Show simple item record

dc.contributor.authorNygaard, Per Holm
dc.contributor.authorOlsen, Siri Lie
dc.date.accessioned2021-05-20T08:48:14Z
dc.date.available2021-05-20T08:48:14Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4781-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2755799
dc.description.abstractNygaard, P.H. & Olsen, S.L. 2021. Økologisk og skogbruksmessig betydning av utenlandske bartreslag i Norge. Oppdatert kunnskap etter 2018. NINA Rapport 2003. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede organismer en av de største truslene mot naturmangfoldet på global skala, og Norge jobber for å hindre spredning av fremmede organismer. Samtidig er flere utenlandske treslag plantet ut de siste 300 år med tanke på skogproduksjon. Både planting av utenlandske treslag og kontroll av spredning har siden 2012 vært regulert i «forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål», og Norge er blant de landene i Europa med strengest regulering av bruk av utenlandske treslag. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide et utkast til høringsnotat om regulering av bruk av utenlandske treslag. Denne rapporten besvarer faglige spørsmål fra direktoratene og bidrar med oppdatert kunnskap om bruk av utvalgte utenlandske bartreslag i Norge. Spredning av utenlandske treslag er registrert i en lang rekke naturtyper. Etableringen av småplanter avtar med økende avstand til kanten av eksisterende plantefelt, og tilplantet areal er derfor avgjørende for omfanget av spredning. Spredningen kan også stedvis være betydelig fra andre plantinger med utenlandske treslag, for eksempel alléer. Det er behov for mer forskning på økologiske effekter av utenlandske treslag, men eksisterende norske studier viser at slike treslag har en hovedsakelig negativ effekt på artsrikdom og mengde av karplanter og kryptogamer. Studier fra andre land viser derimot at effektene kan variere fra negative til positive avhengig av artsgruppe og skala for undersøkelsene i tid og rom. Det finnes flere forskjellige estimater på areal med utenlandske treslag i Norge basert på ulikt datagrunnlag og ulik metodikk. Det mest nøyaktige estimatet per i dag er trolig Landsskogstakseringens nyeste arealanslag på 1718 km2. Dette tallet representerer summen av produksjonsareal og spredningsareal for utenlandske treslag, men manglende registrering av småplanter underestimerer trolig spredningsarealet noe. For produksjonsarealet vil avvirkning bestemme arealutviklingen for utenlandske treslag, mens arealet med spredning trolig vil øke over tid med mindre tiltak settes i verk. Ved iverksetting av koordinerte tiltak mot spredning av utenlandske treslag anbefaler vi at følgende områder prioriteres: arealer i og i nærheten av verneområder, utvalgte naturtyper og trua naturtyper, og deretter spredning på andre arealer. Videre anbefaler vi at planting av utenlandske treslag unngås i områder der slike treslag ikke er plantet tidligere og på steder med særlig stor spredningsfare, for eksempel i landskap dominert av naturtyper som er særlig utsatt for etablering. Treslagsskifte til innenlandske treslag bør vurderes. Skogøkonomisk sett er behovet for fortsatt bruk av utenlandske treslag størst på dagens produksjonsareal, med sitka-/lutzgran i ytre og midtre kyststrøk og vrifuru på problemarealer i Innlandet. Utenlandske treslag bidrar med store samfunnsverdier på samme måte som stedegne treslag, og vi har gjort overordnede kostnadsanslag for verdien av bruk av utenlandske treslag knyttet til skogbrukssektoren i tre ulike scenarier: «business as usual», «utfasing» og «fortsatt bruk med økt aktivitet». Estimert verdi av de ulike alternativene er henholdsvis 176 millioner kr/år, -462 millioner kr/år og 905 millioner kr/år. Dette inkluderer imidlertid ikke verdien av andre økosystemtjenester som karbonbinding og naturmangfold. Et totalforbud mot bruk av utenlandske treslag vil ha store konsekvenser for skogbruket, spesielt i kyststrøkene. Samtidig skal Norge sørge for å, så langt som mulig, stanse spredningen av fremmede organismer, og tiltak mot utenlandske treslag medfører store kostnader. Det betyr at uavhengig av spørsmålet om fortsatt bruk av utenlandske treslag til skogbruksformål, vil det framover være store kostnader knyttet til tiltak mot spredning av slike treslag.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2003
dc.subjectNaturmangfolden_US
dc.subjectforvaltningen_US
dc.subjectkostnadsberegningen_US
dc.subjectlerken_US
dc.subjectlutzgranen_US
dc.subjectsitkagranen_US
dc.subjectspredningen_US
dc.subjectskogbruken_US
dc.subjectutenlandske treslagen_US
dc.subjectvrifuruen_US
dc.subjectøkologiske effekteren_US
dc.subjectBiodiversityen_US
dc.subjectmanagementen_US
dc.subjectcost estimationen_US
dc.subjectLarix sp.en_US
dc.subjectPicea ×lutziien_US
dc.subjectPicea sitchensisen_US
dc.subjectdispersalen_US
dc.subjectforestryen_US
dc.subjectalien tree speciesen_US
dc.subjectPinus contortaen_US
dc.subjectecological effectsen_US
dc.titleØkologisk og skogbruksmessig betydning av utenlandske bartreslag i Norge. Oppdatert kunnskap etter 2018en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber41en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record