dokumenterades 27 revirmarkerande par varav 21 i Sverige, fem i Norge och ett gränsrevir. Efter fördelning av de totalt åtta gränsreviren med hälften av varje revir till respektive land summeras för Sverige 39,5 familjegrupper och 21,5 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 8,5 familjegrupper och 5,5 revirmarkerande par. Antal föryngringar Under inventeringsperioden dokumenterades 48 föryngringar (valpkullar) av varg i Skandinavien varav 36 föryngringar i helsvenska revir, fem i helnorska revir och sju i revir som var belägna på gränsen mellan Sverige och Norge. Populationsuppskattning Med samma metod som användes förra säsongen (antal föryngringar multipliceras med 10), beräknas den skandinaviska populationen till 480 vargar (95% CI = 379-624). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 395 (95% CI = 312-513) vargar. Metoden baseras på antal dokumenterade föryngringar och inkluderar levande samt kända döda vargar under hela inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. I den norska populationen dokumenterades 83-86 vargar varav 57-58 helnorska vargar samt hälften av de 52-56 vargar som dokumenterats på båda sidor riksgränsen. Genetik Två sedan tidigare kända finsk-ryska vargar var fortsatt stationära i populationens reproduktionsområde. En tik i en familjegrupp i Sverige och en hane i ett revirmarkerande par i Norge. Ingen av dem fick valpar våren 2020, och det norska paret flyttades av förvaltningen längre söderut i Norge. Tre nya finsk-ryska vargar dokumenterades i norra Sverige, två av dem fälldes vid skyddsjakt i renskötselområdet under hösten och vintern 2020. Den tredje vargen dokumenterades vid några olika tillfällen i Norrbottens län under vintern. Därtill påvisades 11 F1:or, efter tre kända finsk-ryska vargar, som revirhävdande djur i revirmarkerande par eller familjegrupper. Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,23 (±0,09 SD) för vinterns familjegrupper, vilket är en svag minskning jämfört med förra säsongen (0,24 ±0,09 SD).

Mål og metoder: Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2020-2021 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10). Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten. Antall familiegrupper og revirmarkerende par: I registreringsperioden 2020-2021 (1. oktober-31. mars) ble totalt 48 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 36 i Sverige, fem i Norge og sju med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt 27 revirmarkerende par ble påvist, hvorav 21 ble funnet i Sverige, ett på tvers av riksgrensen og fem i Norge. Etter fordeling av de totalt åtte grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 39,5 familiegrupper og 21,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 8,5 familiegrupper og 5,5 revirmarkerende par av ulv. Antall ynglinger For 2020 ble det dokumentert 48 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 36 valpekull i helsvenske revir, sju i helnorske revir og fem i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Bestandsstørrelse: Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2020-2021 beregnet en bestand på 480 (95% CI = 379-624) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 395 (95% CI = 312-513). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 83-86 ulver, hvorav 57-58 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 52-56 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen. Genetikk: To tidligere kjente finsk-russiske ulver var fortsatt stasjonære i bestandens reproduksjonsområde, en tispe i en familiegruppe i Sverige og en hann i et revirmarkerende par i Norge. Ingen av dem fikk valper våren 2020, og paret ble av forvaltningen bedøvet og flyttet lengre sørover i Norge. I tillegg ble det dokumentert tre nye finsk-russiske ulver i Nord-Sverige. To av dem ble avlivet ved skadefelling i tamreinområdet på høsten og vinteren 2020, mens den tredje immigranten ble flere ganger utover vinteren påvist i Norrbottens län. 11 eldre F1-avkom etter tre tidligere kjente finsk-russiske ulver ble påvist som revirhevdende dyr i revirmarkerende par eller familiegrupper. Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,23 (± 0,09 SD) for vinterens familiegrupper, en svak reduksjon i forhold til i fjor (0,24 ± 0,09 SD).