| dc.description.abstract | Bergan, M. A., Kyrkjeeide, M. O., Mehlhoop, A. C. & Gjershaug, J. O. 2021. Undersøkelser av biologisk mangfold i Hofstadelva, Stjørdal, etter sikringstiltak og restaurering – Sluttrapport fra perioden 2016-2019 - NINA Rapport 1804. Norsk institutt for naturforskning.
Denne sluttrapporten presenterer resultater og vurderinger fra biologiske mangfoldundersøkelser utført i årene 2017, 2018 (kun fisk) og 2019 i Hofstadelva. Resultater, vurderinger og erfaringer fra første overvåkingsår i 2016 er allerede publisert i en NINA-rapport i 2017, men data fra 2016 er med i denne rapporten i tillegg. Undersøkelsene er konsentrert til deltemaene bunndyr, fisk, fugl og planteliv, og er knyttet til gjennomførte ras- og erosjonssikringstiltak i og ved vassdraget i løpet av årene 2014/15. Resultatene fra undersøkelsesperioden er sammenlignet med resultater fra en før-undersøkelse i 2011, før sikringstiltaket, innenfor hvert deltema.
Deltema Bunndyr
Resultatene i perioden 2016-2019 viser at bunndyrfaunaen har rekolonisert i tiltaksområdet av Hofstadelva i løpet av denne tiden. Reetableringen skjedde relativt hurtig. I løpet av det/de første år(ene) etter tiltaket var de vanligste bunndyrgruppene og artene reetablert i antall og mangfold. Bunndyr har hovedsakelig reetablert gjennom naturlig drift fra «artsbanker» ovenfor restaurert strekning, og funnet egnede levesteder som følge av naturhermende restaurering. Sannsynligvis har bunndyrfaunaen i Hofstadelva også rekolonisert gjennom nedstrøms og oppstrøms sverming og egglegging av voksne insekter, og ved at bunndyr beveger seg oppstrøms langs elvebunnen. Sistnevnte har skjedd både fra artsbanker i Gråelva og fra Hofstadelva ovenfor tiltaksstrekningen. Resultatene viser en klar tendens til økt bunndyrproduksjon og økt biologisk mangfold av døgn-, stein, og vårfluer i tiltaksområdet av Hofstadelva etter tiltaket sammenlignet med før. Med unntak av en art vårflue, påvises i større eller mindre grad alle nøkkelarter av døgn-, stein- og vårfluer som ble registrert og framhevet i før-undersøkelsen i Hofstadelva. Nøkkelarter med spesielle habitat- eller livsykluskrav, som døgnflua Ephemera danica, steinflua Isoperla difformis og arter av husbyggende vårfluer i familien Limnephilidae, synes reetablert. Andre bunndyrgrup-per, som for eksempel elvebiller og klobiller, er ikke fullstendig reetablert i tiltaksområdet. Årsaken til variasjonen i reetablering av bunndyr er trolig at enkelte bunndyrgrupper bruker lengre tid enn andre på denne prosessen, noe som kan knyttes til at de naturlig er mindre forekommende i nedstrøms drift, har spesielle habitatkrav og/eller krav til velutviklet kantvegetasjon, samt andre ukjente aspekter knyttet til livshistoriestrategi/-syklus hos disse artene eller gruppene. Siden elveløpet er naturhermende restaurert, og har fått tilbake alle vesentlige, opprinnelige vassdragskvaliteter etter tiltaket, vil reetableringen etter hvert sannsynligvis skje for alle bunndyrartene som var tilstede i Hofstadelva før erosjonssikringen. Tidsaspektet avhenger av tiden det vil ta for etablering av god og velutviklet kantvegetasjon, samt at elveløpet har stabilisert seg og fått tilført naturlige steinstørrelser/-grus som fortsatt er i underskudd. Naturlige hydromorfologiske proses-ser som flom, isgang og erosjon vil derfor virke gunstig på reetableringsprosessen i restaurert strekning over tid. Dette er prosesser som tar lengre tid enn den fire-årsperioden vi har under-søkt etter tiltaket. Samtidig har Hofstadelva utfordringer knyttet til påvirkning fra landbruk og husdyrhold, som kan gi eutrofieringseffekter i restaurert strekning, gjennom næringsaltanrikning, organisk belastning og partikkelforurensning, som over tid gir økt nedslamming. Dette er faktorer som har negativ innvirkning på restaureringstiltaket.
Deltema Fisk - ungfisk av laks og ørret
Ungfistellingene i Hofstadelva gjennom perioden 2016 -2019 viser samlet sett en positiv utvikling for ungfiskbestanden i vassdraget, spesielt knyttet til tiltaksområdet i elva, som også er det området undersøkelsen ønsket å belyse. Responsen etter tiltak kom raskt, og allerede første år var tettheter av årsyngel av laks og ørret på et høyt nivå, langt over tetthetene vi har å sammenligne med før tiltaket. Tetthetene av ungfisk på restaurert strekning varierer samlet sett gjennom perioden 2016-2019, men ligger i øvre sjikt for hele Hofstadelva i undersøkelsesperioden, også sammenlignet med andre lignende vassdrag i området og regionen. Ørret har vært dominerende art i ungfiskbestanden i perioden 2016-2019 sett under ett, men det var en tendens til at andelen laksunger økte i løpet av undersøkelsesårene.
Et elveparti i Gråelva like ved samløp med Hofstadelva er også undersøkt i for ungfisk av laks og ørret i perioden 2016-2019. Utviklingen i ungfisktetthetene på dette partiet viser variasjon gjennom årene 2016-2019, men med en kraftig økning i årsyngel og ungfisk av både laks og ørret mot slutten av undersøkelsesperioden. Vi knytter denne positive trenden i ungfiskbestanden i Gråelva til effekter av vellykket restaurering av Hofstadelva. Økt ungfiskproduksjon i tiltaksområdet i Hofstadelva fører til økt nedslipp og utvandring av årsyngel og eldre ungfisk av både laks og ørret fra Hofstadelva og ut i Gråelva. Dette kan indikere at ungfisktettheten enkelte år i Hofstadelva er høy og nær bæreevnen til vassdraget, slik at overtallig ungfisk vandrer ut i Gråelva, der ungfisken finner egnede levesteder og ledige habitater.
Årsaken til en såvidt rask reetablering av sjøvandrende laksefisk kan først og fremst knyttes til at Hofstadelva hadde livskraftige gytefiskbestander av sjøørret og laks før tiltaket, samtidig som restaureringen har vært vellykket, med stor grad av naturherming. Vandringsveien fra Gråelva til Hofstadelva har blitt vesentlig lettere gjennom endringer i en kulvert under traktorvei, og det er utført vellykket reetablering av egnede gyte- og oppvekstvilkår i tiltaksområdet. Graden av måloppnåelse knyttes direkte til at faglige råd og innspill som ble gitt i forundersøkelsene er etterfulgt, og at restaureringsarbeidet synes å være utført på en særdeles vellykket måte.
Det ferdig restaurerte elveløpet har svært naturlik utforming. Det er anvendt egnet substrat (na-turlig elvestein) for gyting langs hele gradienten i tiltaksområdet. Videre følger elveløpet i tiltaksområdet naturlig vannvei, og er utformet svært naturlikt, med god fordeling av kulper, dypområder og strykstrekninger. I tillegg til at det er anvendt naturlig, stedegen storstein, er det lagt ut og forankret en stor andel stedegne røtter, trestammer og annet dødt trevirke for å gi variasjon i elveløpet. Dette er naturhermende tiltak som har gitt optimal skjulkapasitet og svært gode opp-vekstvilkår for ungfisk på restaurert strekning.
Gytefiskregistreringer har ikke vært en del av undersøkelsene i perioden, men kvalitative regi-streringer av gytegroper og observasjoner av gytefisk er likevel gjort i forbindelse med bunndyr-innsamlingen senhøsten hvert år. Restaurert strekning har hatt vellykket gyting i stort omfang allerede fra første høst etter avsluttet anleggsarbeid, og det er observert mange gytegroper i tiltaksområdet hvert år i perioden 2016-2019. Siste år (2019) var det stor gyteaktivitet og mye gytefisk av sjøørret i tiltaksområdet av Hofstadelva. Ut fra en visuell bedømming var omtrent alle egnede gyteområder i tiltaksområdet tatt i bruk til gyting. Denne informasjonen, samt resultatene fra ungfisktellingene, viser at hele det restaurerte tiltaksområdet av Hofstadelva har blitt et fore-trukket gyteområde for laks og sjøørret, slik status også var før tiltaket.
For både bunndyr og laksefisk er det avdekket flere risikofaktorer som kan redusere mulighetene for å oppnå et optimalt resultat over tid for vassdraget. Hovedpunktene her er erosjonsproblematikk langs og nært elvebredden som følge av kvegtråkk, som kan få konsekvenser for reetablering av en fungerende kantvegetasjon, og gir kraftig økt partikkelforurensning, nedslamming og begroingsproblematikk i elva (eutrofieringseffekter). Samlet belastning øker som følge av intensivt drevet landbruk nær elva, og økt tilførsel av næringssalter og organisk belastning utgjør dermed en økt risiko for vannmiljøtilstanden. Selv om en veikrysning ble utbedret høsten 2016, er det fortsatt identifisert risiko for oppvandringsproblemer for sjøvandrende laksefisk ved ytterligere en veikrysning i nedre del før samløp med Gråelva. To underdimensjonerte rør i elveløpet gir økt fare for gjentetting av røtter og trevirke, som erfaringsmessig kan løsne etter restaureringen. Dersom dette punktet ikke ettersees og ryddes med jevne mellomrom i årene som kommer, kan kulvertene tettes og skape problemer for gytefiskoppgang fra Gråelva. Optimalt sett bør kulvertene byttes til en løsning med bevart elvebunn, med bredde som ikke avviker fra naturlig elvebredde for Hofstadelva.
Deltema Planteliv
Formålet med undersøkelsene av vegetasjonen langs Hofstadelva var å dokumentere etablering av planter i tiltaksområdet. Arter og vegetasjonsdekning ble registrert i segmenter langs elva over tre feltsesonger, for å fange opp artsmangfold og endring i vegetasjonen over tid. Resultatene viser at dekningen av karplanter har økt kraftig fra 2016 til 2019. Vegetasjonsdekning og artsmangfold er generelt høyere der det ble lagt ut toppmasser sammenlignet med der det var mye leire. Utsetting av vegetasjonstuer med gråor ser ut til å være et godt tiltak. Det ble registrert fire arter i kategorien svært høy risiko (SE) på fremmedartslista langs elva i 2016 og 2017, mens det ble registrert tre arter i 2019. Den sjeldne arten oremose ble gjenfunnet i 2019 på tidligere funnsted oppstrøms tiltaket.
Deltema Fugl
En viktig del av undersøkelsen var å sammenligne resultatene våre i årene 2016, 2017 og 2019 med resultatene som framkom i før-undersøkelsen i 2010/-11, for å belyse effektene av erosjons- og rassikring på fuglefaunaen langs Hofstadelva. Det ble benyttet samme studieområde og takseringsmetodikk i de to studiene. Resultatene viste at fugletettheten langs tiltaksområdet i Hofstadelva var lav sammenlignet med det som normalt er registrert i velutviklete kantskoger av gråor med tilgrensende dyrkamark. I snitt er det registrert en tetthet på 3626 territorier, og opptil hele 4440 territorier omregnet til per km² i slike skoger (Thingstad 1984). Best sammenlignbart er et taksert felt ved Stjørdalselva, der det i 1968 ble registrert en tetthet på 2307 terr./km² (Moksnes 1974). I gråorskog ved Gaula ble det påvist ekstreme tettheter i størrelsesorden 4000 terr./km² (Sæther 1980). Disse feltene hadde imidlertid en utstrekning på bare 0,035 km², og var følgelig utsatt for store kantpåvirkninger og store utslag av de vurderte individuelle avgrensning-ene av territorier (Thingstad 2011). Vi hadde forventet å finne et lavere antall territorier i tiltaks-området sammenlignet med 2011, da det var fjernet en god del oreskog langs elva. Dette var ikke tilfelle. Dette må enten skyldes at territoriene ble pakket tettere sammen, eller at det gjenspeiler ulik faglig vurdering fra observatørene som foretok takseringene i 2011 sammenlignet med observatøren i 2016, 2017 og 2019. Det er ikke å komme bort fra at det er en stor grad av subjektivitet i vurderingen av om en syngende fugl, som ikke blir sett i tett skog, sitter innenfor eller rett utenfor takseringsfeltet. Uansett er resultatene så like mellom de ulike årene at det ligger innenfor det som kan regnes som naturlig mellomårsvariasjon i fuglebestandene. Resultatene fra vår undersøkelse sammenlignet med de funn som ble gjort i før-undersøkelsen indikerer at sikringsarbeidet av Hofstadelva ikke har hatt noen merkbare negative effekter på fuglelivet i området. | en_US |
